I TU skriver Heggelund: Flere journalister som skrev om prisutdelingen etter Mobilgallaen var inhabile. Ingen av dem skriver om sin egen dobbeltrolle som jurymedlemmer for Mobilgallaen. Får nettavisleserne da det hele og objektive bildet?
Heggelund fyrer deretter av følgende grovt tendensiøse spørsmål: ”Når skal enkelte nettaviser og journalister skjønne at de ikke bare lever av annonsekroner, men også av journalistisk etterrettelighet, troverdighet og habilitet? ”
Heggelund tar utgangspunkt i at journalistene har skrevet referatsaker fra et arrangement de selv har hatt en aktiv rolle i, uten samtidig å gjøre dette klart for leseren. Heggelund linker også inn til disse artiklene. Bruken av lenker er bra, for om noen følger disse vil de snart oppdage at journalistene som her beskyldes å være innhabile ikke har foretatt noen redaksjonell vurdering verken av mobilgallaen som produkt, eller arrangementet sett under ett.
Det er legalt å spørre om journalistene her har fulgt de etiske retningslinjene i Vær Varsom-plakaten. Vi mener at de har sitt på det tørre, mens Heggelund åpenbart er kommet til motsatt konklusjon. Han viser til Vær Varsomplakatens punkt 2.3, som sier journalister ikke må ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. Men hvilken interessekonflikt viser han til?
Mener han at resultatlisten ville sett annerledes ut om journalistene som refererte dem ikke hadde hatt noen befatning med arrangementet?
Jeg regner med at Heggelund, som åpenbart er bevandret i pressens etiske retningslinjer, i øyeblikkets opphisselse bare glemte paragraf 4.14.
Når Heggelund på trykk navngir tre profilerte teknologijournalister og fremstiller det som om disse tenker annonsekroner fremfor etterrettelighet, troverdighet og habilitet, så er dette svært alvorlig. Jeg vil derfor vite om redaktøren i TU stiller seg bak disse påstandene.
For oss som jobber med Mobilgallaen oppleves Heggelunds artikkel som en ren hevn fordi han ikke fikk gratisbillett til arrangementet (noe han ”glemmer” å nevne i sin artikkel). Dette føyer seg inn i et mønster vi har sett, der Heggelund søker å oppnå personlige fordeler ved komme med trusler eller bruke grov kjeft.
Dersom Heggelunds mål er å heve den etiske standarden i norsk presse behøver han på ingen måte å gå over bekken etter vann.
Espen Irwing Swang
Fagredaktør, Mobilen.no
