8. til 12. juni i år var Petroleumstilsynet (Ptil) på tilsyn på Heimdal-plattformen i Nordsjøen, som opereres av Statoil.
Plattformen er knutepunkt for prosessering og distribusjon av gass. En eventuell lekkasje kan føre til at det dannes en gassky. Da er det viktig at det ikke er tennkilder i nærheten. Men nettopp dette har ikke Statoil hatt nok kontroll på, går det fram av Ptils rapport fra tilsynet.
Les også: Skal hindre koffert-eksplosjoner i fly med gigantiske sekker
Kunne eksplodert
Dieselmotorene på offshorekranene hadde nemlig eksoskanaler uten kjøling.
«Dette kan være en mulig tennkilde. Dieselmotorene er ikke utstyrt med noen form for kjøling av manifold og turbo. Overflatetemperaturene på disse enhetene vil kunne stige etter stans av motor, og temperaturene vil kunne bli høye», skriver Petroleumstilsynet i sin rapport etter tilsynet.
– Her kunne det blitt eksplosjon?
– Ja, dersom det hadde vært en gasslekkasje, sier pressekontakt Eileen O'Connell Brundtland i Petroleumstilsynet til Teknisk Ukeblad.
– Hvor stor var faren for eksplosjon?
– Det er ikke mulig å tallfeste noen risiko. Men det er klart at det er et avvik som er veldig viktig å rette opp. For hvis det skulle komme en gasslekkasje, har man en tent kilde der, sier Bruntland.
Les også:
Kjemisk eksponering
Eksplosjonsfaren utgjør ifølge Ptil et avvik, altså et brudd på regelverket. De som driver på sokkelen skal nemlig så langt som mulig foreta kartlegging og sett i verk tiltak for å redusere faren for antennelse.
Men Ptil avdekket i sitt tilsyn ytterligere fire avvik. For Statoil har ifølge tilsynet heller ikke i tilstrekkelig grad sikret at personell på Heimdal ikke utsettes for helseskadelig kjemisk eksponering.
Det er nemlig kjemisk avdamping fra ventilasjonsrør på toppdekket. Dampen fra MEG-anlegget (Monotylenglykol) inneholder benzen som er klassifisert som kreftfremkallende.
Det ble gjennomført målinger av benzen i desember i fjor med vindforhold som trolig ga høy utlufting.
«En av målingene indikerer at det kan være konsentrasjoner av benzen som under andre betingelser overskrider grenseverdien», skriver Ptil i sin rapport.
Informasjon til arbeiderne som kan være eksponert for benzen om faren for slik eksponering ser ifølge Ptil også ut til å ha vært uklar.
Statoil kunne ikke vise til at opplysninger om mulig benzeneksponering var formidlet til entreprenøransattes bedrifthelsetjeneste. Den personlige HMS-håndboken på Heimdal omhandler heller ikke problemstillinger knyttet til kjemisk eksponering.
Les også: Vurderte ikke kollisjonsfaren for isfjell i omstridt Barents-brønn
–Manglende risikovurdering
Et tredje avvik Ptil har avdekket er manglende risikovurdering i forbindelse med løfteoperasjoner av borerør til og fra matebord ved hjelp av en offshorekran.
Løfteoperasjon med bruk av offshorekranen foregår ifølge Ptil i blindsone og med bruk av styretau for å styre lasten. Dekksoperatør som styrer lasten må ofte gå over borerør, men det er ikke tilrettelagt for manuell håndtering av borerør på matebord. Det var heller ikke kjent for kranfører at det foreligger en sjekkliste for løfteoperasjoner av borerør mellom rørdekk og matebord til boreanlegget, påpeker tilsynet.
I tillegg får Statoil et avvik for manglende avklaring av oppgaver og kompetanse.
Les også:
Uavklarte roller
Den ansvarlige skal sikre at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Men i intervjuer fremkom det manglende avklaringer med hensyn til roller, oppgaver og kompetansekrav, skriver Ptil.
Det fremkom dessuten at enkelte ledere ikke har formell opplæring innen arbeidsmiljø.
Det virket ifølge Ptil også å være uklart hvem som er operasjonelt ansvarlig når en bruker offshorekranen med lasthåndtering mot midlertidig modulær rigg (MDR).
Vedlikehold nedprioriteres offshore: Vedlikehold nedprioriteres offshore: – De pisser i buksa for å holde varmen
–Mangelfull kompetanse
Et femte brudd på regelverket var ifølge Ptil mangelfull kompetanse for inspeksjon av ståltau. Det kunne ikke dokumenteres kompetanse og nødvendig opplæring for dette.
«Ståltau for bom og heis på offshorekran har ikke redundans og en svikt vil føre til fallende bom og/eller last», påpeker Ptil.
Det ble i tillegg påpekt flere forbedringspunkter når det gjelder tekniske mangler på offshorekraner. Det var både lekk oljekjøler, manglende beskyttelse av bolter og rustne ståltau.
Det var også omfattet omfattende korrosjon på lastedekket på kjellerdekk som Statoil burde sjekket, og dårlig arbeid med reduksjon av støyeksponering.
– Hva synes dere om at det var såpass mange avvik?
– Alle avvik fra regelverket er alvorlig og må lukkes. Men det er ikke antall avvik som betyr noe. Man må se på hva avvikene både enkeltvis og samlet har å si for risikoen. I dette tilfellet er de fleste avvikene allerede rettet opp. Vi har ikke gitt noe varsel om pålegg, og heller ikke stanset produksjonen. Så det er ingen stor dramatikk i at det er en lang liste, sier Bruntland.
Vil gjøre tiltak
Statoil tar funnene på alvor.
– For oss har det vært viktig å gjøre de tiltakene som er nødvendige med bakgrunn i den informasjonen Ptil har funnet under sitt tilsyn. Vi har tatt inspeksjonsresultatet på alvor og er opptatt av å ha de tiltakene som plass som myndighetene krever, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Les også: Derfor må mobilene bo på hotell
