Mandag kunne man lese at den fjerde av de fem store kontraktene i forbindelse med utbyggingen av Follobanen er signert.
Kontrakten, som har en verdi på mer enn to milliarder kroner, gikk til det italienske selskapet Società Italiana per Condotte d’Acqua. Den lar selskapet føre nye jernbanespor inn til Oslo S.
Flere titalls millioner
Med denne kontrakten har kontrakter til mer enn 15 milliarder kroner gått til utenlandske selskaper.
– Vi må jo ta til etterretning at norske selskaper ikke har levert gode nok tilbud, men synes det er trist at alle kontraktene gikk ut av landet, sier Pål P. Syse, kommunikasjonssjef i Skanska.
Skanska ga selv tilbud til to av de fire kontraktene, og la både arbeid og penger i utarbeidelsen av dem.
– Vi har gitt tilbud på to kontrakter, den største TBM-kontrakten og denne siste på Oslo S. Vi har brukt flere titalls millioner på å regne på begge jobbene, så det står ikke på interessen fra norske aktører, sier Syse.
Ulike tilbud
Skanska var ikke alene. Flere norske aktører ble prekvalifisert til de store kontraktene, men ingen vant igjennom. Hva årsaken til dette er, er usikker, også bant Jernbaneverkets ledelse.
– Det er det som er tusenkroners spørsmålet. Da vi startet med planleggingen av Follobanen var jo målet å også tiltrekke oss internasjonale aktører, men ut fra både kapasitet og kompetanse hadde vi regnet med å se mer til de norske aktørene, sier Erik Smith, prosjektdirektør på Follobanen.
Han mener det kan være flere årsaker til at situasjonen har blitt som den har blitt.
– Om du går i dybden på tilbudene kan det virke som om de utenlandske aktørene har et bedre gjennomarbeidet tilbud, og har brukt mere ressurser på å gjøre planleggingsarbeidet selv. Noe som vises i at de planlegger sikrere og dermed kan gi et bedre tilbud, sier han.
- Se oversikt: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge
Overasket over resultatet
En annen potensiell årsak, kan ifølge Smith være entrepriseformen. For selv om totalentrepriser er en vanlig entrepriseform i bygg-Norge, er det ikke det på anleggssiden.
– Med totalentrepriser overfører man prosjekteringsansvaret til entreprenøren. Det er jo en tilleggsrisiko som utenlandske aktører er mer vant til når de bygger infrastruktur, så det er kanskje derfor de priser den lavere enn de norske aktørene uten samme erfaring gjør, sier Smith.
Han trodde på et tidspunkt at alle de fire kontraktene ville gå til norske aktører.
– I tre av fire kontrakter har norske aktører prøvd seg, men om man ser på hele bildet har de utenlandske kommet med de beste tilbudene alt i alt, sier han.
Og viser til at pris har stått for mellom 60 og 80 prosent av helhetsvurderingen, mens resten har gått på gjennomføringsevne.
- 6,2MW og 71 kraftige kuttere: Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt
Hadde muligheten
I to av kontraktene som er delt ut har kontraktssummen vært tilnærmet lik Jernbaneverkets estimater. Mens den i én kontrakt har blitt høyere enn estimatene, og en lavere.
– På de to like, og den som ligger over estimatene våre, hadde norske aktører helt fint hatt muligheten til å konkurrere, sier Smith.
I likhet med Skanska leverte AF Gruppen inn tilbud på to av kontraktene. Arild Moe, konserndirektør for anlegg i AF Gruppen, synes det er synd de tapte begge to.
– Vi liker jo ikke å tape kontrakter. Men vi må akseptere at vi av og til kanskje ikke har vært flinke nok i våre vurderinger, sier han.
- Mener Barcode har skylda: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S
Ikke bekymret
Til tross for tapene er ikke Moe bekymret for fremtiden.
– Denne gangen har kanskje de utenlandske aktørene vært flinkere enn oss til å vurdere risiko. Men vi har gjort våre vurderinger, og er trofaste mot dem. Vi er ikke bekymret for fremtiden og fremtidige kontrakter, sier han.
Moe avviser at kontraktsformen og størrelsen på kontraktene har hatt noe å si for fraværet av norske aktører.
– De størrelsene vi opererte på her er noe vi har blitt vant til, vi kan fint konkurrere på prosjektstørrelser som på Follobanen og større enn det, sier han.
