Det er gått over et år siden fregatten «Helge Ingstad» forliste, og nær to måneder siden havarikommisjonen la frem hoveddelen av sin endelige rapport. Men politiet kan ennå ikke si noe om når de kommer i havn med etterforskningen etter ulykken.
Påtaleansvarlig politiadvokat Ole Bjørn Mevatne sier det gjenstår noen få intervjuer og undersøkelser før etterforskningen er ferdig.
– Politiet utarbeider forslag til statsadvokatens innstilling, men nå ønsker også Riksadvokaten å ta en kikk på saken, sier Mevatne til TU mandag.
Foretaksstraff
– Sjøfartsdirektoratet og krigsadvokaten skal også høres. Dermed skal en stor bunke saksdokumenter gjennomgås av en lang rekke folk, og det gjør det vanskelig å si når saken er klar for en påtalemessig beslutning, sier han.
Mevatne bekrefter at politiet vurderer foretaksstraff mot Kystverket og Forsvaret etter forliset. Det var VG som først omtalte dette.
Dette kan være et alternativ til å tiltale de ansatte. Straffen som vurderes er knyttet til opplæring, risikovurderinger, rutiner og drift som kunne ha forhindret ulykken i Hjeltefjorden. Det vil i så fall være snakk om en bot.
Til VG har Mevatne uttalt at det også kan bli aktuelt med foretaksstraff for det greske rederiet som eier Sola TS - tankskipet som kolliderte med KNM Helge Ingstad.
– Foretaksstraff er ikke utelukket, men det er litt mer diffust der, sier politiadvokaten, ifølge avisen.
De mistenkte
Mevatne bekrefter overfor TU at tre personer fremdeles har status som mistenkt.
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene nærmest fra første stund. Reglene som kan ha blitt brutt går blant annet ut på om skipet lå riktig i farvannet og ga riktig signal til KNM Helge Ingstad som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen fant sted.
Personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for grov uforstand i tjenesten.
På årsdagen for ulykken, 8. november 2019, la havarikommisjonen frem første del av sin endelige rapport. Både i havarikommisjonens rapport og Sjøforsvarets egen gransking konkluderer de med at kollisjonen skyldes en serie av hendelser og dårlige valg - ingen enkelthendelse kan ta den fulle og hele skylden.
Havarikommisjonen etter dødsulykke: – Et gjentakende sikkerhetsproblem
Hovedfunn: Fordeler skyld
Her er hovedfunnene i rapporten fra havarikommisjonen:
- Organisering på Broen: Mannskapet på broen hadde mindre erfaring enn vanlig, fordi de hadde blitt klarert raskere til å jobbe på fregatten. Dette bidro til at de oppdaget for sent at Sola TS var et fartøy på kollisjonskurs, og ikke et stasjonært objekt slik de først trodde.
- Dekksbelysning på tankskipet: Det var vanskelig for mannskapet på KNM Helge Ingstad å identifisere Sola TS som et fartøy fordi det var vanskelig å se tankskipets navigasjonslanterner og signallampe, siden tankskipet hadde tent dekksbelysning.
- Kystverkets trafikkovervåkning: Kystverket hadde ikke gjort nok for å sikre tilstrekkelig trafikkovervåking. Manglende overvåking gjorde at trafikklederen ved Fedje sjøtrafikksentral ikke hadde god nok situasjonsforståelse og oversikt over sitt virkeområde.
- Passiv AIS: KNM Helge Ingstad hadde skrudd av AIS-senderen sin, som identifiserer skipet. Havarikommisjonen skriver: «Det var en utfordring for sjøsikkerheten at Sjøforsvaret kunne operere med AIS i passiv modus uten kompenserende sikkerhetstiltak i et trafikksystem der de andre aktørene i stor grad forholdt seg til AIS som primær kilde til informasjon».
Trikken kjører som normalt i dag
