Tilstanden for det digitale Helse-Norge skranter. Der det skulle gått digitale informasjonsstrømmer mellom akuttmottak, sykehus, legestand, medisinsk utstyr og journaler herjer fortsatt telefaksen og gule lapper.
Noe må skje for å samle Helse-Norge. Det må etableres en digital grunnmur det går an å bygge systemer på. Arbeidet er heldigvis i gang. Men går det fort nok? Og kommer aktørene til å stige ned fra sine kjepphester for å møtes til konstruktiv dialog om fremtidens systemer?
Det må til. For i dag herjes Helse-Norge av dårlig – til tider elendig – informasjonsflyt.
- Legene bruker mange datasystemer: Likevel drukner helsevesenet i papir
Trege og gamle systemer
Det er tregheter både som følge av gamle systemer og fordi data kommer sent inn i systemet. Mange programmer/systemer er trege og gir mye venting – i mange tilfeller som følge av gammelt utstyr (maskinvare). Vi har ennå sykehus uten trådløse nettverk. Og vi har helsepersonell uten mobiltelefon.
I tillegg er standardene mangelfulle, med den følge at vi får et villniss av løsninger – og systemer som ikke snakker sammen.
Trolig er tusenvis av årsverk rundt om i Helse-Norge bundet opp i meningsløs, ineffektiv tid ved skannerne.
Digitalisering blir i mange tilfeller misforstått til å dreie seg om å skanne dokumenter til PDF-format. Bare Oslo Universitetssykehus alene har et senter med 30 årsverk som skanner innkommende informasjon for å få det inn i systemene. Bare for å «sette strøm på papiret», som en aktør treffende uttrykker det.
Trolig er tusenvis av årsverk rundt om i Helse-Norge bundet opp i meningsløs, ineffektiv tid ved skannerne. Årsverk vi trenger til langt viktigere oppgaver. Dobbelt- og trippelregistreringer av samme informasjon i et utall av journaler for en og samme pasient gjør at risikoen for feilinformasjon går i taket.
De mange papirarkivene som fortsatt eksisterer rundt om i sykehus og kommuner er ineffektive og gir dårlig sikkerhet.
- Effektivisering og digitalisering: Dette er veien til én journal for én pasient
Leger og andre yrkesgrupper må med
Legeforeningen selv hevder at de blir sett på mer som sand i maskineriet enn som en ressurs for å bedre digitaliseringen i eget vesen. Det har legestanden litt skyld i selv – all den tid de til tider har fremstått som defensive hva angår innføring av nye systemer. Vi tror svaret ligger midt imellom – og at ikke alle leger heller kan «skjæres over en skalpell». Alle lærer dessuten underveis.
Risikoen øker om det nå legges store planer uten å ha med legene på laget. De har god oversikt over hva som fungerer – og hva som ikke gjør det. De vet hvor kompresset trykker.
Det samme gjelder naturligvis de andre yrkesgruppene i helsesektoren. Man må ikke ha stetoskop hengende rundt halsen for å ha noe å bidra med.
En minimumsløsning er at Helse-Norge enes om en viss infrastruktur i bunn.
Utfordringene blir åpenbare i løsninger som består av lappetepper av systemer. Slik det fremstår i dag. Systemene må kunne snakke sammen dersom en distribuert løsning skal fungere godt.
En minimumsløsning er at Helse-Norge enes om en viss infrastruktur i bunn. Det vil også gjøre det enklere for mindre miljøer å komme med nyskapende løsninger. Selv om startup-bølgen kan sies å være overvurdert som leverandør av problemløsninger, skal de heller ikke undervurderes. Vi trenger åpenbart aktører som både tør og kan tenke nytt.
.png){kind=logo}
- Watson Health-lege: Uten smartere teknologi får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig (TU Ekstra)
Én innbygger - én journal
Direktoratet for e-helse har presentert sitt forslag om «en innbygger – en journal». Det kan være en god start og et premiss for verdifull maskinlæring i fremtiden. Om Datatilsynet lar oss slippe til.
La oss håpe at digitaliseringen kommer i gang. Og at den bidrar til bedre informasjonsflyt, bedre tjenester – og til at tjenestene blir fordelt riktig og rettferdig.
For midlene kommer ikke til å være ubegrenset. Heller ikke etter at Helse-Norge er digitalisert.
Selv ikke i verdens rikeste land.
- Direktoratet for e-helse: Vil ha en felles grunnmur for norske helsedata
