Med noen unntak utvikler økosystemet i Oslofjorden seg i feil retning, ifølge en tilstandsrapport fra Norsk institutt for vannforskning (Niva). Arbeidet med å redde fjorden går for sakte, slår de fast:
– Selv om det gjøres betydelig innsats for å forbedre forholdene, viser gjennomføringsrapporter fra Oslofjordplanen at fremdriften er for langsom og virkemidlene ikke tilstrekkelig forsterket til å nå miljømålene innen 2026, heter det i rapporten.
Regjeringen la i 2021 fram en plan for tiltak i Oslofjorden fram mot 2026. Mandag kom Miljødirektoratet om en rapport om alle tiltakene som er gjort for å gjøre Oslofjorden ren det siste året. Samtidig har Niva undersøkt tilstanden i fjorden på oppdrag fra direktoratet.
– Et alvorlig bilde
Nivas rapport gir en oversikt over miljøtilstanden i Oslofjorden de siste fem til ti årene og utviklingen de siste 10–50 årene.
– Denne rapporten viser et ganske alvorlig bilde når vi ser på hele økosystemet i Oslofjorden samlet, sier Helene Frigstad, seniorforsker i Niva og prosjektleder for tilstandsrapporten, til NTB.
Det siste året har det vært en forsterket innsats for Oslofjorden, særlig for å redusere tilførselen av nitrogen gjennom jordbruk og avløp.
– Samtidig ser vi at fjorden fortsatt sliter, og det er fortsatt behov for forsterket innsats over tid før vi kan forvente å få tilbake en ren og frisk Oslofjord, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet er ikke overrasket over funnene fra Niva.
– Det tar tid før naturen responderer på endringer. Det er derfor ikke overraskende at miljøtilstanden i Oslofjorden fremdeles ikke er bedre, til tross for at tiltak er i gang, sier Hambro.
Ny rekord: – Den lave byggeaktiviteten er alvorlig
– Alle må bidra
Forurensning fra landbruk, avløp og industri, langvarig overfiske og bygging i strandsonen bærer hoveddelen av skylden.
– Det er behov for samtidige tiltak på tvers av sektorer for å bedre tilstanden. Det gjelder både avløp og jordbruk, og innen fiskeri og utbygging i strandsonen. Det nytter ikke å peke på hverandre og si at det er ikke vår skyld. Alle må bidra, sier Frigstad.
Blant annet nitrogen skaper store problemer for Oslofjorden. Avløp og jordbruk står for til sammen rundt 75 prosent av nitrogenet som renner ut i Oslofjorden, ifølge Miljødirektoratet.
Flere kommuner jobber med å fjerne nitrogen fra avløpsvannet.
– Nitrogenet kommer fra urin, og i Ytre Oslofjord havner det omtrent rett ut i fjorden når det ikke er tilstrekkelig rensing. Vi jobber for at flest mulig av de største avløpsanleggene skal ha nitrogenfjerning på plass i løpet av 2030, sier Hambro.
For mye fiske og bygging i strandsonen
Rapporten understreker at det er nødvendig å begrense fisket i Oslofjorden mer enn i dag og at det tillates for mye bygging i strandsonen.
.png){kind=logo}
Så mye som 91 prosent av kystkommunene tillater bygging i deler av strandsonen hvor det i utgangspunktet er forbudt å bygge.
En rapport som statsforvalterne på begge sider av Oslofjorden ga ut sommeren 2024, viste at kommunene innvilger dispensasjon i 40 prosent av sakene der Statsforvalteren frarådet.
– Når kommunene i så mye som 40 prosent av tilfellene trosser statsforvalternes råd om å si nei til utbygging i strandsonen, blir det vanskelig for statsforvalteren å gjøre jobben sin med å sikre viktige nasjonale og regionale miljøhensyn, sier Hambro.
– Vi er langt fra målet
Klimaministeren mener situasjonen i Oslofjorden er alvorlig.
– Det er et stort prosjekt å få fjorden ren og rik igjen. Mye bra arbeid er i gang, men vi er langt fra målet. Situasjonen er alvorlig, og vi må vi holde trykket oppe, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB.
Han understreker at innsatsen må fortsette også etter 2026.
– Det vil ta tid å snu den negative utviklingen. Alle må ta i et tak, slik at barna våre får mulighet til å fiske og oppleve en sunnere fjord, sier han.
Ekstremvær rammer millioner i USA: – Det er den nye normalen dersom vi ikke tar grep
