Hemmelig Sovjet-rapport avslører atomkatastrofe større enn Tsjernobyl
En nylig offentliggjort rapport fra det tidligere Sovjetsamveldet viser at kjernefysiske prøvesprengninger i østlige Kazakhstan hadde omfattende konsekvenser. Ett enkeltstående tilfelle i 1956 var over fire ganger så skadelig som ulykken i Tsjernobyl.
I perioden 1949 til 1989 gjennomførte Sovjetunionen 456 kjernefysiske prøvesprengninger i den østlige kasakhstanske provinsen Semipalatinsk, også kalt STS-21. Det dreide seg om totalt 116 atmosfæriske sprengninger og 340 underjordiske.
I en til nå hemmelig rapport som New Scientist har kommet over, avsløres det hvor store konsekvenser atomprøvesprengningene – som var spesielt hyppige på 1950-tallet – har hatt for den kasakhstanske provinsen.
Rapporten viser blant annet at en forskningsekspedisjon fra Moskva la lokk på hvor omfattende den radioaktive spredningen og strålesyken i virkeligheten var.
- Hvordan flytte mye strøm veldig langt? Svaret er i økende grad likestrøm
Forskerne fortalte ikke om strålefaren
Etter hvert som de kjernefysiske prøvesprengningene fortsatte, fulgte forskerne med på konsekvensene uten å fortelle omverdenen eller de berørte om farene ved radioaktiv stråling.
Rapporten, som er klassifisert som «strengt hemmelig», beskriver resultatene av en radiologisk undersøkelse av Semipalatinsk-provinsen.
New Scientist skriver at det er første gang man får innsikt i hvor mye sovjetiske forskere egentlig visste om det menneskers helse ved kjernefysiske katastrofer, samt i hvilket omfang de skjulte kunnskapen.
Katastrofe fire ganger større enn Tsjernobyl
I august 1956 ble den kasakhstanske industribyen Ust-Kamenogorsk utsatt for radioaktivt nedfall efter en prøvesprengning som sendte flere enn 600 mennesker til sykehus med akutt strålesyke.
En måned etter at det radioaktive nedfallet hadde rammet byen, var stråledosene fremdeles 1,6 millirems per time, noe som er 100 ganger mer enn det forskerne mente var forsvarlig, og det som forøvrig anbefales av Den internasjonale kommisjon for strålevern (ICRP).
New Scientist beskriver katastrofen som fire ganger verre enn katastrofen i Tsjernobyl, hvor 134 mennesker ble sendt til sykehus.
I den påfølgende måneden dro den sovjetiske forskergruppen til en rekke mindre byer i området for å se om den radioaktive strålingen hadde spredd seg til flere områder. I rapporten står det at strålingen i de omkringliggende byene var helseskadelig og mer alvorlig enn i Ust-Kamenogorsk.
- Luftambulansens første helikopter: Kunne loope og fly i over 400 km/t
Kritiske rapporter ble skjult og ødelagt
Et av resultatene fra de vitenskapelige ekspedisjonene var opprettelsen av et slags «apotek», hvor det egentlige formålet var å spore strålingen samt samle inn kunnskap om hvilke effekter stråling hadde på folkehelsen.
«Apoteket» ble kontrollert av Moskva, og registeret over berørte voksne og barn var på flere hundre tusen mennesker.
Rapportene fra «apoteket» ble ofte sendt tilbake til Moskva, hvor de ble holdt hemmelig for offentligheten eller destruerte.
Den nå avslørte rapporten fra ekspedisjonene i 1956 og 1957 er en av de få rapportene som unngikk å bli sendt til Moskva.
I rapporten går det fram at det ble funnet betydelig radioaktiv forurensing i jord, grønnsaker og andre matvarer i det østlige Kazakhstan.
Store mengder radioaktivitet i avføringen
Avføringsprøver fra folk på en gård sør for Ust-Kamanogorsk inneholdt dessuten svært høye mengder radioaktivitet. Dette fikk ekspedisjonen til å oppfordre til at befolkningen sluttet å spise lokale matvarer, og samtidig foreslo man at Moskva ventet med de kjernefysiske testene til bøndene hadde fått høstet, slik at man kunne gi matvarene beskyttelse mot radioaktivt nedfall. Denne oppfordringen ble det ikke reagert på.
Ifølge en kartlegging av det radioaktive nedfallet, utarbeidet av Institutt for biofysikk i Moskva i 2002, påvises det at det i de påfølgende årene ble gjennomført mange større tester.
Benekter strålefaren
Rapporten nedtoner samtidig farene ved radioaktiv stråling, og påpeker at endringer i folks blod og nervesystemer ikke bare skyldes stråling, men i høyere grad skyldes dårlig hygiene, lite variert kosthold og ulike sykdommer som tuberkulose og brucellose, som er en sykdom med febersymptomer.
I 1963 sluttet man med de atmosfæriske sprengningene.
I dag er en stor del av området trygt å bo i, mens andre områder aldri vil bli beboelige igjen, skriver New Scientist.
Artikkelen er hentet fra danske Ing.dk