Kampen mot CO2-utslipp er satt høyt på agendaen når det nye Nasjonalmuseet skal bygges.
Etter forprosjektet ser det ut til at utslippene kan bli mer enn halvert i forhold til et ordinært bygg med dagens standard.
– Ja, det ser ut til at målene om 50 prosent reduksjon kan bli overoppfylt. Vi jobber med finrengning nå, bekrefter prosjektdirektør Per Willy Nysæter.
Han legger til at Nasjonalmuseet "tjener" noe inn på beliggenheten, ved at få vil bruke bil for å besøke museet. Det ligger godt plassert nær kollektivtraffikken.
Les også: Gulvet klikkes allerede på plass. Nå kommer «klikkveggen»
Livsløpsvurderinger
Beregningene som foretas, omfatter ikke bare utslipp fra materialer og selve byggefasen. Den skal også omfatte utslipp i livsløpsperspektiv og bruk, drift og vedlikehold av museet.
Men leverandørene får klare miljøkrav.
Alt stål som blir brukt skal være resirkulert. Ferskt nylaget stål er forbudt. Det samme gjelder aluminium, som det riktignok er lite av i museet.
Men det blir mye betong. Det er valgt lavkarbonbetong, der mye av sementen er erstattet med flyveaske. Det gir lavere utslipp av CO2.
– Den herder noe langsommere enn tradisjonell betong. Produksjonsmessig er det en liten ulempe. Derimot er den bedre med hensyn til kloridinntrengning og korrosjon, sier Nysæter.
Les også: Alger i fasaden kan halvere energibehovet i bygg
Leirplater måtte vike
Innvendig var det planer om å erstatte gipsplatene i veggene med leirplater. Slike er forholdsvis ukjente og lite brukt i Norge, men langt vanligere i Tyskland. Arkitekten selv bragte ideen og kommer selv fra Tyskland.
– Det stemmer at vi vurderte leirplater, men usikkerheten rundt holdbarhet over tid og veldikeholdet ble for stort, så det er nå ute, sier arkitekt Martin Reichenbach hos Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH.
Reichenbach forteller at leirplater først kom frem i økologisk orienterte miljøer i Tyskland.
– Men det har utviklet seg til et industrielt produkt og en ordinær byggevare, sier han.
Gipsprodusenene våkner
Klimaavtrykket blir lavere fordi leiren ikke er brent. Leiren blir armert enten med et organisk materiale, ofte halm, eller en eller annen form for fiber.
Reicenbach mener leirplater er sammenlignbare med gips. De er noe tyngre og noe tykkere, men også noe mer utsatt for slagskader.
Til gjengjeld skal de være enkle å reparere ved hjelp av leirpuss og vann.
– Men også gipsprodusentene har fått øynene opp for verdien av klimahensyn og de har begynt arbeidet med å få ned CO2-avtrykket. Det ser ut til at vi ender med en kombinasjon av gipsplater og kryssfinér, sier Reinchenbach.
Les også: Ny teknologi gir 25 prosent lettere gipsplater
Grå naturstein
Utvendig kledning blir grå naturstein. Også innvendig vil det bli brukt naturstein.
– Det kan bli skifer, endelig avgjørelse er ennå ikke tatt, sier Nysæter.
Opprinnelig var det tenkt å bruke brent tegl som isolering, den ideen er nå forlatt til fordel for steinull nettopp på grunn av CO2-utslippene.
Nysæter er fornøyd over at energibruken ser ut til å bli svært lav. Det har vært en krevende oppgave. I et kontorbygg vil man skru ned varme og ventilasjon når det ikke lenger er folk i bygget. Det går ikke i museet.
– Siden det er et museum med blant annet mye malerier og kunst er det viktig å holde både jevn temperatur og jevn luftfuktighet. Dermed må anlegget gå hele døgnet, sier Nysæter.
Varme- og kjølebehovet blir løst ved å bruke en sjøvannsvarmepumpe, og det blir varmevekslere på utluften.
– Den største effekten får vi fra lavkarbonbetongen, men det viktigste er nok at vi systematisk vurderer klimapåvirkning og leter etter de beste produktene, sier Reichenbach.
Les også:
– Dette er fremtidens byggemateriale
Nyutviklet komposittfasade gjør nytt hovedbibliotek til passivhus
