Gjennomsiktige solceller kan brukes til å både produsere elektrisitet og samtidig dempe støy langs veier og jernbanestrekninger.
Det vil forskere og en rekke andre nederlanske aktører bevise gjennom et testprosjekt langs en lokal ringvei ved byen Den Bosch i Nederland.
Tidligere i sommer ble to helt spesielle støyskjermingsmoduler montert. Modulene har integrerte semi-transparente solpanel, såkalte Sonobs.
Testmodulene består av ulike typer gjennomsiktige solpanel og solceller, inkludert tradisjonelle solceller, noe som gjør det mulig å sammenligne testresultatene. Testparameterne inkluderer alt fra el-produksjon, motstandsdyktighet herværk og generell slitasje langs veien.
Les også: Mens svenskene står i kø for å installere solceller på taket, går det tregt i Norge
Første resultater
– De første forskningsresultatene viser at en kilometer med energigenererende støydempere kan produsere nok elektrisitet til å forsyne 50 husholdninger med energi, skriver nederlandske Eindhoven University of Technology på sine nettsider.
Professor Michael Debije ved Eindhoven University of Technology har i en årrekke forsket på hvordan man kan integrere solceller i ulike byggkonstruksjoner, ikke minst når det kommer til såkalte gjennomsiktige solkonsentratorer.
På fagspråket kalles de luminescent solar concentrators (LSC).
De gjennomsiktige LSC-modulene tar i mot solstrålene, fører energien til siden av panelene, hvor den lander i konsentrert form på vanlige fotovoltaiske solceller. Artikkelen fortsetter under bildet.
Tesla-sjefen leier ut hundretusener av anleggene: Tesla-sjefen leier ut hundretusener av anleggene. Nå gjøres det i Norden
– Lav kostnad
De fargerike panelene egner seg til bruk i det offentlige rom, i konstruksjonen til alt fra buss-skur eller konsertarenaer, mener Debijes.
– I tillegg har solpanelene lav kostnad, de kan bli produsert i alle vanlige farger, de er roduste og den siste LSCs typen vil til og med produsere elektrisitet selv om det er overskyet. Det betyr at potensialet er enormt, sier Debije.
Professorens siste forskningsresultater ble i vår publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen: Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller
Lite effektivt
Ulike forskningsmiljøer begynte å se på gjennomsiktige solkonsentratorer allerede på 1970-tallet. De siste årene har teknologien fått ny oppmerksomhet, ikke minst etter at et forskerteam ved Michigan State University begynte å perfeksjonere teknologien, som Teknisk Ukeblad omtalte i fjor høst.
I fjor hadde Michigan-teamets solkonsentrator en virkningsgrad på knappe en prosent, noe som er svært lavt. Målet var da å nå sju prosent virkningsgrad for de mest effektive, fargede solcellekonsentratorene.
Tidligere har det vært en tommelfingerregel i bransjen at solceller med lavere effektivitet enn 10 prosent ikke gir avkastning.
Det framgår ikke hvor mye effekt de to modulene har, men professor Debijes LSC-solceller skal ifølge danske Ingeniøren ha en virkningsgrad mellom 4 og 8 prosent.
Les også: Gjennomsiktig solcelle lager strøm av usynlig lys
– Et paradoks
I fjor høst stilte sjef for solenergiavdelingen ved Institutt for energiteknikk (IFE) seg tvilende til teknologien.
– Gjennomsiktige solceller er et paradoks. Lyset som vanligvis brukes til å lage strøm, som går gjennom vinduet, er ikke det samme lyset de bruker til elektrisitetsproduksjonen. Dersom du vil ha synlig lys gjennom vinduet, uten at det blir farget eller dempet, så er det ikke så mye igjen en solcelle kan benytte. Derfor vil gjennomsiktige solceller aldri bli veldig effektive, sa Foss til Teknisk Ukeblad.
De fargerike støymodulene skal stå langs ringveien ved Den Bosch fram til førsommeren 2016. Dersom solcellene og panelene greier å generere en vesentlig mengde elektrisitet, vil det være aktuelt å investere mer i teknologien i framtiden, sier Debije, ifølge Wired.
Sonob-prosjektet gjennomføres av byggselskapet Heijmans, Eindhoven University of Technology, Van Campen Industries, SEAC, Airbus Defence, Space Netherlands og ECN.
Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold