HOLMESTRAND: I løpet av halvannet år har den støvete jernbanetunnelen blitt dekket med 23.000 betongelementer.
Det er satt inn 680 store fjellbolter i taket, og lagt inn kilometer på kilometer med kabler.
Grå og brune skiferfliser legges utover det som skal bli perrong når stasjonen er ferdig, og om en liten måned kommer et eget sportog for å legge mange kilometer med sviller og skinner.
– Nå går det fort fremover, sier prosjektsjef Knut Edmund Knutsen fra Jernbaneverket.
Helt ny løsning
Vi står inne i Holmestrandfjellet, i det som skal bli byens nye togstasjon. En stasjon som skiller seg fra alle andre stasjoner som tidligere har blitt bygget her i landet.
Den store stasjonshallen - 250 meter lang, 35 meter bred og 15 meter høy - skal åpnes om akkurat et år. Men før det er det mye arbeid som gjenstår.
– Vi har startet på det jernbanetekniske nå og er i gang med både spor, elektro, fiber og nødlys, sier Knutsen.
I tillegg til det skal det monteres et enormt ståltak i hele stasjonshimlingen.
– Det er ikke gjort på denne måten noe annet sted før, forteller prosjektsjefen.
Det tok 16 år: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Et rimelig alternativ
Det er mer enn 1000 tonn med stål som skal dekke hallens himling.
Stålet skal stå for frostsikring, samtidig som det skal holde oppe støydempende plater i den enorme hallen.
– Siden løsningen ikke er bygget noe annet sted i verden er vi spente på arbeidet. Det er alltid utfordrende å bygge noe helt nytt, sier Knutsen.
Han forteller at valget om stålhimling skyldes et kostnadsspørsmål.
– Det ble sett på en løsning med full utstøpning, men på grunn av hallens enorme tverrsnitt ble det tidlig i prosjektet konkludert med at stålhimling er den beste løsningen, sier han.
Les også: Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
Oppdaget løsmasser
Utenom stålhimlingen mener prosjektlederen utbyggingen så langt har vært nokså fri for utfordringer.
– På Snekkestad oppdaget vi tidlig dårligere fjellkvalitet enn forventet, men siden det var helt i starten av arbeidet fikk det liten betydning for fremdriften, forteller han.
En kombinasjon av en forkastning og lite eller helt manglende fjelloverdekning gjorde at prosjektgruppen etablerte en rørparaply ved å bore perforerte stålrør inn i en vifteform.
I rørene ble det så pumpet inn en sementbasert masse for å binde massene, før det kunne sprenges videre innover uten fare for ras.
Les også: Bruker 'rørparaply' for å få has på problemtunnel
Utestete hastigheter
En annen mindre utfordring har vært trykkavlastningen i tunnelen. Men også her mener Knutsen arbeidet har gått nokså smertefritt.
– Vi har etablert en trykkavlastningstunnel for å få unna en del av trykk- og sugkreftene som kommer med togene som vil suse forbi i 250 kilometer timen. I tillegg til det er tunnelinngangene formet som trompeter, sier han.
Men akkurat hvordan det vil bli å stå på stasjonen mens togene suser forbi i 250 kan han ikke si noe om.
– Det er jo ikke noe vi har testet ut ennå. Vi er spente på hvordan dette kommer til å gå under testene, men siden vi ikke har tog som går i 250 får vi jo ikke testet det før det kommer til landet om mange år, sier Knutsen.
Til tross for at Jernbaneverket jobber med innføringen av nye digitale signaler langs norsk jernbane, skal den nye tunnelen fylles med det gamle signalsystemet.
– Det blir ikke etablert digitale signaler her før i 2024, forteller Knutsen.
Se oversikt: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge
Inspirert av fjellet
Men før det i det hele tatt kjøres tog, og man får testet effekten av trykk, er det ikke bare det jernbanetekniske som skal på plass. Etter det skal det jobbes med det estetiske.
Det ble for litt siden klart at den svenske kunstneren Frida Tebus skal utsmykke stasjonen.
– Vi får et digert kunstverk med syv store installasjoner som skal pryde plassen utenfor stasjonen, forteller Knutsen.
Installasjonene skal symbolisere de ulike bergartene som finnes og som er funnet i forbindelse med sprengningene i fjellet.
Skulpturene utføres i et plastmateriale og samlet skal de minne om både en mineralsamling og en japansk hage.
Les også: Skanska mener italienere fikk særbehandling i milliard-anbud
