Her dykker merden under vann for første gang

– En milepæl, skriver Trude Olafsen, daglig leder i Atlantis Subsea Farming, i en pressemelding. 

Den første fisken er nå satt ut i merden, som skal senkes ned til 25 meters dyp. Målet er at fisken skal unngå lakselus og sykdommer, som i hovedsak holder til i de øvre vannlagene. 

Les også

Fisk rømte fra anlegg som forsker på bærekraftig oppdrett

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Klart for tidenes største tunnelprosjekt i Norge

Falsk vannoverflate

Laksen er avhengig av å gape etter luft for å fylle svømmeblærene. For å kunne gape etter luft under vann har de skapt en falsk overlate, en luftlomme, under vann. Denne luftlommen har vært det største problemet i prosjektet. 

– Den største utfordringen var å få luftlommen i merden stabil. En merd i en rammefortøyning er jo en bevegelig enhet. Vi løste det ved å plassere et stabiliserende element, et rør, i midten, sier Olafsen til TU .

Kunne hindret algedød

I Nord-Norge har om lag 8 millioner fisk dødd av giftalgene som blomstret opp 17. mai i år. Nedsenkbare merder kunne muligens hindret massedøden, men ville vært et komplisert tiltak for noe så sjelden som giftalger.

– Denne merden blir senket ned 25 meter, så i prinsippet vil jeg tro at mesteparten av merden ville vært under algelaget. Men å ta i bruk nedsenkede merder bare for å unngå alger er kanskje ikke så fornuftig. Alger forekommer relativt sjeldent. De viktigste målene med nedsenkbare merder er å unngå lakslus og kunne ta i bruk mer eksponerte lokaliteter. Å komme unna et algeangrep vil være mer en tilleggseffekt, sier Olafsen.

Les også

Det kostet dyrt å vente på søknadssvar: – Mange millioner kroner og utallige søvnløse netter

Atlantis Subsea Farming har fått en utviklingstillatelse (særtillatelse for å utvikle ny teknologi) for å utvikle den nedsenkbare merden. Selskapet er eid av oppdrettsselskapet SinkabergHansen og utstyrsleverandørene Akva Group og Egersund Net.

Planen er at merden skal være under vann mesteparten av tiden, men den må heves når de skal telle lus og for noe vedlikeholdsarbeid.

– Vi har hatt våre utfordringer og det er ikke enkelt det vi prøver å få til. Det er nettopp derfor vi trenger utviklingstillatelsen. Den gir oss mulighet for å teste teknologien på en reell biomasse i tre generasjoner – det er vi glad for, sier Olafsen.