– Jeg tror vi har designet et bygg som nordmenn sakte men sikkert vil anerkjenne som et naturlig og innlysende uttrykk for noe genuint norsk, sier arkitekt Juan Herreros i et eksklusivt intervju med Teknisk Ukeblad.
Vi skal komme tilbake til Herreros’ visjon om å skape det norskeste av det norske. Men la oss først se på selve bygningen.
Lambdas hovedelementer er et podium på tre etasjer og et etasjers høyt tårn. Tårnet har en dynamisk del av stål, og en statisk del som er en lukket betongkonstruksjon. Det er sistnevnte del, med sine 40 centimeter tykke betongvegger, som inneholder museets hovedfunksjoner.
Les også: Operahuset gulner
Utmattende prosess
Den standhaftige spanjolen leder Herreros Arquitectos fra femte etasje av et heksagonalt kontorbygg i Madrids mest fasjonable nabolag Princesa. To dusin unge mennesker sitter foran hver sin dataskjerm. Det kunne vært et hvilket som helst kontorlandskap, hvis man ser bort fra modellen av det nye Munch-museet midt i rommet.
– Prosessen har vært intens og utmattende. Jeg tror byggets triumf skyldes at folk etterhvert har akseptert at dette er et ambisiøst prosjekt. Men Lambda er et stort steg fra museet på Tøyen, så folk trenger litt tid på seg for å verdsette det, sier Herreros.
BILDESERIE: Riksantikvarens Oslo
Kjøling med sjøvann
En teknisk løsning ved Lambda som mange ingeniører vil verdsette er kjøling ved hjelp av sjøvann.
– For tiden pågår en diskusjon om Lambda skal kobles på fjernvarme, men vi er enige om kjøleløsningen, sier Herreros.
Hafslund skal bygge en varmepumpebasert energisentral like ved Operaen, som skal utnytte sjøvann og forsyne Bjørvika med fjernvarme til oppvarming av bygninger og tappevann.
Ifølge Advansias skisseprosjekt skal den kalde siden av pumpene om sommeren utnyttes til kjøling levert via et fjernkjølenett: «Overskuddsvarmen fra kjølingen vil bli ført tilbake til bydelens fjernvarmenett. På denne måten kan energien som benyttes til kjøling i hvert enkelt bygg gjenvinnes.»
Kjøling med sjøvann inngår i kommunens miljømål for kulturbyggene i Bjørvika, men er ikke et krav til Munch-museet. Enighet om denne løsningen kan kalles en milepel sett i lys av at private aktører ikke fikk til en tilsvarende løsning for Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen.
I Bjørvika er planen å legge rør en kilometer ut i fjorden for å hente kaldt vann på rundt åtte meters dyp. Sjøvann pumpes inn i energisentralen, der energien overføres til ferskvann som altså pumpes videre til ulike bygg.
– Fra en kulvert under Lambda distribueres vannet videre rundt i bygget som kjøling eller oppvarming. Vannet på åtte meters dyp holder 8–14 grader, og er kaldt nok til å kjøle Lambda uten å tilføres energi, sier Herreros.
Les også: Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen
.png){kind=logo}
Kan åpnes for hånd
Siden Lambda ikke har kjeller, er de tekniske installasjonene spredd rundt i bygget. Det desentraliserte ventilasjonssystemet betyr at ventilasjonsenhetene ligger nærme rommene de betjener, noe som betyr at mindre energi går tapt i transport.
– Museumsdelen får selvfølgelig stabil temperatur og fuktighet. I lobbyområdet lar vi temperaturen flyte mellom 15–28 grader, i tillegg til at vi bruker naturlig ventilasjon i høysesongen.
Herreros’ høyre hånd, den tyske arkitekten Jens Richter, påpeker at naturlig ventilasjon ikke er vanlig for et prosjekt på denne størrelsen.
– I dag skal alt være forseglet med mekanisk klimaanelegg og ventilasjon. Men naturlig ventilasjon i museets dynamiske område er enkelt og effektivt. Du trenger ikke en datamaskin for å åpne en luke, du kan enkelt åpne den for hånd, sier Richter.
Les også: Bygger «Lambda» i Tromsø
Klossete energisluk
Da Teknisk Ukeblad intervjuet Herreros i Oslo i oktober 2011 så det mørkt ut for Lambda. Likevel snakket han med stor innlevelse på vegne av bygget i førsteperson. Lambdas omdiskuterte profil forsvarte han med utsagn som «Jeg har vokst, men ikke for å ta stor plass.»
Til tross for at Herreros forsøkte å «oversette» bygget med metaforer som fyrtårn og skip, foreslo Aftenpostens Knut Olav Åmås å utpeke nummer to i arkitektkonkurransen som vinner. VGs Yngve Kvistad kalte Lambda et «klossete energisluk.»
«Det sier seg selv at Munchs bilder ikke kan oppbevares i et drivhus, følgelig må innemiljøet klimastyres med energikrevende temperatur- og fuktighetsregulerende tiltak,» skrev Kvistad i september 2011.
– En av misforståelsene om prosjektet er at hele bygningen er et glasshus, sier Herreros i dag til Teknisk Ukeblad.
Selv kaller han det nye museet «et instrument for å se inn i byens fremtid.»
I Advansias 116 sider lange skisseprosjekt fra mai 2011 står det at byggets årlige netto energiforbruk ikke skal overstige 105 kWh/m2/år, som også er kravet for å oppnå energimerke A for kulturbygg. Herreros håper at Lambda skal havne på under 80 kWh/m2/år, og dermed kunne kalles passivhus kulturbygg.
– Målet er å oppnå passivhusstandard, og ifølge våre siste beregninger skal vi klare det. Vi leverer forstudien til byggherre i mars. Deretter blir beregningene sendt ut til ekstern kvalitetskontroll og kan publiseres sommeren 2015, sier Herreros.
Lambda skal ikke bygges med grønne sertifiseringsverktøy som Breeam eller Leed, men deltar i Futurebuilt-programmet. Det innebærer blant annet 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk «i forhold til dagens praksis.»
Det pågår for øvrig en diskusjon om gjenbruk av gråvann i Lambda. På podiet blir det sedumtak for å forsinke noe av regnvannet som faller på bygget.
Les også: Kina bygger 13 av verdens høyeste skyskrapere
Bølger av aluminium
Museets fasader skal dekkes av buete, perforerte aluminiumpaneler i fire ulike størrelser, sannsynligvis fra 40 til 130 centimeter høye, og med 20–60 prosent perforering.
Panelene er stive, men vil gi fasadene en organisk krusningseffekt, en illusjon om bevegelse. Fasadene vil dermed endre karakter gjennom døgnet og året.
I tillegg til det estetiske uttrykket bidrar panelene til regulering av lys- og temperaturforhold. På den dynamiske delen av bygget ligger aluminiumspanelene utenpå en trelags vindusløsning, og på den statiske delen dekker panelene den isolerte betongveggen som omslutter utstillingsarealer, verksteder og magasiner.
Munch-museet skal bygges delvis på land, delvis på en fylling i fjorden. Fundamentet er en armert betongplate på en meters tykkelse som sikres til fjell med 30–40 meter lange stålpeler. Under platen plasseres en teknisk kulvert.
– Fundamenteringen og bygningen skal holde i 200 år. Pelene skal stå både vertikalt og diagonalt, og de tynneste pelene under podiet er bare 200 millimeter i diameter, sier Herreros.
Les også: Her blir ferskt, nylaget stål forbudt
Usynlig ingeniør
Herreros minner om at arkitektur i dag handler om å samarbeide. Rundt 100 personer er involvert i planleggingen av Lambda. En av de tekniske konsulentene er Florian Kosche, ingeniøren bak tilløpskonstruksjonen til Holmenkollbakken.
– Kosche og hans team står bak den søyleløse lobbyen og en rekke andre vanskelige elementer som ikke blir synlige for publikum. Kosche er en nøkkelperson i teamet og har levert fantastiske bidrag, sier Herreros.
– Hvordan oppfatter du de legendariske kulturforskjellene mellom arkitekter og ingeniører?
– Konfrontasjoner er en viktig del av tilnærmingen min. Det kan være konfrontasjoner mellom pragmatiske ideer og tekniske løsninger, mellom Nord- eller Sør-Europa, eller konfrontasjoner på den politiske arena, svarer Herreros noe unnvikende.
Les også: Arkitekter vil legge sentralstasjon under sentrum
Occupy Bjørvika
Herreros håper Munch-museet og området rundt blir et uttrykk for folkets erobring av det offentlige rom, i betydningen av at private aktører ikke skal overta alt.
– Grunnet turisme har vi lidd mange steder i Sør-Europa: Gater og torg som er helt fulle av restaurantbord. Det er hyggelig med noen restauranter, men offentlige rom bør også gi folk mulighet til fri utfoldelse som dans og andre kreative aktiviteter.
– Vi foreslo i konkurranseutkastet at et område foran Lambda skulle være «en stille øy». Ideen var å uttrykke at dette skulle være et frihetsområde, ikke en kontrollsone. Det blir både strand og picnic-område.
– De andre forslagene i konkurransen var mer horisontale og tok større plass. En av årsakene til at vi valgte en vertikal struktur var å skape et så stort offentlig rom som mulig, sier Herreros.
Museets rolle i samfunnet er i stadig forandring. Munch-museet får barneområde, kino, flerbrukshall og bibliotek, i tillegg til utstillingsområdene.
– Munch-museet, med sitt podium hvor du kan gå inn gratis, vil tilby konserter, foredrag og mye annet enn bare Munch, og kan brukes selv når utstillingene er stengt. Museet får også en restaurant i øverste etasje som blir åpen for alle. Utsikten blir bedre enn fra operataket.
– Vi håper museet ikke bare blir et oppbevaringssted for kunst, men en del av hverdagslivet til byens innbyggere, sier Herreros.
Les også: «Arkitektonisk kvalitet er abstrakt og kan ikke styres med regler»
Utrolig norsk
Etter at Munchs malerier nylig har gått sin seiersgang i verdens viktigste museer, tror Herreros det norske folk begynner å se potensialet i samlingene.
Herreros mener at en Sydney-innbygger aldri kunne forestilt seg Jørn Utzons operahus i Sydney, men i dag er dette bygget det høyeste uttrykket for byens kollektive identitet.
– Det samme gjelder for Frank Gehrys museum i Bilbao, som med sine industrielle metallfasader uttrykker noe lokalt. På sitt vakreste er arkitektur kondenseringen av kollektive lengsler. Jeg håper Munch-museet blir slik.
– Hva mener du med at Munch-museet blir utrolig norsk?
– Vi prøver hardt å forstå en annerledes virkelighet, og i den forståelsen ligger et budskap om å gi folket et bilde av dem selv, så de kan si: Jeg kan se meg selv her.
– Lambda blir mer norsk enn nordmenn kan forestille seg?
– Ja! Sweden Hotel i Madrid er tegnet av en spansk arkitekt. Da svenskekongen kom på besøk sa han at dette var det mest svenske bygget han hadde sett i hele sitt liv.
– Fem år etter at Munch-museet er åpnet, er det kanskje blitt et symbol på Oslo og dets innbyggere. Og vi forsvinner fullstendig, opphører å eksistere, sier Juan Herreros til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Kulturhus måtte ha hjelp fra jordskjelv-eksperter
