Investeringsporteføljene har økt mye de siste 15 årene. Kapasiteten på byggherresiden for å styre de kjente kontraktsformene har blitt en begrensning. Konflikter i bransjen har tidvis påvirket effektiviteten i prosjektene. Politisk har større, raskere og billigere utbygginger vært ønsket.
Forskere har fattet interesse for en viss type prosjekter i bygg- og anleggsbransjen; såkalte samspill mellom byggherre, entreprenører, prosjekterende og bruker. Motivasjonen for å ta i bruk samspill er å få inn entreprenørens kompetanse tidligere, få til raskere gjennomføring, oppnå et redusert konfliktnivå og sørge for at alle aktører jobber mot samme mål.
Hvordan få mer for pengene?
På oppdrag fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU (rapport under utgivelse) har Møreforsking, Marstrand og Metier OEC sett på hvordan man kan få mer for pengene, i betydningen et bedre (riktigere) produkt, til lavere kostnad og/eller med kortere samlet byggetid.
I norsk sammenheng er samspillsprosjektene piloter. Samspill i seg selv er imidlertid ingen garanti for å lykkes. Det er derfor viktig å gjennomgå betingelser og suksessfaktorer både for å vurdere modellene ut fra eksisterende kunnskap og for å kunne systematisere og analysere erfaringer.
Vi har intervjuet representanter for et ganske bredt spekter av prosjekter; som veianlegg, sykehus og skoler. Vår studie tok for seg prosjekter med totalkostnad fra rundt 50 millioner kroner til 3 milliarder kroner. Fellestrekk for prosjektene er:
- Tidlig involvering av entreprenør for å utnytte deres kompetanse
- Felles prosjektutviklingsfase
- Felles insentiver i gjennomføringsfase
- Integrert organisering mellom byggherre, bruker, entreprenør og prosjekteringsgruppe.
Tilstedeværende ledelse
For å få til dette samspillet er det nødvendig med innsiktsfull og tilstedeværende ledelse, egnet kompetanseprofil i teamet samt forståelse av premissene for samspill. Idéen er at bedret informasjonsflyt mellom partene reduserer behovet for kontrollmekanismer. Produktiviteten i prosjektene kan dermed bli høyere.
Studien peker på noen teoretiske sammenhenger som kan understøtte hvorfor samspill kan være en farbar vei for å kunne oppnå tillit, transparens, kultur og riktige incentiver. Vi har også sett på hva teorien sier om læring, samt deling av kunnskap. Transparens fremheves i teorien som et viktig virkemiddel for å understøtte felles mål. God transparens mellom partene, eksempelvis gjennom å ha åpne bøker, betinger at prosjektledelsen bygger nødvendig grad av tillit og kultur og at partene har en kompetent forståelse av samspillets natur. Dette kan ofte være svært krevende i praksis.
Hvordan påvirker arbeidsformen prosjektene?
Når det gjelder kostnadsbildet i prosjektene, opplevde entreprenørene her mer forutsigbar fortjeneste, bedre ressursutnyttelse og lavere risiko.
Men hensyn til kvalitet for brukerne ble i hovedsak samspillets positive innvirkning bekreftet av intervjuobjektene. Færre byggefeil og brukerinvolvering med entreprenør bidrar til økt kvalitet. Tettere involvering av brukere kan bidra til sikrere verdsetting av marginale tiltak.
Gjennomføringstiden ser ut til å bli mindre med de løsningsmetoder som samspillene har utviklet og gjennomført. Hovedårsakene er mer parallellitet i tidlig fase, raskere mobilisering og mer forutsigbarhet i gjennomføringsfasen.
Intervjuobjektene var samstemte i at samspill reduserer kostnadsrisiko. Dette særlig for byggherre og entreprenør, i noe mindre grad for prosjekterende. For de to førstnevnte reduseres risiko både gjennom konkurranseformen og det at man utvikler prosjektet sammen.
Hvordan påvirker arbeidsformen bransjen?
Når det gjelder konkurransesituasjonen, avdekket intervjuene relevante poenger både for og imot antakelsen om økt konkurranse med samspill på grunn av lavere inngangsterskel. Mangel på ledelseskapasitet fremheves som årsak til redusert deltagelse i tilbudskonkurransene fra mindre aktører. I større prosjekter var oppfatningen at konkurransen kunne øke over tid når samspill blir mer kjent og utprøvd.
Forut for studien var inntrykket at det krevdes en viss størrelse på prosjektene for at samspill kunne være hensiktsmessig. Dette finnes også igjen i internasjonal litteratur. Funnene i denne studien peker imidlertid mot at prosjektene kan lykkes med samspill, uavhengig av størrelse.
Studien så også på om samspill hadde påvirket graden av konflikter. Intervjuene tyder definitivt på redusert forekomst både under og etter byggeprosessen. Variasjonen i besvarelsene er små. Vi vurderer dette som en god indikasjon på at samspillene vi har studert har fungert etter hensikten.
Maktbalansen mellom aktørene framheves i litteraturen som et viktig premiss for å unngå opportunistisk adferd, med positiv produktivitetsutvikling som mål. Fordi en av partene sitter med de økonomiske midlene er maktbalansen i utgangspunktet skjev. Intervjuene avdekket også eksempler på uheldig ubalanse. Maktbalanse og -utøvelse er viktige tema som man bør ha et våkent øye på i fortsettelsen.
Intet funn i denne studien bryter med det som anerkjent teori gir støtte for. Samtidig gir teorien holdepunkter for å si at samspill kan være en skjør konstruksjon når det gjelder å sikre at et tett samarbeid mellom flere aktører- som i utgangspunktet har sine egne kulturer og målsettinger- kan bidra til å øke produktivitet og kvalitet.
Vi mener samspillsprosjekter bør følges gjennom videre studier, også for å bedre forståelsen av hvilke faktorer som kan redusere eller fjerne fordelene som samspill synes å gi. I så måte kan en nærmere studie av mislykkede samspill ha svært mye for seg.
Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin.
Gamle Fornebu flyplass blir miljøby
