.jpg){kind=small}
Det vil bety økte kommunale avgifter og dårlig stemning hos velgerne foran årets kommunevalg. Likevel snakkes det lite eller ingenting om kommunenes største utfordring i årene som kommer, hvordan fornye et skrantende vann- og avløpsnett.
– Avløpsanleggene har sprekker og lekkasjer, i tillegg til at kapasiteten er for dårlig. Klimaet har endret seg og gir større mengder nedbør på kort tid. Det klarer ikke dagens anlegg å håndtere, og vi får oversvømmelser, slik vi har sett flere eksempler på de siste årene, hevder direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (RIF).
Holder møkkavannet unna Oslo: 135 år gamle håndmurte rør holder møkkavannet unna Oslo
Gamle anlegg
Nesten halve befolkningen er knyttet til avløpsanlegg som ikke oppfyller rensekravene. Det vil koste kommunene store summer å utbedre dette.
RIF sin kartlegging av Norges tilstand, den såkalte «State of the nation»-rapporten, viste at vann og avløp var blant de mest kritiske områdene.
Store deler av avløpsnettet ble lagt før 1970 og trenger utskifting og oppgradering.
Vannforsyningen står det bedre til med, men langt fra godt nok. Ledningsnettet er gammelt, og utsatt for brudd. I gjennomsnitt lekker 32 prosent av vannet ut, mens noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Dersom trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset.
– Hele Norge har vann som er trygt i dag, men forsyningen er svært sårbar. Fremtiden ser ikke mye bedre ut, fordi utskiftingen går altfor sakte, mener Hansteen.
Les også: Disse kommunale tjenestene er folk mest – og minst – fornøyd med
Klimaendringer og flere folk
De varslede klimaendringene vil gjøre situasjonen enda verre. Verken vannforsyning eller avløpsanlegg er dimensjonert for den økende befolkningen, og mange kommuner har ikke oppdaterte planer for avløp og vannmiljø, ifølge RIF.
– I tillegg har vi asfaltert og lagt fast dekke på store arealer, og disse holder ikke på vann ved store mengder nedbør, slik at det blir oversvømmelser. Vi trenger flere grønne lunger, parker, grønne tak og mer vegetasjon. Jo lenger kommunene venter med å ta grep, desto større problemer får de, påpeker Hansteen.
Hun mener at kommunene har dårlig oversikt. Mange områder i Norge har overskudd av vann, derfor blir ikke lekkasjer i vannforsyningen sett på som et stort problem, selv om det er en belastning for miljøet og økonomien.
– Avløpsanleggene er lite synlig, og det anses som lite prestisjefylt å utbedre dem – men det er helt nødvendig, påpeker RIF-direktøren.
Les også: Grunnen sprekker under dem: Nå flytter de hele byen
35.000 rammet
Hovedvannledningen over Norlimyra i Lørenskog var for lengst utpekt som problemledning da den brast 16. januar.
Den store vannlekkasjen gjorde at rundt 35.000 mennesker og flere viktige institusjoner var uten vann i springen – blant annet Ahus (Akershus universitetssykehus).
.png){kind=logo}
Først etter noen timer var vannet tilbake, men fortsatt måtte innbyggerne koke vannet før de drakk det. Etter ytterligere halvannet døgn fikk kommunen svaret fra flere vannprøver, som gjorde at de kunne friskmelde drikkevannet.
Les også: Kommunene skriker etter ingeniører. De unge melder pass
Verstingledningene
Ledningen i Lørenskog er bare ett av tusenvis av eksempler på hvordan store deler av det norske vann- og avløpsnettet er gammelt og skrantende. Den ble lagt ned i 1949, var 350 millimeter i diameter – av støpejern, med blyskjøter. Nettopp disse ledningene er beryktet i vann- og avløpsbransjen.
– Disse er spesielt sprø, og det har vært mange små brudd, sprekker og hull, sier kommunalteknisk sjef Inger Solberg.
Samtidig som store deler av ledningsnetter er gammelt, er Lørenskog en raskt voksende kommune, med en rekke store utbyggingsprosjekter.
I tillegg har det kommet skjerpede krav til nok slukkevann for brannvesenet.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Ingen valgvinner
Fagfolkene har ført en lang kamp for å få oppmerksomhet rundt det store vedlikeholdsetterslepet. Blant annet ønsker de å komme vekk fra den ødeleggende og populistiske konkurransen mellom kommunene om å ha lavest mulig avgifter.
– De vinner jo ikke valg på grunn av vann og avløp. Men de siste årene har de fattet interesse, sier Solberg.
Da hovedvannledningen sprakk i vinter, hadde politikerne allerede vedtatt en hovedplan for vann og avløp der kommunen skal bruke over en milliard kroner frem mot 2040. Tiltakene er mange og omfattende, men selve planen er bare på rundt 20 sider og er skrevet i et forståelig språk.
– Vi har blitt flinkere til å formulere oss om de store behovene. Det var nærmest stående applaus da vi presenterte planen, sier spesialrådgiver Gunnar Aasgaard.
Les også: Her er ingeniørmangelen størst
Øker utskiftingstakten
I Lørenskog anslås det at 25 prosent av vannet renner ut av vannledningene før det når frem til abonnentene. Målet er å skifte ut 1,5–2 km vannledninger hvert eneste år.
Et annet viktig tiltak for å sørge for god vannforsyning er den nye vannledningen som Nedre Romerike vannverk skal bygge gjennom Lørenskog til Oslo. Den nye ledningen skal sørge for at Lørenskog og de andre kommunene på Nedre Romerike kan få reservevann fra Oslo og at Oslo kan få reservevann fra dem.
Les også: Her er de mest klimavennlige løsningene for avfall, vann og avløp
Filmer rørene
Som mange andre kommuner sliter Lørenskog med såkalt «fremmedvann» i avløpssystemet – vann som ikke skulle vært der.
Lørenskog kommune har blant annet vært en flittig bruker av fjernstyrte kameraroboter som inspiserer rørledningene på jakt etter lekkasjer.
Ved hjelp av denne filmingen har de fått bedre oversikt over hvor de skal sette inn støtet.
Investeringsprogrammet vil medføre økte gebyrer for kommunens innbyggere. Den vil imidlertid bli moderat. Salget av beslaglagte eiendommer og maskiner etter den korrupsjonsdømte vannverkssjefen på Nedre Romerike vil gi inntekter til kommunens vann- og avløpskasse. Økt bosetting og næringsvirksomhet gjør også at det blir flere å fordele de økte kostnadene på.
Oslos vanndirektør: Oslos vanndirektør: – Vi må bruke mindre vann eller bygge større kapasitet
Rørleggerkandidaten
Som politiker og byrådslederkandidat i Oslo, er tidligere rørlegger Raymond Johansen (Ap) over gjennomsnittet opptatt av vann og avløp.
– Vann og avløp er en typisk veldig viktig sak, men som ingen bryr seg om inntil det ikke fungerer, sier Raymond Johansen.
Ap-veteranen mener at det er nødvendig å ha et høyt nok nivå på avgiftene, for å finansiere investeringer og drift av vann- og avløpssystemet. Kommunene må sørge for at de selv har fagfolk som har oversikt over den skjulte infrastrukturen.
– Ikke minst vil klimaendringer, med mye nedbør på kort tid, få betydning for avløpsledningene, sier Johansen.
– Når du står på valgstand på Karl Johan, har det noen gang skjedd at du har snakket med en velger om vann og avløp?
– Det er sjelden. Det er jo som oftest helse og sosial folk spør om.
Han synes derfor det er befriende å være i diskusjoner om tekniske spørsmål.
– Jeg oppfordrer folk med teknisk bakgrunn å engasjere seg politisk. Før var jo folkene i teknisk utvalg opptatt av vann, kloakk og teknisk vedlikehold. Slike personer er det færre av, sier han.
Les også: Norsk kalkulator kan redusere vannforbruk i store mengder
Etterlyser vannpolitikere
RIF savner politikere som engasjerer seg i den enorme utfordringen.
– Vann og avløp står ikke høyt på dagsordenen – om det i det hele tatt har fått noen plass der. Dette er spørsmål som berører liv, helse og miljø for alle, hver dag. Derfor bør det få en mye større plass i den politiske debatten. Hittil har det vært for lite stas å innvie nye ledningsnett eller renseanlegg, selv om det er viktig både for livskvalitet og miljø, mener Hansteen.
Hvilke erfaringer har du med din kommune? Fyll ut skjemaet under.
Les også: Snart skal anlegget suge bort søppelet til 10.000 norske hjem
