ÅLESUND: De ser totalt annerledes ut enn de gamle lyktene. De er betydelig rimeligere å produsere.
De er utstyrt med miljøvennlige batterier som lades av et solcellepanel. Ekstern lading er unødvendig.
Bruken av kompositt og aluminium øker varigheten og reduserer behovet for vedlikehold.
Samtidig økes sikkerheten, fordi kompositt er et så lett materiale at en kollisjon mellom et mindre fartøy og en stang med påmontert lys trolig ikke vil medføre stor skade på fartøyet. Stanga vil gi etter.
Svalbard
Den første fyrlykten er nå under utprøving på vestkysten av Svalbard, i et av de tøffeste områdene vi har både når det gjelder temperaturer, lys og vær.
Kystverket har valgt Svalbard fordi både materialer, solcellepaneler, styringssystemer og batterier her vil bli utfordret maksimalt.
– Tåler fyrlykten den lange mørketiden og de ekstreme vær- og temperaturforholdene på Svalbard, vet vi at den vil fungere godt på norskekysten, sier seksjonssjef Per Erik Ose i Kystverket til Teknisk Ukeblad.
Sammen med regiondirektør Harald Tronstad i Ålesund har han bidratt sterkt til formen på de nye fyrlyktene og ivrer for å gå videre med prosjektet.
– Vi har økende trafikk langs kysten. Lavere kostnader på lyktene gjør det mulig for oss å merke mer raskere enn før, og på den måten gjøre farledene enda tryggere, sier Tronstad til Teknisk Ukeblad.
Kompositt
Kompositt som materiale har verken Tronstad eller Ose betenkeligheter med for maritim bruk. Det er lett og sterkt og brukes allerede som bygningsmateriale for tog, fly og undervannsinstallasjoner i oljevirksomheten.
Her er det mange som ser fram til at det nye utstyret skal komme ut på anbud, for antallet lykter langs kysten er meget stort. Det er ikke de store fyrene (som for eksempel Ona fyr) som skal erstattes, men de mindre fyrlyktene. Dem finnes det rundt 2.000 av langs kysten i dag. I tillegg er det snakk om et enda mye større antall stenger med lys. Det er så mange at Tronstad ikke sitter med antallet.
Kystens lys
Litus Lux eller "Kystens lys" har en sjukantet, kompleks form. Seniorrådgiver Rune Midtkandal er prosjektleder for utviklingen av Litus Lux.
Solcellepanelet har et batteri på baksiden. De nye, miljøvennlige litium jernfosfatbatteriene (LiFePO4) testes nå på Svalbard sammen med styringssystemene. Så langt tyder alt på at batteriene taper seg veldig lite.
Via mobiltelefonen kan Ose sjekke hvordan det går med batteriet på Svalbard. Batteriet har gått ned 0,2 volt fra 6,7 volt til 6,5 volt siden jul. Og i hele denne perioden har det vært mørketid på Svalbard.
Norsk Polarinstitutt har daglig oppsyn med Kystverkets testfyr. Utprøvingen skal pågå i to år, kanskje mer.
Nytt slår gammelt
Ose har laget et regnestykke på gammelt og nytt, både for pris og vekt. De nye installasjonene vinner så det suser på begge områder.
Et hurtigbåtmerke (stang) med lanterne på toppen koster 130.000 kroner i dag. I tillegg kommer frakt og montering og 2.000 kroner per meter stang.
Vekten er 600 kilo inkludert batteri og utstyr pluss 122 kg per meter stang. En så høy vekt betyr høye kostnader for frakt og montering.
Billig
En ny stang med lanterne på toppen vil koste under det halve, 60.000 kroner + 800 kroner per meter stang. Vekten er bare en tidel av det gamle utstyret, 60 kilo inkludert batteri og stangen veier 6 kilo per meter.
Det nye utstyret er betydelig enklere å frakte og montere. Det gjelder både de enkle lanternene på stang og fyrlyktene. Fyrlyktene kan heises på plass på en sokkel av krana på en lastebil eller et fartøy.
– Vi snakker om en enorm besparelse og en stor miljøeffekt, sier Ose.
