– Alle ønsker seg Autopass, og vi har regnet på dette hundre ganger, sier Arve Bernt Mjelva.
Han er daglig leder i Atlanterhavstunnelen, som har landets siste bemannede bomstasjon. Og slik vil det forbli. Ifølge Mjelva går nemlig ikke regnestykkene opp med Autopass.
- I disse 17 kommunene fins det ikke en eneste elbil: Men i tre øykommuner går elbiler som varmt hvetebrød
– Blir for dyrt for næringslivet
I dag betaler man ulik takst i bommen, basert på type kjøretøy og antall passasjerer i bilen, slik man gjorde på ferga som ble erstattet av tunnelen. Derfor har man en bemannet bomstasjon hvor antall passasjerer telles.
Med autopass vil man måtte ha en flat takst, uavhengig av hvor mange man er i bilen. Da vil det bli dyrere å kjøre alene.
– Det vil være bra for familiene, men for dyrt for næringslivet, som skal sørge for at vi har vekst her på Nordmøre. Vi har vurdert dette i et par år og regnet på hvilke priser vi måtte ta, og vi landet på at det ikke er løsningen for oss. Heller ikke eierkommunene ønsker det, sier styreleder i Atlanterhavstunnelen, Jan Steinar Engeli Johansen.
- Selv om det fremdeles er ørsmå tall sammenlignet med fossilbilsalget: Elbilsalget øker mest i Europa
Tror flat takst vil gi trafikknedgang
I dag er regnestykket som følger: Atlanterhavstunnelen bruker 10 millioner årlig på å døgnbemanne bomstasjonen med ansatte fra Securitas. Å innføre Autopass vil koste en éngangssum på 5 millioner, pluss at drift av systemet er beregnet å koste 4 millioner kroner i året.
Men: Atlanterhavstunnelen tjener i dag 16 millioner kroner i året på passasjerer som betaler for seg. Går man over til Autopass, må disse pengene hentes inn ved å øke takstene med 30-50 prosent, ifølge Mjelva. Da frykter han at trafikken – og dermed inntjeningen – går ned.
– Om vi øker takstene med for eksempel 40 prosent, hvor stor blir da avvisningseffekten? Vurderingen fra oss, eksterne konsulenter, Vegdirektoratet og flere sier at det er en stor økonomisk risiko, sier Mjelva.
- Reagerer på ulik praksis: Elbilforeningen vil ha nye regler for når elbiler skal betale bompenger
Autopass ville gitt miljøgevinst
– Med Autopass kunne vi oppnådd en miljømessig gevinst med mer samkjøring, men det er en stor økonomisk risiko. Jeg vil ikke be kommunene ta den risikoen. De vil ha tilbake tilskuddet sitt og fjerne bommen, sier Johansen.
En annen nøkkel for å forstå aversjonen mot Autopass, er nemlig at kommunene i hver ende av tunnelen, Kristiansund og Averøy, har skutt inn 131 millioner kroner i prosjektet. Dette er penger de får tilbake dersom prosjektet nedbetales raskere enn forventet. Da må bommen rives senest i 2025.
– Hvis vi innfører Autopass vil vi kanskje ikke kunne tilbakebetale tilskuddet i sin helhet. Og i kommunene absolutt ikke stemning for det, sier Johansen.
I begge kommunestyrene har det vært fremmet benkeforslag om Autopass. Det ble nedstemt med god margin.
Fergene får autopass
Atlanterhavstunnelen er ikke bare den siste bemannede bommen i Norge; fra januar i år gikk også en lang rekke ferger over til Autopass.
– Det har ført til takstøkning på fergene, så det blir interessant for oss å følge med på avvisningseffekten av dette, sier Mjelva.
Her kan man anføre at mange andre bompengeprosjekter har gått over fra betjent bom til Autopass, uten at økonomien i prosjektet har veltet. Men styrelederen mener det er for å år igjen til å ta opp kampen nå.
– Om det var flere år igjen, ville Autopass vært løsningen. Personlig drømmer jeg om Autopass, men jeg vet at vi blir nedstemt av kommunene, sier Johansen.
Dermed vil averøyingene trolig beholde de ansatte i bua fram til 2025, ti år etter at den nest siste bemannede bomstasjonen på Svinesund ble automatisert.
– Ja, vi er helt unike, humrer styreleder Johansen.
- Elbilforeningen: Mener ladenettet må oppgraderes kraftig
