Hva tror du ville skjedd om all gassen Norge leverer til EU-land skulle bli erstattet av kull?
Dette spør bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i en informasjonsfilm som ble lagt ut på Youtube tidligere i år. Utslippene vil øke med 300 millioner tonn CO2 i året, konkluderer filmen.
Erfarne analytikere
I forrige uke kom nyheten om at Stortinget går inn for full elektrifisering av Utsirahøyden innen 2022, noe som vil føre til at litt mer norsk gass vil bli eksportert til Europa i stedet for å bli brent på sokkelen.
Teknisk Ukeblad har bedt Miljøsystemanalyse (Misa) i Asplan Viak regne på hvordan elektrifiseringen påvirker de samlede europeiske utslippene.
Ekspertene her ser klimautslipp i et såkalt livsløpsperspektiv – de totale utslippene et tiltak har fra vugge til grav.
De gjorde klimaanalysene til Høyhastighetsutredningen. De har også hatt flere oppdrag for Statoil – med livsløpsanalyser for ulike løsninger for økt oljeutvinning, ulike løsninger for leteboring og offshore vindkraft.
Se hele analysen i faktaboksen.
Les også: Statoil bekrefter: Venter til neste Sverdrup-fase med full elektrifisering
Motstanden
Galskap. Hykleri. Skandale. Beskrivelsene av elektrifisering som klimatiltak har vært sterke i den heftige debatten om elektrifisering av den gigantiske oljeprovinsen i Nordsjøen.
Motstandere påpeker at gassen som ikke blir brent i turbiner på Utsirahøyden, uansett vil bli brent et annet sted.
Galskapen ligger i å bruke flere milliarder kroner på en ren flytting av utslippene til kontinentet. Det vil se bra ut i det norske klimaregnskapet, men like ille ut i oversikten over europeiske utslipp.
Et annet argument har vært at elektrifiseringen vil kreve økt kraft, og at denne vil komme fra fossile kilder som kull.
Ren kraft?
Det kan diskuteres hvor ren strømmen til Utsirahøyden vil være.
Analytikerne i Misa tar utgangspunkt i kraften på marginen, altså hvor strømmen trolig vil komme fra i et tilfelle der Utsirahøyden krever en økning i kraftproduksjonen. De mener disse kildene samlet sett vil ligne dagens nordisk elmiks utover 2020-tallet.
– Det som blir tilført av kapasitet i markedet fra 2022 er i stor grad fornybar energi, det er iallfall ikke dagens europeiske elmiks, mener seniorrådgiver Johan Berg Pettersen i Misa.
Andre analytikere understreker at usikkerheten rundt det fremtidige kraftmarkedet er stor.
Berit Tennbakk fra Thema Consulting Gruop, Torjus Bolkesjø ved Thompson Reuters Point Carbon og Ole Løfsnæs fra Pöyry mener alle at strømmen ville kommet fra kull hvis man hadde elektrifisert i dag. Fremover vil den trolig komme fra mer klimavennlige kilder.
Først gass, så etter hvert mer fornybart.
Siden mengden vannkraft og annen fornybar kraft er gitt, i hvert fall på kort sikt, vil man måtte fyre opp kull- og gasskraftverk for å møte den økte kraftetterspørselen som følge av elektrifisering. Men over tid vil kullkraftverkene bli mindre lønnsomme med en høyere CO2-pris.
– Mot 2050 skal jo systemet være tilnærmet klimanøytralt, og i så fall er det vanskelig å argumentere for at strømmen til elektrifisering kommer fra noe klimauvennlig på kontinentet, sier Torjus Bolkesjø.
Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken
Den eksporterte gassen
Av noen av de samme grunnene mener Misa at det er naturlig å anta at norsk gass vil erstatte kull frem mot 2030.
Johan Berg Pettersen viser til at det politiske ønsket i de store eksportmarkedene, Tyskland og Storbritannia, er at kullkraft fases ut og gasskraft inn.
Christine Hung i Misa viser til at en standard gassturbin på sokkelen har en virkningsgrad på 30 til 35 prosent. I enkelte tilfeller kan slike anlegg nå nærmere 60 prosent, dersom de også brukes til varme.
Varmebehovet på Utsirahøyden er imidlertid begrenset. Gasskraftverk på kontinentet har i dag en virkningsgrad på 52–58 prosent.
Også her kan virkningsgraden bli opptil 90 prosent dersom gassen brukes i et kraftvarmeverk, men da må anlegget ligge i rimelig avstand til industri eller byområder med et større varmebehov.
– Den samme mengde gass vil produsere langt mer elektrisitet i et landbasert kraftanlegg enn i et offshoreanlegg, konkluderer Christine Hung.
Reduserer utslippene
Siden klimautslippene fra kull er langt større enn fra gass for en gitt mengde levert energi, vil den norske elektrifiseringen også kutte europeiske klimautslipp.
Med en nordisk elmiks vil det samlede klimakuttet være på 1,5 millioner tonn i et tilfelle der ekstragass fra Utsirahøyden fordriver britisk kullkraft.
Selv i et scenario der Norge hadde eksportert gassen til et gasskraftverk i Skottland, som så hadde produsert strømmen til Utsirahøyden, ville det gitt utslippskutt på 0,67 millioner tonn per år.
Som man kan se av regnestykket i faktaboksen har Misa da inkludert utslipp i forbindelse med installasjonen, tap i kabler, transport og andre faktorer som har en mindre betydning enn selve kraftproduksjonen.
– Så selv om sannheten skulle ligge et sted midt mellom disse scenarioene, er konklusjonen at elektrifiseringen må sees på som et klimatiltak også i et europeisk perspektiv, sier Berg Pettersen.
Gassen vil også kunne bli brukt til oppvarming med gasskjeler i boliger, med enda høyere virkningsgrad, og dermed gi en større klimaeffekt dersom alternativet er kullkraft.
Heidrun B sjøsatt i Korea: Hun skal kunne ligge 30 år permanent i et av verdens mest værharde områder
Mindre fra andre
Professor Edgar Hertwich ved NTNU var en av forfatterne bak kapittelet om energisystemer i den siste delrapporten til FNs klimapanel.
Han mener gassen som blir til overs etter en elektrifisering av Utsirahøyden, erstatter annen fossil energi i Tyskland eller Storbritannia. Det er også naturlig å tenke at noe gass fra fjerntliggende områder som Algerie, Russland eller Aserbajdsjan da ikke blir produsert.
– Den norske gassen fra Utsirahøyden kan ha en marginal effekt på utbyggingstakten i disse andre landene. Den bidrar til at man ikke trenger å ta i bruk nye felt like raskt, sier Hertwich.
I de fremtidige scenarioene brukes gass til å produsere strøm som kan utligne svingningene i produksjonen fra sol og vind.
– Gasskraft er den billigste produksjonen å skru opp og ned, og er sammenlignbart med et vannkraftverk.
På denne måten kan en økt gasseksport fra Norge bidra til at kontinentet kan bruke mer fornybar kraft som da igjen utkonkurrerer for eksempel kull. Hertwich viser til at ledningsnettet for gass allerede er på plass. Man måtte bygget flere nye kabler for å få samme mengde overført kraft i form av strøm.
– Fordelen med å bruke fornybar energi til å drive sokkelen er at vi har mye av det i Norge. Det er lettere å transportere gass enn å transportere strøm. Du får plass til mye mer energi i en rørledning enn i en kabel.
Les også: Derfor sprekker Goliat med minst 15 milliarder
90 prosent reduksjon
Samfunnsøkonom Asbjørn Torvanger ved Cicero Senter for klimaforskning laget i fjor en rapport om elektrifisering og klimautslipp, for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
– Klimaeffekten er avhengig av hvor effektivt gassen blir brukt og hva den erstatter, sier Torvanger.
Han mener at en rekke av debattantene i elektrifiseringsdiskusjonen har et for snevert perspektiv når de bare velger å se på effekten innenfor norske grenser.
– I verste fall blir europeisk elmiks brukt til elektrifisering av Utsirahøyden, og den frigjorte gassen blir brukt lite effektivt. Hvis den da erstatter gassbruk ellers i Europa, vil det ha en moderat effekt på de samlede europeiske utslippene. Hvis gassen blir brukt effektivt og erstatter kullbasert kraft i Europa, er det ganske gunstig, mener Torvanger.
Rapporten konkluderer med at et utgangspunkt bør være at landstrømmen kommer fra nordisk elmiks, og at den frigjorte gassen blir brukt i et gasskraftverk med 60 prosent effektivitet. Denne kraften erstatter europeisk elmiks.
I dette tilfellet blir de samlede europeiske utslippene redusert med 90 prosent i forhold til om Utsirahøyden skulle vært drevet med gassturbiner.
Usikkert kvotemarked
Noen motstandere av elektrifisering viser til at utslippene på sokkelen er omfattet av kvotemarkedet. Et klimakutt her vil frigjøre klimakvoter som kan bli brukt til å slippe ut CO2 et annet sted i Europa, siden det samlede tallet på kvoter ligger fast.
Det er usikkert hvordan kvotemarkedet vil se ut når det skal fornyes etter 2020. Frem mot 2020 er det imidlertid antatt at kvoter vil ha lite å si for klimautslippene i Europa. Kvoteprisen er i dag svært lav. Kvotemengden er basert på et klimamål som så ambisiøst ut da man vedtok det i 2007 før finanskrisen.
– Antallet kvoter var tilpasset en økonomi som skulle vokse med to til fire prosent per år frem mot 2020, og ikke være i resesjon i flere år, sier Schjølseth.
Aktørene i det europeiske kvotemarkedet slipper nå ut til sammen to milliarder tonn CO2. Hele to milliarder tonn CO2-ekvivalenter står ubrukt.
– Det betyr at alle kan slippe ut akkurat hvor mye de vil frem til 2020. Alle kutt er derfor helt reelle, sier senioranalytiker Stig Schjølseth i Thomson Reuters Point Carbon, med henvisning til påstanden om at kuttene på Utsirahøyden vil føre til økte utslipp et annet sted.
Les hele saken: Kvoteekspert: – Tull at utslippskutt i Norge gir økte utslipp andre steder
Les også:
– Johan Sverdrup planlegges med for få sengeplasser
Her er brevet som ga Statoil klarsignal til å bore i omstridte Apollo
