ROMFART

Her er romdraktene til neste månelanding

De gjør astronautene mer mobile og er bedre isolert – og har også HD-kamera. Nasa har presentert de nye romdraktene for den første månelandingen siden 1972.

Den nye romdrakten ble nylig presentert under en livesendt pressekonferanse. Den ferdige versjonen blir hvit.
Den nye romdrakten ble nylig presentert under en livesendt pressekonferanse. Den ferdige versjonen blir hvit. Foto: Nasa
Bill Burrau, Ny Teknik
25. mars 2023 - 19:40

– Vi utvikler nå en romdrakt for en ny generasjon, Artemis-generasjonen. Romdrakten som skal ta oss tilbake til månen og videre til Mars. Det er så spennende, sa Bob Cabana, som er visedirektør i Nasa, under pressekonferansen der Nasa, sammen med Houston-bedriften Axiom Space, presenterte prototyper av sine nye romdrakter.

Tanken er at draktene skal brukes i den tredje fasen av Artemis-programmet, når mennesket igjen skal sette sin fot på månen, allerede i 2025.

Mer mobile enn tidligere

  <i>Illustrasjon:  Jonas Askergren/Ny Teknik</i>
  Illustrasjon:  Jonas Askergren/Ny Teknik

På pressekonferansen fikk tilskuerne se en romdrakt. Ingeniøren i drakten måtte holde seg fast for ikke å miste balansen, siden drakten er så tung. Men på månen, der gravitasjonen ikke er et like stort problem, blir det ikke nødvendig.

På hjelmen er det lamper for at astronautene skal se bedre. På siden av hjelmen er det et HD-kamera for å la andre, både i verdensrommet og på jorden, få en følelse av hvordan det er å vandre rundt på månen.

Under pressekonferansen ble bevegeligheten i armer, hansker og bein vist fram. Bevegelighet er viktig for at astronautene skal kunne gjennomføre så mye forskning som mulig.    

For å komme inn i romdrakten bruker astronautene en åpning på baksiden, i motsetning til dagens modeller. På baksiden sitter også en slags ryggsekk: «the portable life support system». Der er alt som trengs for å holde en astronaut i live på månens overflate.

Artemis III-astronautene skal besøke deler av månen der solen aldri skinner, og der er det veldig kaldt. Isolasjonen er derfor ekstra viktig, noe Axiom Space presenterte som et stort framskritt.

Dagens romdrakter er gamle

Romdraktene som brukes i dag, ble designet for romfartøyet Space Shuttle, som ble tatt i bruk i 1981. Nasa har arbeidet lenge for å utvikle nye romdrakter, men valgte til slutt å legge prosjektet ut på anbud.

– Vi har ikke hatt noen ny romdrakt siden de vi designet for Space Shuttle, og de brukes nå på den internasjonale romstasjonen, ISS. I 40 år har vi brukt samme drakt. Nå skal Axiom utvikle funksjonaliteten, sa Vanessa Wyche, direktør for Nasa Johnson Space Center.

Nasa valgte Axiom Space og et team ledet av Collins Aerospace sommeren 2022. Kontrakten er verdt 3,5 milliarder dollar, drøyt 35 milliarder kroner, fram til 2034. Romdraktene skal brukes på måneferder og på ISS.

  <i>Illustrasjon:  Jonas Askergren/Ny Teknik</i>
  Illustrasjon:  Jonas Askergren/Ny Teknik

Den nye romdrakten, som kalles Axiom Extravehicular Mobility Unit (AxEMU), må fylle en rekke tøffe krav. Ifølge Michael Suffredini, direktør for Axiom Space, vil den være basert på teknologi fra både Nasa og Axiom.

Axiom Space skal sende treningsromdrakter til Nasa i sommer, slik at astronautene kan bli kjent med dem. Draktene som ble presentert på pressekonferansen, manglet et lag som skal beskytte mot stråling fra solen.

Axiom har ikke laget romdrakter før

Axiom Space var involvert i prosjektet der en SpaceX Crew Dragon-farkost sendte privatpersoner til ISS i 2022. Men de har ikke utviklet romdrakter før. Draktene som utvikles, skal kunne brukes til Extravehicular Activity (EVA) – altså aktivitet utenfor romfartøyet.

– Dette er ikke noe man gjør selv, det er et samarbeid. Det er et kritisk system, EVA er en stor utfordring. Man må sikre at astronautene på månen kan gjennomføre oppdragene sine på en trygg måte, sa Michael Suffredini.

På sikt planlegger Axiom den første helt private romstasjonen. Målet er å bygge en modul som skal henge sammen med ISS, blant annet med et filmstudio. Etter en stund skal modulen kobles fra ISS og fungere som en privateid romstasjon.

Første kvinne til månen

F-35 er en av de største bidragsyterne for CO2-utslipp i Forsvaret, viser Forsvarets klimaregnskap. Her fra avdukingen av F-35 under mottaksseremonien i hangar E på Ørland flystasjon i 2017.
Les også

Forsvaret når ikke eget klimamål: – Kommer til å være avhengig av fossilt drivstoff i mange år

Artemis III har blant annet som mål å sende den første kvinnen til månen. En av kandidatene er svensk-amerikanske Jessica Meir. I 2019 gjennomførte hun verdens første helkvinnelige romspasertur sammen med Christina Koch. Hun har også blant annet jobbet på ISS.

Jessica meir kan bli den første kvinnen på månen. <i>Foto:  Nasa</i>
Jessica meir kan bli den første kvinnen på månen. Foto:  Nasa

Under Artemis-programmet skal mennesket ikke bare gjenta det vi klarte under Apollo-programmet, men Nasa vil også sende mennesker til nye deler av månen.

– Vi skal tilbake til månen, men denne gangen til månens sørpol. Hvorfor? Jo, der kan det finnes vann, og vann betyr hydrogen til brensel og oksygen mennesker kan puste i. Vi skal lære oss det som trengs for å oppholde oss på månen over tid. Alt dette er en del av forberedelsene for en reise til Mars, sa Bob Cabana under pressekonferansen.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik

Da NASA arrangerte en åpen konkurranse med blindtesting, vant den norske sensorteknologien så det suste. Nå svever den her.
Les også

Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.