.jpg){kind=small}
9 av de 169 nye stortingsrepresentantene har ingeniørbakgrunn eller høyere utdanning innen realfag eller teknologi.
Fem av dem er utdannet ingeniører.
Det viser oversikter som ingeniørorganisasjonene Tekna og NITO står bak.
Flest borgerlige
De borgerlige partiene stiller med til sammen seks representanter som er utdannet ingeniører eller har realfagsbakgrunn:
Her er listen:
Åshild Bruun-Gundersen, 30 år (Frp), Nyvalgt - Aust-Agder. Byggingeniør fra UiA, med noe tilleggsutdanning fra NTNU. Jobber hos Nye Veier på prosjekt E18 Tvedestrand - Arendal som kvalitetsrådgiver. Sitter i styret i Nye Veier AS.
Bengt Rune Strifeldt, 46 år (Frp), Nyvalgt - Finnmark. Driftsingeniør i Alta kommune.
Marianne Synnes, 47 år (H), Nyvalgt - Møre og Romsdal. Hovedfag i cellebiologi (UiO/NTNU) i 1996, og Dr.scient. i molekylær cellebiologi fra Mat.Nat, UiO.
Sveinung Stensland, 44 år, (H), Gjenvalgt - Rogaland. Hovedfag i farmakologi, Universitetet i Oslo.
Hårek Elvenes, 58 år (H), Gjenvalgt - Akershus. Hærens ingeniørskole.
Jon Gunnes, 60 år (V), Nyvalgt - Sør-Trøndelag. Ingeniør fra Trondheim ingeniørhøgskole, jobbet i Statkraft og Trondheim energi, senere i Statnett og Powel.
Kirsti Leirtrø, 54 år (Ap), Nyvalgt - Sør-Trøndelag. Studier i informatikk og ledelse, blant annet ved Høgskolen i Nesna og NTNU.
Masud Gharahkhani, 35 år (Ap), Nyvalgt - Buskerud. Utdannet radiograf fra Høgskolen i Gjøvik.
Solfrid Lerbrekk, 26 år (SV), Nyvalgt - Rogaland. Forkurs til ingeniørutdanning. 70 studiepoeng på maskiningeniørutdanningen ved Universitetet i Stavanger.
Doktorgrad
Høyrepolitiker Marianne Synnes har høyest utdanning på listen. Hun er den eneste med doktorgrad på Stortinget. 47-åringen fra Vigra er førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Ålesund.
.png){kind=logo}
– Jeg tenker at det er viktig at noen av oss har slik bakgrunn, sier Synnes om realfagsbakgrunnen.
– Satsing på utdanning og forskning blir bare enda viktigere fremover, innenfor alle sektorer. Da tenker jeg det er en stor fordel å ha en bakgrunn som gjør at man vet hva det er snakk om, utdyper hun.
Hun ønsker seg helst inn i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen eller Næringskomiteen.
– Der tenker jeg at jeg vil ha god bruk for bakgrunnen jeg har, sier hun.
I doktorgradsarbeidet så hun på årsaker til at celler begynner å dele seg ukontrollert - opp mot utvikling av kreft.
- Les også: Norske forskere vil lage «Yr» for romvær
– Teknologioptimist
Nyvalgte Åshild Bruun-Gundersen (Frp) forteller at bakgrunnen som ingeniør har gjort henne til en teknologioptimist.
– Jeg vet at teknologi kan være løsningen på mange av dagens samfunnsutfordringer, og jeg vil ha et brennende engasjement for å satse på teknologi innen alle sektorer, forteller hun om hvordan hun skal bruke den tekniske bakgrunnen de neste fire årene.
Hun nevner at hun vil jobbe for teknologisatsing i blant annet helsesektoren og bruk av velferdferdsteknologi innen eldreomsorgen.
- Les også: – Endringene er ikke over. En god leder i 2017 må kunne kjenne på all utryggheten og stå i det
– Ikke bare sittet på kontor
Nyvalgt SV-politiker Solfrid Lerbrekk har så vidt kommet med på listen. Hun har 70 studiepoeng fra maskiningeniørutdanningen, før hun hoppet av og begynte å jobbe i LO.
Selv er hun glad for ingeniør-studiepoengene, men hun mener fagbrevet som NDT-kontrollør (ikke-destruktiv testing, red.anm) er minst like verdifullt.
– Bakgrunnen min har gitt meg et litt mer praktisk syn på arbeidslivet, jeg har ikke bare sittet på kontor, det er ikke så mange som har den bakgrunnen, sier hun.
– Går i riktig retning
Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen er glad for at det blir flere folkevalgte med teknologibakgrunn.
– Det går i riktig retning. Det er lenge siden det har vært så mange folkevalgte med teknologi- og realfagsbakgrunn, sier han.
Han mener det er bra av to grunner:
– God tverrfaglighet i Stortinget er viktig med tanke på alle beslutningene de skal ta. Da må også teknologi og naturvitenskapelig kompetanse være representert. Det har vært for lite av det sammenliknet med samfunnet ellers, sier han.
Den andre grunnen er for ikke å bli hengende bakpå.
– Teknologi inngår nå i mange flere ting som kritisk faktor, både i statsforvaltningen og i næringslivet. Når våre folkevalgte skal gjøre kloke beslutninger, så er det mer presserende enn noen gang at de forstår endringskraften i teknologien, sier han.
Han legger til at det er viktig at alle de folkevalgte er nysgjerrige og følger med på feltet – også for flertallet som ikke har teknologibakgrunn.
– I denne stortingsperioden kommer det til å skje mye, og det går fortere. Skal vi oppnå konkurransekraft, arbeidsplasser og et godt samfunn, så er teknologiforståelse avgjørende, sier han.
Spent på regjeringen
Også NITO-president Trond Markussen er fornøyd.
– Det går rette veien, men det går sakte. Jeg synes det er veldig positivt at det er flere stortingsrepresentanter med teknologibakgrunn, sier han.
– Vi snakker om hvor viktig det er med ledere i næringslivet som har kunnskap om teknologi og digitalisering – det er like viktig med politikere som har denne kunnskapen, slik at de kan ta de riktige beslutningene, sier Markussen.
Han legger til at han venter i spenning på hvor mange teknologer som havner i den neste regjeringen.
