Slangedronen er batteridrevet og kan bo i månedsvis på havbunnen i nærheten av installasjoner.
Når dronen ikke er i bruk, kobler den seg til en ladestasjon for lading av batteriene og for å være i kontakt med et kontrollsenter på land eller på f.eks. havmerden.
Nye oppdrag lastes ned til dronen via internett og undervannskabler til ladestasjonen. Sekunder etter at dronen har mottatt oppdragsbeskrivelsen, forlater den ladestasjonen uavhengig av vær og vind.
Dette gir store fordeler for operatører som vil kunne ha dronen tilgjengelig for oppdrag når som helst på døgnet. Den opererer også uten støtte fra overflatefartøy. Dette senker både kostnader og klimagassutslipp betraktelig.
Innsamlede data fra oppdraget (f.eks. video, bilder, akustiske data, analyse av sedimentprøver) lastes opp til den som skal benytte dataene. For eksempel i forbindelse med miljøkartlegging eller for å sjekke om det er skader på en rørledning eller en undervannskonstruksjon.
Smart å eie egen drone
Ved å eie sin egen slangedrone vil NTNU enklere kunne teste ut teorier og nye metoder innen fagområder som kybernetikk, marin teknikk og autonomi.
Professor Martin Ludvigsen som leder NTNUs AUR-lab, forklarer at dronen vil bli benyttet både til intern forskning innen robotikk og autonomi og til oseanografiske operasjoner fra NTNUs forskningsskip Gunnerus i Trondheimsfjorden.
– Denne farkosten gjør det mulig for NTNU i drive med forskning på reguleringsteknikk og bevegelsesdynamikk for slangeroboter, sier Ludvigsen.
– Det gir universitetet muligheten til å beholde den sterke posisjonen vi har innenfor fagfeltet. Ny kunnskap kan legge grunnlaget for enda mer effektive undervannsoperasjoner og gi unike muligheter for norsk industri i et fagfelt som er i kraftig utvikling. Farkosten vil også spille en viktig rolle i OceanLab hvor nye metoder for inspeksjon vil bli utviklet og testet i et realistisk miljø, sier han.
Levert fra bedrift med utspring fra universitetet
Det er bedriften Eelume som har solgt slangedronen til NTNU. Eelume har utspring fra NTNU:
NTNU og Sintef har i mange år drevet med forskning innen slangerobotikk. Dette er selve fundamentet for etableringen av Eelume. For å kunne realisere dronen, har Eelume helt siden starten samarbeidet med NTNU, SFF AMOS, Kongsberg Maritime og Equinor, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
– Dette samarbeidet vil fortsette. Delfinansiering av Forskningsrådet og Innovasjon Norge er helt sentralt for at startups som Eelume skal komme i gang, sier administrerende direktør i Eelume, Morten Bjerkholt.
Eelume har store forventninger til det videre samarbeidet med NTNU. NTNU har kompetanse i verdensklasse innenfor kybernetikk og maritime undervannsoperasjoner.
– Planen videre er at en drone med ett eller to ledd, skal testes på Åsgårdfeltet i slutten av 2021 sammen med Equinor og Gassco. Der vil dronen operere som en «vaktmester» og utføre blant annet inspeksjonsoppdrag på Equinors og Gasscos subsea-installasjoner, forteller Bjerkholt.
Professor Ludvigsen legger ikke skjul på at det er spennende å jobbe med denne nye teknologien.
– Eelume-farkosten representerer noe helt nytt for oss og skiller seg fra de mer konvensjonelle farkostene vi har erfaring med. Fordi farkosten er mye mer smidig enn vi er vant til, har vi mange nye muligheter. Men dette krever også litt trening og tilvenning for oss.
En akrobat i vannet
Eelumes drone er slank, kun 20 cm i diameter, og har ett eller flere ledd. Lengden avhenger av type oppdrag og hvilke verktøy og sensorikk som kreves.
For å operere autonomt og utføre inspeksjonsoppdrag med videokamera og sonar, vil den være ca. 2,5 meter lang. Propeller sørger for fremdrift slik at dronen kan bevege seg som en akrobat i vannet og innta alle mulige positurer og orienteringer. Dronen kan stå stille og hovre som et helikopter eller bevege seg raskt fremover, strak som en torpedo.
Hvert ledd har to såkalte frihetsgrader slik at dronen kan endre fasong fra å være rett og slank til å innta ulike fasonger. Leddene gjør at hele dronen i seg selv kan operere som en robotarm for å gjøre inspeksjon og lett intervensjon. Tilsammen gir dette dronen helt unike manøvrerings- og tilkomstegenskaper og muligheter som ingen annen undervannsdrone har.
Avhengig av oppdrag vil dronen ha med seg ulike verktøy og instrumenter. F.eks. kan den holde seg fast med et gripeverktøy i «halen» og manøvrere et kamera eller verktøy i riktig posisjon med den andre enden.
Langt mer effektiv enn dykkere og skip
Ved siden av bruksområder i oljesektoren vil dronen også være svært aktuell for andre havnæringer.
Akvakulturindustrien er under stadig utvikling og har behov for billige og grønne løsninger for inspeksjon og vedlikehold av merder. Eelumes drone kan også utstyres med avanserte kamera og måleinstrumenter som kan brukes til å sikre god fiskevelferd.
Dronen er også svært aktuell for fremvoksende marine næringer slik som havvind og utvinning av mineralressurser under havoverflaten. Et par slangedroner vil for eksempel være langt mer effektive enn dykkere og skip når man skal vedlikeholde en stor vindmøllepark. Utslippene knyttet til virksomheten vil også være betraktelig lavere.
Den amerikanske hæren: Kjøper norskprodusert drone for én milliard
