RENA: Fram til nå har ikke Forsvaret hatt bergingskapasitet som kan hjelpe stridsvognene i alle situasjoner de trenger det. De snart 50 år gamle bergingspanservognene på Leopard 1-chassis er rett og slett for lette.
16 år etter at Leopard 2A4-stridsvognene ble tatt i bruk, er redninga endelig på plass. Den heter Wisent 2.
Dette er den nye bergingspanservogna som med mer tyngde og kraft, bedre beskyttelse, sensorer og digitalisering skal gjøre det mulig å hente nær sagt en hvilken som helst havarist i fremste linje, på en tryggere måte enn i dag.
- Kontraktsignering 7. mai 2015: Her er Forsvarets aller nyeste anskaffelse
Etterlengtet julegave
Til stede på Rena leir for å motta de tre første av seks bestilte vogner torsdag, var Odin Johannessen, sjef Hæren. Han beskriver nyanskaffelsen som en «utrolig hardt tiltrengt kapasitet».
Etter at soldater fra Telemark bataljon fikk fjernet en feilparkert VW Caravelle på den manuelle muskelmåten, fikk Johannessen og andre forsvarstopper en demonstrasjon av noe av det Wisent 2 er god for.
(Se video øverst i saken og systemoversikt nederst i saken).
Det ble blant annet vist fram et løft av ei eldre bergingsvogn med krana, som kan løfte 32 tonn, og automatisk kroking og slep av stridsvogn.
– Vi gleder oss til å ta dem i bruk. Her har vi fått bergingspanservogner som er i verdensklasse kapasitetsmessig og teknologisk, sa hærsjefen under overleveringen som ble kombinert med en julelunsj.
At brukerne gleder seg, bekreftes av Ole-Christian Emaus, sjef for Telemark bataljon. Han kaller dette den største harde pakken de kunne ønske seg. Han trekker fram den formidable kapasitetsøkningen, som igjen medfører en endring i hvordan de kan bruke stridsvognene sine, beskyttelsen, samt at det åpner seg en ny, digital verden også på bergingssida. Alt dette vil være positivt for hele brigaden.
Tung og solid
Dagens bergepanser, som ble levert fra 1969, har visstnok gjerne gått under navnet «Big mama», men sammenlignet med nykommeren, blir hun ei lita frøken.
Med sine 63,5 tonn er Wisent 2 det tyngste kjøretøyet i Hæren - og det best beskyttede.
Den er basert på Leopard 2, altså de nåværende stridsvognene, og vil være bedre rustet til å berge disse, samt K9 Thunder-artillerivognene som tas i bruk neste år og nye stridsvogner når de eventuelt måtte komme.
– Størrelse og vekt er den vesentligste forskjellen. Nå får Hæren bergingspanservogner som har likevekt med kjøretøyet den skal berge, sier prosjektleder Cato Berg i Forsvarsmateriell.
.png){kind=logo}
De største verktøyene er ei kran som kan løfte 32 tonn og en hovedvinsj med en kapasitet på 40 tonn. Vogna kan trekke totalt 160 tonn. I tillegg er det en 2,7-tonns hjelpevinsj som kan brukes til feltvogner eller andre lette kjøretøy.
Sammenlignet med stridsvognene har den forbedret belteverk for å tåle den ekstra vekten. Norge har i tillegg valgt å gå for forsterkede bremser. På vogna er det også montert et eget FFG-utviklet system for å redusere risikoen for belteavsporing som ble testet sist vinter i to meter snø med stort hell.
Vogna er utrustet slik at den også kan støtte Nato-allierte, noe den også gjorde under Trident Juncture i høst. Den ble brukt som bergingsressurs for US Marine Corps og berget blant annet ei amerikansk M1A1 Abrams-stridsvogn.
- Protector RWS: Det startet som teknologi for å beskytte norske soldater - nå finnes det 20.000 systemer i 19 land
Litiumion-batteri
På hekken er det et stort utstyrsrack med plass til løfte- og slepeutstyr, samt sveise- og skjæreutstyr for å kunne kutte belter for eksempel. Ifølge Berg har det vært et mål å kunne pakke utstyret godt og ha minst mulig hengende utenpå vogna.
Mannskapet i de nye vognene vil ha en langt bedre situasjonsforståelse enn før, med kamera foran og bak i tillegg til sensorene på den fjernstyrte våpenstasjonen, der dataene samles og deles i et ICS (integrerte kampsystemer), slik også de nye CV90-stormpanservognene har. Både Protector RWS og ICS er kongsbergteknologi.
I tillegg til kjøre- og ryggekamera (natt/dag) har vogna et kamera bak som er tilknyttet et stridsbergingssystem («Combat Recovery System», CVS) som gjør det mulig å kroke opp et havarert kjøretøy med skalkede luker. Slik kan vogna eksponeres lengre fram i stridsfeltet uten å sette personell i fare.
Våpenstasjonen, med 12,7 mm-mitraljøse som standard, erstatter det lavettmonterte MG3-maskingeværet som må betjenes manuelt på dagens vogner.
En annen nyhet for Forsvaret sitter på innsida: Vognas standard gelbatteri har kapasitet til seks timers driftsstrøm til såkalt «silent watch». Vogna er i tillegg utrustet med et dieselaggregat («Auxillary Power Unit», APU).
Hensikten med APU er å redusere støy, motorslitasje og drivstofforbruk. Nå skal denne erstattes med en litiumion-batteripakke. Dette systemet kan konfigureres med 1-6 moduler à 2,7 kWh/2 timer «silent watch»-kapasitet.
Systemet er også laget slik at det alltid vil inneholde en buffer med strøm for å sikre at man har tilstrekkelig med strøm for å starte motoren. Norge har valgt å teste ut en batteriløsning som gir totalt 14 timers driftstid uten å ha motoren i gang.
– Dette er bestilt både til bergingspanservogn og ingeniørpanservogn, og det startes opp konseptuell testing i vinter, opplyser Berg som understreker at brann- og penetrasjonssikkerheten er ivaretatt.
Beholder de gamle
Kontrakten på seks Wisent 2 ble inngått med Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft (FFG) for tre og et halvt år siden og er verdt 400 millioner kroner.
Takket være at den første vogna ble levert i fjor sommer og deretter har vært gjennom grundig testing og troppeprøver, kunne de tre første vognene overleveres fra Forsvarsmateriell til Hæren 19. desember - et halvt år før den kontraktfestede datoen.
Det blir mye nye støttekjøretøy i de nærmeste årene, forteller Morten Eggen, sjef for Forsvarsmateriell landkapasiteter. Tidligere i år ble det bestilt seks ingeniørpanservogner på samme chassis. Den første av disse framskyndes og skal leveres om et år fra nå. I tillegg er planen å bestille et tilsvarende antall broleggingspanservogner.
Det er heller ikke slik at bergingspanservognene som ble levert fra 1969 nødvendigvis skal parkeres for godt. Det er planlagt å levetidsforlenge dem, og de kan fortsatt gjøre en innsats for eksempel for CV90.
FFG har mye jobb i Norge for tida. I tillegg til bergingspanservognene har selskapet fått oppdraget med å levere transportpanservogner («Armoured Combat Support Vehicle») som blant annet blir plattform for kommende kampluftvern og oppgradert artillerilokaliseringsradar, Arthur. Tyskerne skal også oppgradere Sisu pansrede personellkjøretøy (PPK).
FFG håper naturligvis å supplere med jobben å oppgradere Forsvarets eldste bergingspanservogner dersom dette blir aktuelt.
– Vi har skaffet oss mye erfaring etter å ha oppgradert 70 slike vogner allerede. Det er dessuten en kostnadseffektiv løsning, ettersom vi har hundre tusen deler på lager, opplyser Jörg Kamper, direktør for spesialteknologi i FFG.
Han forteller at også Forsvarets eldste bergingspanser med ny 30-tonns kran for eksempel vil kunne løfte kanontårnet av ei K9-vogn. Det er når hellinga blir 25 grader eller mer, at de eldste vil slite med å få med seg stridsvogner på 65-70 tonn, opplyser Kamper.
Når det gjelder Wisent 2, har FFG solgt denne til Canada, Qatar, De forente arabiske emirater og Ungarn i tillegg til Norge. De konkurrerer om å levere til Danmark og hjemme i Tyskland.
- Slik virker det: Da Arthur kom, turte ikke fienden lengre å skyte med artilleri
