Isfjorden, Svalbard: Hvert sekund teller hvis noen faller i sjøen på våre breddegrader, og spesielt i arktiske strøk. Selv med overlevelsesdrakt vil temperaturen raskt synke, og i løpet av 30 minutter vil det knapt være forskjell på temperaturen i havet og drakten til den som ligger der.
Allerede da vil termiske kameraer ha problemer med å finne noen i havet. Mekaniske radarer kan fortsatt brukes, men kombinasjonen av høye bølger og relativt lav scannerate vil gjøre det vanskelig å finne mennesker med noenlunde sikkerhet.
Dette mener det relativt lille selskapet Ispas fra Moss å ha funnet løsningen på, med deres egenutviklede elektroniske radar. Radaren har allerede vist seg nyttig til å finne oljesøl på havet, etter flere tester på Edvard Grieg-anlegget i Nordsjøen. Den skal også utplasseres på Johan Sverdrup-installasjonen. Teknologien testes dessuten til måling av isfjell, monsterbølger, detektering av droner og bruk i selvkjørende farkoster.
Selskapet skal nå være det eneste norske selskapet som utvikler egen radarteknologi av denne typen.
Fant fem mennesker i sjøen
Når TU møter Anders Rosnes og Richard Norland i Ispas ved Isfjorden på Svalbard, har radarparet akkurat testet teknologien på levende mennesker i havet. To puljer med fem mennesker hver i overlevelsesdrakt hoppet ut i det iskalde vannet, og ble liggende i opptil to timer. Fra sin posisjon på kystvaktskipet Svalbard kunne Ispas teste radaren fra ulike posisjoner og avstander, opptil 1100 meter unna personene i vannet.
Testene ble gjort som en del av Sarex4-øvelsen på Svalbard i forrige uke.
Radarbildene viser tydelig avtrykkene av de fem personene i vannet, samt lettbåten som lå like ved.
– Selv en relativt rask mekanisk radar vil bare kunne observere samme sektor et par ganger i sekunder. Samtidig vil en person flyte opp og ned i bølgene og bli mindre synlig deler av tiden. Kombinasjonen gjør at sjansen for at personen blir oppdaget er relativt lav. I tillegg vil ekko fra bølger kunne komme opp som falske mål og lage forstyrrelser, sier Richard Norland i Ispas til TU.
Bruker Nansen-løsning: – Fungerer nesten uansett
Flomlyseffekt
Den elektroniske radaren som ble testet på KV Svalbard har et synsfelt på 100 grader, oppløsning på 0,5 meter og bruker både horisontal og vertikal polarisasjon.
– Ettersom scannerate typisk er på bare 0,2 sekunder for 100 grader, skapes det en flomlyseffekt som gjør at en person i vannet vil bli oppdagen på toppen av en bølge, forklarer Richard Norland.
Selskapet har gjort flere tester med personen i sjøen de siste par årene, blant annet på redningsskøyta Horn Rescue i Oslofjorden tidligere i vår. Alle testene så langt har vært samstemte med gode resultater, ifølge Ispas.
37.000 biler bruker brua hvert døgn – nå trenger den vedlikehold
