Ganske nøyaktig ett år etter at det ble rullet ut av fabrikken og vist fram, har russiske Irkut MC-21 fløyet for første gang.
Med maksimal avgangsvekt på 79,25 tonn, en passasjerkapasitet på 163-211 og den nyeste generasjonen turboviftemotorer, er dette nok et fly som går inn i konkurranse med bestselgerne fra Boeing og Airbus.
Kort testtur
Flygningen gikk fra fabrikken i Irkutsk, like ved Bajkalsjøen i Sibir søndag 28. mai.
Flyturen varte i 30 minutter, gikk opp til tusen meters høyde (3.300 fot) i en hastighet på 300 kilometer i timen (162 knop).
Med andre ord en ganske kort jomfruferd sammenlignet med det som er mest vanlig, men ifølge produsenten selv en ubetinget suksess:
– Flygningen gikk helt normalt for seg, og det ble ikke avdekket noe som vil hindre det videre testprogrammet, sa fartøysjef Oleg Kononenko etter landing. Med seg i cockpit hadde han testflyger Roman Taskajev.
Med sin lengde på 42,2 meter plasserer MC-21-300 seg ganske nøyaktig midt mellom Airbus A320 og A321 i størrelse, og er nøyaktig like langt som Boeing 737 Max 9.
I toklasseinndeling er det plass til 163 seter (16 business + 147 økonomi), mens det med størst mulig utnyttelse skal kunne skvises inn 211 seter i kabinen som er den bredeste blant smalbuksflyene. Med én klasse med 32 tommer «pitch» er det plass til 181 passasjerer i MC-21-300.
- Brasiliansk flyflørt på valentinsdagen: Widerøe blir først med ny flytype
Russisk eller amerikansk
Det første testflyet er utstyrt med amerikanske motorer, nærmere bestemt PW1400G fra Pratt & Whitney.
GKN Aerospace Norway på Kongsberg er eneleverandør på akslinger og «turbine exhaust case» (TEC) på disse motorene.
Etter hvert vil det komme et russisk alternativ også, Aviadvigatel PD-14. Denne motoren er nå i flytestfasen, montert på et Iljusjin Il-76.
Irkut Corporation er et av datterselskapene til det statseide selskapet United Aircraft Corporation (UAC) og ble i juli 2007 valgt til å lede MC-21-programmet.
Karbonfiber-vingene og skrogdelene produseres av andre UAC-selskaper: Aviastar-SP og det nye selskapet AeroKompozit. Ifølge Irkut består flyet av mer enn 30 prosent komposittmaterialer.
Fabrikken i Irkutsk, en av de største byene i Sibir, har produsert fly siden 1934.
I dag produserer de kampflyene Sukhoi Su-30MK og Su-30SM og treningsflyene Yak-130 og Yak-152 ved siden av den nye sivile produksjonslinja. Fabrikken har dessuten produsert komponenter for Airbus A320 i tolv år.
Konkurrenter
Akkurat som de aller fleste andre nyutviklede fly har det vært forsinkelser på MC-21-programmet. Etter den opprinnelige planen skulle flyet vært i lufta i 2014 og leveransene skulle startet i fjor.
Det begynner å bli mange om beinet i dette segmentet. 5. mai i år var det kinesiske flyet Comac C919 i lufta for første gang. Commercial Aircraft Corporation of China har 570 bestillinger av passasjerflyet, som de selger for om lag halvparten av hva sammenlignbare versjoner av B737 og A320 koster. UAC og Comac samarbeider for øvrig om å utvikle et nytt langdistansefly.
Det gjenstår å se i hvor stor grad kinesisk og russisk flyindustri lykkes med å selge de nye passasjerflyene sine utenfor egne markeder.
Som eksempel har det hittil vist seg vanskelig for Sukhoi, som i over fem år har hatt Easa-sertifisering for Superjet 100, uten at det dermed har blitt noen eksportsuksess.
I en pressemelding i forbindelse med MC-21-jomfruferden, sier UAC-sjef Juri Sljussar at det globale behovet for fly i deres kategori vil være rundt 15.000 de kommende 20 årene.
– Jeg er overbevist om at flyselskapene kommer til å sette pris på vårt nye fly, sier han.
Så langt er det fortsatt kun 175 bestillinger på flytypen, samme antall som under utrullingen for et år siden.
At prosjektet har stor prestisje, var åpenbart på denne seremonien. Statsminister Dimitrij Medvedev var der og beskrev dette som «et passasjerfly i teknologisk ypperste klasse» og «russisk sivil luftfarts store stolthet».
- Fra 2013 til 2020: Ny krise for Japans første passasjerfly på 55 år
