Søndag åpnet den nye Lørenbanen i Oslo.
Den 1,6 kilometer lange strekningen kobler Groruddalen sammen med Ringen. T-banen har fått et helt nytt linjekart med nye linjenummer, nytt kjøremønster og nye rutetider. Samtidig har linje 3 Kolsås-Mortensrud gjennomgått store oppgraderinger.
Men det mange kanskje ikke vet, er at for å få bygget ut t-banelinjen i et område med svært ustabil grunn, er det brukt enorme mengder gjenvunnet glass.
Resirkulert glass
På linje 3 Kolsås-Mortensrud har nemlig store deler av den nye grunnen som banen kjører på blitt lagt på materialet Glasopor, et materiale bestående av 20 prosent glass og 80 prosent luft.
– De nye t-baneskinnene er lagt oppå fyllmassen Glasopor, som er norsk, resirkulert glass, forteller administrerende direktør i Norsk Glassgjenvinning, Kjell Håkon Helgesen.
Han legger til at store deler av glasset som er brukt er samlet inn fra nettopp de som kommer til å bruke linjen.
– Dette glasset er samlet inn blant annet i Oslo og vi synes det er litt ekstra stas at innbyggerne i Oslo helt konkret har bidratt til byggingen av den nye banen ved at de har levert inn sine gamle syltetøyglass og vinflasker til gjenvinning, sier han.
- Les også: Her bygges rådhuset på gamle vinflasker
Glass og bakepulver
Hvert år samles det inn 80.000 tonn glassemballasje fra norske husholdninger. Drøye 40 prosent av dette brukes til å produsere skumglass.
– På fabrikken på Onsøy utenfor Fredrikstad sorteres alt glasset. Det mest nedknuste glasset og en del av det fargede glasset kvernes så ned til et veldig fint mel, forteller Tore Bye fra Glasopor.
Etter det tilsettes silisiumkarbid som en aktivator, eller rettere sagt som et slags "bakepulver", før det fine melet legges på et bånd og går inn i en lang tunnelovn med forskjellige temperatursoner mellom 550 og 950 grader celcius.
Her dannes det først en skorpe rundt "kaka", deretter skjer en kjemisk reaksjon som gjør at det oppstår lukkede celler og at den innmatede mengden eser opp til fem ganger det som ble matet inn.
Etter at denne prosessen er ferdig, kjøles glasset raskt ned i friluft og varmespenning gjør at kaken sprekker opp i den ferdige fraksjonen.
– Da har vi fått et materiale med lukkede celler som inneholder 20 prosent glass og 80 prosent luft, forteller Bye.
Ni millioner vinflasker
Til sammen har det gått med glass tilsvarende ni millioner vinflasker under Lørenbanen.
Men Lørenbanen er ikke det eneste anleggsprosjektet som er bygget oppå Glasopor.
Materialet egner seg under både veier, bygg og større anleggsutbygginger, og er blant annet tatt i bruk under rådhuskvartalet i Nittedal og under E18 mellom Knappestad og Retvet.
– Glasopor har en form som gjør at den ikke ruller. Det betyr at man kan bygge opp skråninger som er umulig med andre lettfyllinger. Det tiltrekker seg minimalt med fukt på grunn av sin lukkede cellestruktur og har gode drenerende egenskaper, forklarer Bye.
Og legger til at materialet egner seg godt i de fleste områder med dårlige grunnforhold.
– Mesteparten av E18-parsellen ligger på gammel sjøbunn med kvikkleire som underlag, så heller ikke her var bruken av stein som fyllmasse et alternativ. Det ville ført til at grunnen hadde glidd ut, men ved å bruke Glasopor løste dette seg enkelt, sier han.
