FRANKFURT: Utenfor Frankfurt står E.ONs gigantiske Staudinger kullkraftverk og spyr ut 8,2 millioner tonn CO 2 i året.
Det er omtrent like mye som utslippene fra den samlede veitrafikken i Norge. Den tyske energigiganten har innsett at det blir vanskelig å fortsette å produsere energi med så høye klimautslipp.
Derfor har selskapet startet en storstilt satsing på CO 2-håndtering. Ett av de viktigste prosjektene er videreutviklingen av Siemens’ nye CO 2-renseteknologi.
Satser hardt
E.ON sin satsing viser at det ikke nødvendigvis blir Norge som utvikler den beste CO 2-fangstteknologien. Allerede i høst skal et pilotanlegg for CO 2-fangst stå klart på Staudinger.
Og innen 2014, samtidig som Mongstad etter planen skal ferdigstilles, vil E.ON ha et fullskala demonstrasjonsanlegg på plass.
Energiselskapet har gitt kontrakter til syv leverandører som skal bygge hvert sitt prosjektanlegg ved ulike kullkraftverk.
Bare noen få av teknologiene vil bli satset på videre.
Andre generasjons rensing
Siemens har fått den ene kontrakten. Selskapet har utviklet en CO 2-fangstprosess der CO 2 fjernes fra røykgassen ved bruk av spesialutviklede kjemiske solventer, eller løsemiddel til å binde opp CO 2.
Ekspertene i det tyske selskapet mener løsningen er bedre enn aminteknologien som skal benyttes på Mongstad.
– Aminteknologien er første generasjon CO 2-fangst. Den er utviklet for næringsmiddel- og kjemisk industri. Men det er noe helt annet å fange CO2 fra eksosgass. Derfor har vi valgt å satse på andre generasjonsteknologi, sier leder for prosjektet, Dr. Ruediger Schneider. Han forteller at deres løsning fører til at man unngår de store helse- og miljøfarene som man får med aminer, samtidig som den er billigere og mer effektiv.
Siemens ønsket å konkurrere om kontraktene for CO 2-rensing i Norge, men de strenge tidsfristene den norske regjeringen har satt på prosjektene gjorde det umulig.
Bare den tradisjonelle aminteknologien er tilstrekkelig utprøvd for å kunne defineres som en moden teknologi.
Bedre enn aminer
Men aminteknologien fører til utslipp av aminer. I luften kan disse omdannes til stoffer som kan være kreftfremkallende.
Les saken: Kreftfare kan forsinke månelandingen
Norsk institutt for luftforskning, Statens Forurensingstilsyn, Folkehelseinstituttet og Statoil advarer mot helsefaren slike utslipp kan skape på Mongstad.
Og det finnes i dag ingen teknologi for å takle utslipp i den skala det er snakk om. Dette er en av grunnene til at Siemens har valgt å satse på en annen solvent.
– For å unngå helse- og miljøfarene, har vi valgt å benytte en saltoppløsning til å fange CO 2-en. Denne er basert på naturlige aminosyrer, vann og salt, og den er helt ufarlig for miljøet. Dessuten gjør den at prosessen kun har et neglisjerbart damptrykk, og derfor blir det ingen utslipp av solventen. Og det er en klar fordel at absorbenten ikke degraderes, fordi man unngår avfallsprodukter, sier Schneider.
Restriksjoner
Han forteller at det ville vært vanskelig å få godkjennelse av myndighetene til å slippe ut store mengder aminer eller ammoniakk ved Staudinger-kraftverket.
– Da vi søkte om å bygge pilotanlegget, gikk søknaden gjennom uten problemer. Myndighetene var overbevist om at metoden vår er trygg for miljøet. Hvis vi hadde benyttet andre renseløsninger basert på aminer eller ammoniakk, hadde det nok ikke vært like enkelt.
Effektiv blanding
I et laboratorium i Höchst Industrial Park utenfor Frankfurt har Schneider og teamet hans jobbet i tre år med å utvikle den mest effektive kjemiske blandingen.
Det er viktig at solventen binder CO 2 godt og deretter frigjør klimagassen uten bruk av mye energi.
Samtidig er det viktig at solventen er stabil i eksosgassblandingen for å hindre utslipp og unødvendig bruk av absorberingsmiddelet.
–Vi kan fange rundt 90 prosent av CO2en fra eksosgassen med et energitap på under 10 prosent. Dette er vesentlig lavere enn det energitapet man får med tradisjonelle løsninger, forteller Schneider. Tyskeren har i årevis jobbet med CO2-fangst-teknologier i de tyske kjemikaliegigantene Henkel og Hoechst før Siemens kjøpte opp en del av selskapet.
Kritiserer ikke
Schneider vil ikke kritisere norske myndigheter for å ha stramme tidsfrister.
– Det er viktig at noen går foran slik at store CO 2-prosjekter kommer i gang. Samtidig hadde det kanskje vært lurt å satse på flere teknologier enn aminløsningen. E.ON har valgt å satse på syv forskjellige prosjekter med ulike teknologier. Personlig synes jeg det er en bedre løsning.
Ignorerer amin-kritikken
Olje- og energiminister Terje Riis Johansen mener satsing på CO2-rensing med aminteknologi er riktig – til tross for internasjonal kritikk.
– De vurderingene jeg har fått tilbakemeldinger om, viser at det beste vi kan gjøre nå er å satse på bruk av aminteknologien til CO 2-rensing på Mongstad. Vurderingene er tatt ut i fra de mest tilgjengelige teknologiene som finnes i dag. Men det betyr ikke at muligheten for andre teknologier skal lukkes, sier Riis Johansen til Teknisk Ukeblad.
Riktig å satse
Han mener at det er riktig å jobbe videre med aminteknologien selv om internasjonale kilder hevder det motsatte.
– Jeg ser at det er diskusjoner internasjonalt i forhold til aminer og helse, og det er satt i gang omfattende prosesser for å få mer klarhet i dette. Men det finnes ingen konklusjoner på at det ikke er riktig å gå videre med denne teknologien.
Umoden aminteknologi
Internasjonalt betegnes aminteknologien som første generasjonsteknologien for CO 2-fangst som er utviklet til kjemisk industri og næringsmiddelindustri, og at det trengs nye teknologier for en storstilt CO 2-satsing.
– For meg er det ingen motsetninger her. Dessuten er ikke aminteknologien blitt brukt i noen stor skala foreløpig, og det er en teknologi som ikke er moden ennå. Derfor vil det være feil å ikke jobbe videre med aminer parallelt med andre teknologier for CO 2-rensing. Jeg konstaterer imidlertid at det knyttes stor spenning internasjonalt til karbon-teknologien som Alstom representerer.
EON satser bredt
Den tyske energigiganten EON har valgt å satse på syv ulike teknologier med blant annet salt i stedet for aminer.
– Er dette bedre i stedet for å satse ensidig på aminer og amoniakk?
– Jeg er ikke enig i at vi ensidig jobber med aminer. Vi jobber jo også med karbonatteknologien til Alstom, men jeg er usikker på når denne teknologien kan bli brukt. Det blir feil å si at vi bare kjører et spor, sier Riis Johansen.
– Flere frykter at a Mongstad vil bli eksempelet på at CO2-rensing ikke vil fungere. Hva sier du til dette?
– Vi kan problematisere all verdens teknologier og la være å gjøre noe som helst. Mange feil kommer til å bli gjort på Mongstad, men vi har ikke råd til ikke å prøve og feile i forhold til klimautfordringene, sier Riis-Johansen.
