Her kobler Hurtigruten seg på landstrøm for første gang

BERGEN: Luftforurensning fra skip ved kai er ikke sunt. Bergen Havn bygger nå ut landstrømtilkoblinger for å gjøre det litt lettere å puste i Bergen.

Eksosen fra skip fører ikke bare til klimaskadelig CO2-utslipp, men også helseskadelige nitrogenoksider, svovel og partikler.

Hver dag ligger ett av Hurtigrutens skip til kai i Bergen mellom klokka 14.30 og 22.30. Mens det ligger der, må det ha strøm. Vanligvis besørges det av en hjelpemotor og generator, drevet av marin diesel.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Med vannkraftgenerert strøm fra Fjordkraft og BKK, spares ikke bare lufta for skadelige utslipp. Hurtigruten sparer drivstoff og dermed penger.

Se video øverst i saken.

Lang vei fram

Konsernsjef Daniel Skjeldam er glad og fornøyd der han står på kaia og ser Spitsbergen kobles opp.

- Endelig, dette har vi jobbet for i to år. Bergen er først ute og viser vei, sier Skjeldam mens MS Spitsbergen glir inn til kai.

Nå er det opp til de andre havnene der Hurtigruteskipene har en times liggetid eller mer til å følge opp. Miljøgevinsten er stor.

MS Spitsbergen, som er det minste Hurtigruteskipet, forbrenner 200 liter diesel i timen for å lage strøm til hotelldriften. På årsbasis bruker Spitsbergen 38,4 tonn marin diesel til hotelldriften i Bergen.  

Nå når skipet får ca. 1 MW grønn strøm via kabel, spares Bergen for utslipp av 2471 kg NOx i året og 122.339 kilo CO2.

- Vi ønsker at flere byer skal få glede av renere luft. Det må myndighetene hjelpe til med slik at infrastrukturen bygges ut, sier Skjeldam.

Ifølge Hurtigrutens beregninger, har skipene deres et samlet energibehov på 2.319.200 kWh per år når det ligger til kai i Bergen.

Stille om bord

Kaptein Oddleif Engvik synes det er trivelig å ha ansvar for det første skipet som ligger utslippsfritt i Bergen.

-Det bidrar til bedre miljø i byen og det er stille om bord. Det er en fordel når vi skal utføre vedlikehold og for alle som oppholder seg om bord, sier kapteinen. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

Han opplyser at oppkoblingen ikke medfører noe ekstraarbeid for mannskapet.

-Kommunikasjon mellom skip og land skjer automatisk mens vi fortøyer. Når vi skal gå fra kai, og starter motorer, svitsjer vi over fra landstrøm og systemet kobler seg fra, sier kaptein Engvik.

Går foran

Havnesjef Johnny Breivik er fornøyd med å lede an innen landstrøm.

Havna har fire landstrømuttak, tre for offshore supplyskip på Skoltekaien og nå dette for Hurtigruten.

- Vi jobber med åtte nye tilkoblinger for flere typer skip og har mål om å kunne tilby landstrøm også for cruise, sier han.

• Sliter med å få tak i nok folk: Markedet for eksosrensing eksploderer (Ekstra)

30 sekunder

Oppkoblingen i Bergen onsdag foregikk delvis manuelt. Franskmannen Daniel Feger er mannen bak pluggsystemet NG3. Den følger ikke den internasjonale IEC-standarden, men brukes av både Color Line og nå Hurtigruten.

- Den fungerer og vil koble opp Spitsbergen i løpet av 30 sekunder når det etter litt innkjøring skal over på automatisk kobling, sier han.

Pluggen er egentlig utviklet for lading av batteriferger og er derfor dimensjonert for 2000 ampere.

- Det er litt overkill for Spitsbergen, som får overført ca. 1 MW, sier Feger  

Bergen Havn hadde landstrømkoblingen på  Hurtigrutekaia klar  i april i fjor. Apply Rig & Modules sto for utstyr og installasjon ved siden av høyspentrommet i terminalen. Derfra har Bergen Havn lagt kabler og skap ut til kaikanten der pluggen fra NG3 er montert.

Om bord i Spitsbergen og stadig flere Hurtigruteskip, har Electro Automation Austevoll stått for ombygging av hovedtavle med synkronisering mellom generator og landstrøm.

Sigurd Vik fra Austevoll er stolt over å være med på landstrømprosjektet til Hurtigruten.

- Dette er ikke helt ulikt det vi gjør på offshorefartøy. Vi har installasjoner klare i flere av Hurtigruteskipene og jobber videre med stadig flere, sier Vik.

Klargjør flere

MS Spitsbergen er det første som er ferdig ombygget med elektrotavler og utstyr som skal sørge for sømløs overføring av strøm fra generatorer til strømnettet på land.

MS Kong Harald blir neste skip som bygges om. Ytterligere to skip, MS Polarlys og MS Nordkapp, har klargjorte tavler og systemer i kontrollrommene, men må en tur innom verksted for å skjære hull i skroget og installere plugg. Det blir gjort i forbindelse med planlagt dokking eller verftsbesøk. MS Vesterålen er også ferd med å klargjøre tavler.

MS Nordlys og MS Richard With skal også bygges om. Anbud på jobben er ute nå og vil også omfatte landstrømkobling. 

• Les også: Erfaren nykommer klar for å kjempe seg inn på det norske batterimarkedet (Ekstra)

Strømløse kaier

Foreløpig er det bare i Bergen landstrømanlegget er klar på kaia. Flere av de 34 havnene Hurtigruten er innom daglig har fått eller søker Enova om støtte til landstrømanlegg.

- Vi ønsker å koble oss på landstrøm i de havnene det rent tidsmessig er mulig, det vil i praksis si minst 30 minutter, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til TU.

Det gjelder disse havnene:

Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg og Kirkenes. Av «Hurtigrutehavnene» tildelte Enova støtte til Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø i juni i fjor.

Fransk plugg

Landstrømanlegget til Hurtigruten er levert av det franske selskapet NG3. Det er samme selskap som har installert utstyret til Color Lines ferger og kaier i Oslo, Kristiansand, Larvik og Sandefjord.

NG3-pluggen følger imidlertid ikke internasjonal standarder, ISO, IEC og IEEE. Det valgte Hurtigruten å se bort fra. For dem var det et poeng at til og fra-kobling skulle skje raskt og uten behov for ekstramannskap.

Konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten, Tor Geir Engebretsen, legger vekt på at NG3-pluggen fungere godt for Color Line.

Til TU sa han i fjor at valget derfor var enkelt.

– Vi kan ikke snuble på målstreken ved å velge en løsning som er dårlig for havnene, dårlig for oss og ikke minst dårlig for innbyggerne i byene. Den europeiske standarden er ikke tilpasset skip i rute, og laget for skip som skal ligge lenge til kai, sa Engenbretsen til TU.

Flere anlegg

For Bergen havn betyr det to typer landstrømkoblinger å passe på og vedlikeholde. Havna var tidlig ute og bygget et lavspentpunkt for offshoreskip på Skoltekaien i 2015.

Ifølge Enova-sjefen vil landstrøm bidra til relativt store utslippsreduksjoner fra norsk sjøfart.

 – Hele syv prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger i ro ved kai. Landstrøm kan kutte store utslipp. Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sa Nils Kristian Nakstad  i fjor da det ble delt ut midler til en rekke havner. 

En rapport fra Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen viser at landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO2 i året.  Helseeffekten kommer på toppen.

• Les også: Disse 20 havnene får landstrøm-støtte fra Enova

Støttemuligheter

Med Enovas støtte til havner, legges debatten om «høna-og-egget» død.

Nå er det opp til rederiene å klargjøre sine skip og fartøy for landstrøm. Skipseierne kan også søke om støtte til ombygging via både NOx-fond, Enova og andre offentlige støtteordninger.

DNV GL har i et prosjektsamarbeid med ABB, Cavotec og Oslo Havn laget et verktøy som kan beregne hvor mye det koster å bygge om skip samt nedbetalingstid for investeringen på grunnlag av sparte drivstoffkostnader og avgifter. 

Selv om landstrøm er gjøres tilgjengelig, er det fortsatt rederier som vil vegre seg. Ikke minst de som sitter med gammel tonnasje de ikke vil investere mer i.

Havner med høyest drivstofforbruk – og utslipp (tallene er basert på AIS-data og modellberegninger):