BARCELONA: – Situasjonen var veldig, veldig kritisk, sier Joau-Francese Tous.
Han er sjef for det spanske kommunale selskapet ATLLs store renseanlegg ved elven Llobregat utenfor Barcelona.
I fjor var elva uttørket. Spania var rammet av den verste tørken på 60 år. Regionen Catalonia var hardest rammet.
Restriksjoner
Reservoarene var bare på en brøkdel av sin normale kapasitet. Sommeren med badeklare turister stod for dør, men myndighetene hadde allerede slått av offentlige fontener og dusjer langs stranden.
Å fylle bassengene og vanne hagene var strengt forbudt. I skolen lærte spanske barn å stenge av vannet når de pusset tennene og hvordan de skal trekke opp toalettet for å bruke minst mulig vann. Mens bøndene var på krigsstien.
I mai ankom den første skipet Barcelona havn. Det var lastet med drikkevann – kun tilstrekkelig til å dekke behovet til 180.000 mennesker i en dag.
Myndighetenes kriseplan var å importere millioner av liter vann, til den nette kostnad av 21 millioner euro.
Verdens største avsaltningsanlegg
– Da kom regnet. Heldigvis vil vi ikke komme i en slik situasjon igjen, smiler Joau- Francese Tous.
Han viser stolt fram sitt nye oppgraderte renseanlegg, som nå er et av verdens største og mest avanserte avsaltningsanlegg for elvevann. Pris: 75 millioner euro.
Anlegget har blitt kåret til årets anlegg "Desalinator of the Year" av Global Water Intelligence, som er en markedsledende analytiker av den globale vannindustrien.
– Vi leverer vann til 4,5 millioner mennesker i Barcelona, forteller den spanske vannsjefen, som er svært stolt over kvaliteten på vannet han kan levere.
Forskjellen er til å smake, selv om det ikke er vanlig å drikke vannet i kranen i denne delen av Spania.
– Vannkvaliteten er blitt en helt annen. Den er bedre enn den EU krever.
Separasjonsprosess
Her behandles hver dag 220.000 kubikkmeter vann med teknologien omvendt elektrodialyse (electrodialysis reversal technology).
Elektrodialyse er en elektrokjemisk seperasjonsprosess, hvor ioner transporteres gjennom membraner ved hjelp av trykk. Teknologien er levert av GE.
– 90 prosent av vannet gjenvinnes, forteller Juan Carlos De Armas Torrent.
Han leder GEs område for avsaltningsanlegg i Europa, Midt Østen og Afrika.
– Årsaken til elvevannets høye saltnivå er en saltgruve. I tillegg er elvevannet forurenset av industrien langs elveløpet. Salt, bromider og klorider blir fjernet, sier GE-sjefen, og viser stolt fram den enorme hallen hvor den avanserte prosessen foregår.
I tre år har han jobbet tett med ATLL for å finne den beste løsningen.
Vann og energi
– Selvsagt er det tilfredsstillende når vi lykkes. EDR er en teknologi som ikke passer for alle typer anlegg, men her fungerer den veldig godt, sier De Armas Torrent.
Vannindustrien har blitt et viktig satsingsområde for GE, som har slått sammen vann og energi til ett forretningsområde.
– Energi kan ikke bli produsert uten vann, og energi er nødvendig for å få tak i vann og behandle det, sier GE-sjefen, mens han legger fram GEs vannstrategi.
De siste 10 årene har selskapet kjøpt opp flere mindre selskaper og kan nå tilby flere ulike teknologier for avsaltning.
Investerer milliarder
Ideen om å separere salt fra vann stammer fra tiden da salt var en ettertraktet og sjelden vare. Etter hvert som befolkningen og behovet for ferskt vann vokste, begynte ingeniører å lete etter effektive måter å produsere ferskt vann i tørre områder.
I dag finnes det over 15.000 avsaltningsanlegg i verden. I mange energirike og tørre deler av verden er sjøvann den eneste muligheten.
I 1964 ble det første europeiske avsaltningsanlegget åpnet på Lanzarote på Kanariøyene. I dag finnes det flere enn 700 avsaltningsanlegg i Spania.
Og myndighetene har planer om å bygge 20 nye anlegg langs Middelhavskysten. De siste tre årene har det blitt investert for over åtte milliarder kroner i vannprosjekter bare i regionen Catalonia.
– Sør-Europa rammes først
GEs Juan Carlos De Armas Torrent har jobbet med vann i 22 år.
– 1,1 milliard mennesker har ikke tilgang til rent vann i dag. Klimaforandringene vil gi dramatiske konsekvenser for vanntilgangen, til og med i Europa. I 2021 vil to tredjedeler av verdens befolkning lide under vannmangel, sier GE-sjefen.
Han får støtte av klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret.
– Vannsituasjonen er noe at det mest alvorlige med klimaendringene. To belter på hver sin side av ekvator vil få redusert nedbør samtidig som temperaturen vil stige. Det vil øke fordampingen fra jordsmonnet, som vil ramme både vanntilgang og matproduksjon, sier klimaforskeren, som har deltatt i arbeidet i FNs klimapanel (IPCC).
– Vi regner med at Sør-Europa og Middelhavområdet først vil bli rammet, deretter nordlige deler av Afrika, Mexico, Sørøst –Asia, Sør-Afrika og Australia, sier Drange.
Solcelledrevet
Utenfor det store avsaltningsanlegget i Catalonia står solcellepaneler på rekke og rad. Til sammen dekker de et område som er like stort som syv fotballbaner.
De forsyner anlegget med energi.
– Energiforbruket ligger på 0,5 kWh per kubikkmeter, forteller Joau-Francese Tous.
ATLL vil nå også bygge et avsaltningsanlegg for sjøvann for å sikre forsyningen i tørrår.
– Sjøvann blir mye dyrere. Det krever mye mer energi.
Energisluk
Ifølge en rapport fra Pacific Institute er det teoretisk mulig å fjerne salt fra en liter sjøvann med 1 kWh/m3. Men det er fortsatt bare teori.
De mest effektive anleggene bruker fire ganger så mye, noen bruker hele 25 kWh/m3. Med andre ord: Energikostnadene blir svært høye.
– Vannindustrien vil stå for en til to prosent av Spanias totale forbruk når alle tiltakene er gjennomført, sier De Armas Torrent.
Helge Drange frykter også at de energikrevende anleggene vil føre til mer CO2-utslipp.
– Vi kan ikke bare bruke fossilt brensel. Det går ikke. Vi må huske dimensjonene. Dette er enormt store områder. Dette regnestykket går ikke opp, mener han.
– Kjernekraft er løsningen
Professor i energifysikk, Jon Samseth, tror kjernekraft blir løsningen for svært mange land.
– Alle de nordafrikanske landene står i kø for å sikre seg kjernekraft. Vi ser dette også i Saudi-Arabia. Og Frankrike er på offensiven for å selge sin kjernekraftteknologi. De ser på Nord-Afrika som sitt marked, sier professoren.
– Vi er i ferd med å bli for mange mennesker på jorden og trenger mat. Hvis vi i tillegg skal gå over til biodrivstoff, vil vi trenge enda mer vann.
Må analyseres
GEs Juan Carlos De Armas Torrent mener at Europas vannsituasjon derimot kan løses.
– Teknologien er tilgjengelig, men hver situasjon må analyseres for å velge den beste løsningen med hensyn til vannkilde, bruk, energiforbruk og andre utfordringer.
Bassengene på hotelltaket i Barcelona blinker i høstsola. Temperaturen er behagelige 20 grader og noen turister ligger fortsatt i solsengene.
Fjorårets tørke er historie, men neste gang værgudene svikter, er havnebyen forberedt.
Les også:
