Leggingen av verdens lengste og dypeste PEX-sjøkabler startet i går, da Nexans på vegne av BKK Nett rullet ut de første meterne i Hjeltefjorden nordvest for Bergen.
Den første av det som til sammen skal bli tre parallelle 420 kilovolts PEX-isolerte sjøkabler ble trukket opp på land for sammenkobling med en ferdig etablert 420 kilovolts luftlinje.
Dette er et av de største prosjektene BKK har hatt, forteller Jens Skår, divisjonssjef i BKK.
Bedre leveringssikkerhet i bergensregionen
Prosjektet er første trinn i et arbeid med å forbedre forsyningssikkerheten for bergensregionen, og olje- og gassindustrien.
Den nye høyspentlinjen går mellom Kollsnes og Mongstad, og vil til slutt danne en ytre ring for elektrisitetsforsyningen til bergensregionen.
Sjøkablene kobler Øygarden, med anleggene Kollsnes og Sture, til Mongstad. Første del av etappen går til fra Ljøsøysundet i Øygarden, hvor en 22 kilometer lang kabel går ned i dypet, med en maksdybde på 390 meter, til den kommer opp i Kuvågen på Radøy.
Deretter går den seks kilometer tvers over øyen i luftlinje, til neste sjøkabel på ni kilometer i Lurefjorden, og via luftlinje fire kilometer videre til en ny transformatorstasjon som settes opp i Lindås.
Nær vedlikeholdsfritt
PEX-kabel er valgt fordi det er nærmest vedlikeholdsfritt, forteller Dag Breistein, prosjektleder i BKK EnoTek.
Løsningen gir også de laveste kostnadene, og er enklere å installere enn de gamle oljetrykksatte ledningene som er brukt tidligere.
– En oljetrykksatt ledning må trykksettes, og krever jevnlig vedlikehold av anlegg på land. Det er også en risiko for lekkasje, og at oljen kommer til overflaten, forteller Breistein.
I tillegg gir PEX-kabler lavere elektriske tap og redusert behov for reaktiv kompensering enn et alternativ med papirisolerte oljetrykkskabler.
PEX-kabler er også enklere å installere, og det er ingen fare for oljeutslipp i forbindelse med installasjon.
PEX-kabelen, produsert av Nexans, har samme mekaniske egenskaper som eldre kabler, men har fordelen at vedlikeholdet er minimalt. Den varer i rundt 40 år.
Det mest kritiske med den valgte traseen er sundet den kommer i land i. Her er det veldig grunt, med løsmasse på bunnen.
Kablene spyles ned i løsmassene, men ved for eksempel uvær, kan det være en risiko for at de vaskes frem. Breistein forteller at dette er noe de må passe på.
Dimensjonert for 420 kilovolt
PEX-kablene skal spenningssettes med 300 kilovolt, selv om de er dimensjonert for 420 kilovolt.
Linjen vil føre 1500 ampere, som kan dobles til 3000 ampere senere, ettersom det er klargjort for flere kabler på linjen.
Kapasiteten kan også økes ved å øke spenningen, om det blir behov for det.
Lederne er av kobber, ettersom sjøvann raskt vil korrodere vekk aluminiumsledere om det blir brudd eller lekkasje.
Sprekker kabelen på sitt dypeste, viser tester utført av Nexans at det vil trenge sjøvann maksimalt 40 meter innover i kabelen, forteller Breistein.
Krever kjøling
At det skal legges tre parallelle kabler, setter også noen krav til avstand mellom disse. Strømsatt vil kabelen avgi en varmeeffekt på 120 watt per meter.
En utfordring er at bunnen der kabelen kommer i land er oljeholdig, og dermed ikke avsetter varme så effektivt. Her må avstanden være fire meter.
I overgangen til land, føres kablene gjennom individuelle trekkerør hvor det er etablert luftkjøling. Videre legges det i termisk sand, slik at avstanden kan reduseres til to meter.
Kablene ender i endemuffer i termineringsområdet, hvor de skjøtes med luftlinjen. Her installeres også avleder, som beskytter sjøkabelen mot høye impulsspenninger, som lynnedslag.
Kablene legges en etter en av C/S «Nexans Skagerrak», hvor de mates ut fra hekken. En ROV overvåker installasjonen underveis, slik at best mulig trasé velges.
- Les også: Statnett vil bygge kabeltunnel i Oslo
Fem dager per kabel
Det er beregnet fem dager per kabel, som trekkes fra Radøy til Øygarden. Altså vil det ta drøyt to uker å få disse kablene på plass. Deretter starter legging av én kabel i neste fjord, og skipet returnerer til Nexans i Halden for å hente de to siste.
Hele linjen er ventet å være klar til bruk i desember i år.
Ved senere behov for kapasitetsøkning, ligger alt klart til å legge opp et nytt kabelsett ved siden av det eksisterende. Trekkerør ligger allerede klart. Noen plan for når det eventuelt er behov for å doble kapasiteten på linjen, foreligger ikke.
Den hittil lengste kabelen av samme type ligger i ytre Oslofjord, og er 13,7 kilometer lang.
Ekstra hovedforsyning
Kraftledningen legges som del av en plan som skal bedre forsyningssikkerheten i bergensregionen.
I første omgang vil Kollsnes få en ny forsyning fra Mongstad, som i tillegg til eksisterende 132 kilovolts nett representerer en alternativ forsyning til den eksisterende hovedforsyningen.
Deretter skal forbindelsen videreføres med den kommende Modalen-Mongstad-kraftlinjen, som BKK fikk konsesjon til å bygge i fjor sommer.
Med dette på plass, vil regionen ha en tredje forsyningsledning, slik at ikke blir sårbarheter i elforsyningen om en ledning faller ut eller får redusert kapasitet.
Dermed blir leveringssikkerheten økt. I tillegg gir det bedre leveransekapasitet, ettersom den store kraftproduksjonen foregår øst på Vestlandet, mens forbruket i hovedsak er i vest.
I første omgang vil forbindelsen Mongstad–Kollsnes som denne kabelen er en del av, gi tilgang til energi som produseres ved varmeanlegget på Mongstad, og produksjonsanleggene i Matre.
– Strømforsyning til Kollsnes og Troll er en viktig del av behovet for forsterkningen. Dette bidrar også å sikre strømforsyningen som er nødvendig for gassforsyningen til utlandet, sier divisjonssjef Skår.
Elektrifisering
BKK beskriver selv prosjektene som første del av en strategi for å øke forsyningssikkerheten i Bergensregionen.
Dette er et nødvendig tillegg til kraftlinjen Sima-Samnanger, som fikk kjælenavnet «monstermastene» i sin tid. Denne sikrer strømforsyningen inn mot Bergensområdet.
