Fagernes Lufthavn, Leirin:
- Jeg gjør absolutt ingenting nå, sier Lars Lein, systemarkitekt i Semcon Devotek.
Han sitter bak rattet på det som skal være verdens første automatiserte brøytebil på snø på Fagernes lufthavn.
Rattet roterer, men Lein sitter med armene i kors. Beina er heller ikke nær verken gass eller brems. Foran polerer plogen bakken. En blå, lysende knapp i trekkvognas systempanel indikerer at det 20 meter lange og 5,5 meter brede kjøretøyet følger eksterne anvisninger.
Semcon og Øveraasen har utviklet løsningen de siste tre årene på oppdrag for Avinor, i prosjektet Yeti Snow Technology.
- Selvkjærende biler: Vi har bare kommet til nivå 2 av 5
Centimeters presisjon
To Mercedes trekkvogner med firehjulstrekk er spesialtilpasset med fjernstyrt styreaktuator, bremseaktuator og gasskontroll. En kontroller snakker med et sentralt plassert datasystem via 4G. Datasystemet programmerer ruten.
- Vi har logget hvordan en brøytesjåfør kjører og vender, og etterlikner dette når vi setter punktene på et kart. Kartet fungerer som digital planlegger, simulering, orientering og avvikshåndtering, forteller Phat Truong, senioringeniør i Semcon.
Posisjoneringen foregår via RTK (real time kinematic) GPS, en presis form for posisjonsmåling som skal være nøyaktig ned til 4-5 centimeter.
I vinter har de testet ut løsningen på Fagernes, med ulike formasjoner, snø- og baneforhold.
- Nå har vi fått en god nok brøytekvalitet til at dette kan brukes på flyplasser, sier John Emil Halden, prosjektleder hos Semcon.
- Skal være klar til bruk i 2020: I dag startet testingen av verdens første autonome containerskip
Automatisert, ikke autonom
Systemet er ikke autonomt, det er altså ikke i stand til å ta egne avgjørelser. Til det mangler trekkvognene en del sensorer og annet teknisk utstyr. Under kjøring sitter det til enhver tid en fører bak rattet for å gripe inn dersom det er nødvendig, for eksempel dersom de ser dyr på veien.
Artikkelen fortsetter nedenfor:
Snøplogene har kapasitet til å brøyte et areal på 357.500 kvadratmeter i timen og har en marsjfart på rundt 21 km/t.
.png){kind=logo}
Prosjektet er utviklet med støtte fra Avinor og Innovasjon Norge, men Semcon og Øveraasen har bidratt med brorparten av millioninvesteringene.
- Øveraasen hadde kjøretøyene, mens vi hadde den digitale systemkompetansen. Derfor slo vi oss sammen i Yeti Snow Technology, sier Hans Peter Havdal, daglig leder i Semcon Norge, til Teknisk Ukeblad.
Ikke bekymret for færre arbeidsplasser
På sikt har Avinor ambisjon om å gjøre brøytebilene autonome. Håpet er at forsinkelser og snøfaste reisende skal bli en saga blott, og snøryddingen mer effektiv.
- Det er mange som frykter for arbeidsplasser når vi gjør brøytebiler førerløse og flytårn fjernstyrte. Men å utvikle oss er en del av det å sikre fremtiden, sier Dag Falk-Petersen, konsernsjef i Avinor.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var også tilstede på demonstrasjonen. Han er ikke bekymret for arbeidsplassene innen luftfarten.
- Jeg tror det kommer til å jobbe flere i luftfarten i morgen enn i dag. Vi trenger folk som utvikler og vedlikeholder systemene. Men vi trenger kanskje ikke jobbe like mye på nattestid. For mange vil det være en forbedring av livskvaliteten, sier Solvik-Olsen.
- 2017-statistikk: Over 1,2 millioner ladbare biler ble solgt
Venter på autonomi-sluggerne
Avinor angir ikke noe tidspunkt for når brøytebilene skal være autonome. Havdal i Semcon forteller at de venter på at de store, internasjonale aktørene innen selvkjørende biler kommer med sine systemer. De ønsker da å benytte sitt kommunikasjonssystem for autonom brøyting sammen med de store aktørenes.
- Systemene for autonome kjøretøy begynner å komme på markedet i 2020 og 2021. De skal vi bruke for å få brøytebilene helt autonome. Vi ser store muligheter for å også selge dette systemet til utlandet. Vi er forkant for å kunne sette kjøretøyene i arbeid når sensorene og datakraften for fullstendig autonomi er på markedet, sier Havdal.
Neste steg er å teste de automatiske brøytebilene på en flyplass som er i vanlig drift.
Flere utfordringer
Det gjenstår imidlertid flere utfordringer før brøytesjåførene kan automatiseres helt. Sensorene må være i stand til å se forskjell på skitten snø som skal brøytes og dyr som skal unngås, også i dårlig vær. Ulike typer sensorer har forskjellige styrker og svakheter, og selskaper som GM, Google og Ford jobber derfor med å kombinere informasjonen fra flere av dem slik at utfallet blir riktig.
En annen utfordring prosjektleder Halden i Semcon fremhever er at sensorene på autonome biler gjerne er montert langt nede på bilene, potensielt under ploghøyde. En tredje utfordring er is- og snødannelse på sensorikken.
- Det gjelder å få sensorsystemer som kan håndtere og sortere snø, slik at du sitter igjen med det du ser mellom snøflakene. Det er en voldsom utvikling på dette feltet. Utviklingen vil gå steg for steg, og i mellomtiden kan systemet vårt brukes til bedre planlegging og førerassistanse, sier Halden.
- Nysgjerrig på elbil? 12 myter og fakta om elbiler og forurensing
