ÅSLAND: 100 meter under bakken er arbeidet i full gang.
Flere kilometer med tunnel er allerede sprengt ut på kryss og tvers, og nå monteres to av de fire tunnelboremaskinen (TBM) som skal få fart på drivingen av den kommende Follobanen.
– Vi er godt i gang med den første, og har startet med den andre. I neste uke begynner byggingen av den tredje TBMen, forteller prosjektleder for TBM-ene Anne Kathrine Kallager, fra Jernbaneverket.
Foran skjema
Teknisk Ukeblad får bli med ned i det nordlige løpet på Åsland, der de to nordgående maskinene er i ferd med å monteres.
I høsten 2018 forventes det gjennombrudd ved Oslo sentralbanestasjon. Da skal de to maskinen ha gravd ut halvparten av den 18,5 kilometer lange tunnelen. Mens to sørgående maskiner skal ha gjort tilsvarende jobb mot Ski stasjon.
Målet er at hver maskin skal drive cirka 15 meter med tunnel hvert døgn i to år, og så langt ligger alt til rette for at prosjektet skal klare seg innen tidsrammene.
– Foreløpig ligger vi foran skjema på montering av maskinene, forteller Kalager.
Gammeldags metode
På grunn av nærhet til landets største oljelager, hovedkloakkledningen i Oslo og store lengder eksisterende infrastruktur drives første del av tunnelen i Ekebergåsen mekanisk, med drill and splitt.
Også dette er entreprenørene i full gang med.
Den mekaniske brytingen gjøres ved at man borer hull tett i tett. Så settes det inn et spesielt redskap som utvider seg, og drar fjellet fra hverandre.
– Metoden er gammel, men lite brukt. Den tar lenger tid enn både sprenging og tunnelboremaskin, men er mye mer skånsom for omgivelsene, forteller Adler Enoksen, som er prosjektleder for den mekaniske drivingen av tunnelen, fra Jernbaneverket.
I motsetning til tunnelboremaskinene, som hver skal drive cirka 15 meter per døgn, drives det mellom tre og fem meter i døgnet med denne metoden.
Leter etter deponi
Til sammen vil de to drivemetodene generere ni millioner tonn masser.
.png){kind=logo}
Massene fraktes ut via transportbånd som går gjennom tunnelboremaskinenes bakrigg.
– Mellom ti og 15 prosent av massene gjenbrukes til produksjon av betongelementene som skal kle tunnelen, forteller Kalager.
Resten av massene jobber Jernbaneverket med å finne riktig deponi til.
– Vi ønsker å få deponere massene i norddelen av anlegget mot Oslo. Om det ikke går finnes det andre områder der man kan deponere massene, sier Kalager.
Egen fabrikk
De 140.000 betongelementene som skal kle Follobanetunnelen når den er ferdig drevet, produseres på prosjektets egne fabrikk på Åsland, like over bakken fra der TBM-ene monteres sammen.
Elementene vil settes sammen til frost- og vannsikringsringer, og består av cirka 450.000 kubikkmeter betong.
– Hver ring vil bestå av syv elementer, med et nøkkelelement som fester ringene sammen, forteller Kalager.
Det skal totalt settes inn 20.000 betongringer i de to løpene i hoveddelen av Follobanens tunnel.
- Les også: Da danskene hadde sin årlige jernbanekonferanse, ble norske Jernbaneverket løftet frem som forbilde
