VINDKRAFT

Her reiser det norske skipet USAs første havvindpark

Se bildene.

Her installerer det norske installasjonsskipet Brave Tern USAs første havvindturbin. Når skipet er i arbeidshøyde, rager kranen rundt 50 meter høyere enn frihetsgudinnen.
Her installerer det norske installasjonsskipet Brave Tern USAs første havvindturbin. Når skipet er i arbeidshøyde, rager kranen rundt 50 meter høyere enn frihetsgudinnen. Bilde: Deepwater Wind
9. aug. 2016 - 10:33 | Endret 8. aug. 2016 - 14:27

Bilder over viser et lite stykke norsk-amerikansk historie. Skipet er det avanserte installasjonsskipet Brave Tern, eiet av det norske havvindselskapet Fred. Olsen Windcarrier.

Stedet er et havområde i delstaten Rhode Island på den amerikanske østkysten.

Vindmøllen som settes opp på bildet, er den første turbinen i det som blir USAs første vindpark til havs.

Brave Tern la ut på den 14 dager lange ferden over Atlanteren fra franske Saint-Nazaire 15. juli.

Søndag 31. juli ankom skipet havnen i Newport. Allerede torsdag morgen 4. august var den første havvindturbinen montert på 23 meters dyp. 

– Alt har gått på skinner. Vi har nettopp installert turbin nummer to, og er i gang med den tredje. Tusenkronersspørsmålet er om været holder. Avhengig av dette, vil alle turbinene være installert i havet om mellom 10 og 30 dager, sier Even Larsen, kommersiell sjef i installasjonsselskapet Fred. Olsen Windcarrier.

Små hjelpere: Installasjonsskipet Brave Tern assisteres av tre små amerikanske jackup-fartøy, hver med tre ben (til høyre), som leverer vindturbin-deler til installasjonsfartøyet. Her løftes nacellen (generatoren) til den første vindmøllen. <i>Foto: Deepwater Wind</i>
Små hjelpere: Installasjonsskipet Brave Tern assisteres av tre små amerikanske jackup-fartøy, hver med tre ben (til høyre), som leverer vindturbin-deler til installasjonsfartøyet. Her løftes nacellen (generatoren) til den første vindmøllen. Foto: Deepwater Wind

Lange atlanterhavsbølger

Tre amerikanske spesialfartøy kjører de ulike turbindelene ut til Brave Tern, som ligger på stedet for havvindparken, om lag fem kilometer utenfor Rhode Island.

Dette er små, amerikanske jackup-fartøy med tre "ben", som i likhet med Brave Tern kan heise seg opp fra havoverflaten. 

– Noe av det vi har vært mest spente på er hvordan disse små fartøyene takler de lange atlanterhavsbølgene på rundt en halv til trekvart meter, som sakte ruller inn og overlapper normal vind-generert sjø, sier Larsen og utdyper:

– De er ikke like robuste i dårlig vær som vårt fartøy, og det skal lite til før de når sine begrensninger, men så langt har det gått bra.

Havvindparken Block Island får fem turbiner (30 MW) og skal produsere rundt 125.000 MWh i året.

Elektrisiteten skal blant annet forsyne fornybar elektrisitet til den nærmeste øya, Block Island, fem kilometer unna. 

Så langt har diesel vært den populære ferieøyas primære energikilde. Nå blir øya koblet til det regionale kraftnettet, og får samtidig redusert energikostnadene med 40 prosent, ifølge utbyggerselskapet Deepwater wind.

Del for del: Her har Brave Tern løftet nacellen og plassert den på tårnet til USAs første havvindmølle. Havvindparken Block Island (30 MW) skal bestå av fem turbiner. <i>Foto: Deepwater Wind</i>
Del for del: Her har Brave Tern løftet nacellen og plassert den på tårnet til USAs første havvindmølle. Havvindparken Block Island (30 MW) skal bestå av fem turbiner. Foto: Deepwater Wind

Krevende lovgivning

Det var i 2014 at Fred. Olsen Windcarrier fikk oppdraget med å installere det som viste seg å bli USAs første havvindpark.

Fred. Olsen-selskapet har i en årrekke jobbet for å få innpass i det gryende amerikanske markedet, som havvindbransjen tror og håper blir langt større enn det europeiske havvindmarkedet.

Men det er spesielt en faktor som gjør en USA-satsing krevende: Amerikansk lovgivning krever at frakt av gods skal skje med fartøy med amerikansk flagg.

Store installasjonsskip trenger normalt bistand fra en rekke mindre fartøy som frakter deler ut til stedet, og mellom for eksempel vindturbinene. Disse fartøyene må ha amerikansk flagg.

Vurderer å bygge amerikansk

Fred. Olsen Windcarrer utreder nå blant annet om de skal bygge slike hjelpefartøy i USA. I så fall vil selskapet etablere seg tungt i USA.

– Vi utreder nå en USA-satsing. Det fordrer både forutsigbare rammevilkår fra myndighetene og at det er nok jobber til oss i årene som kommer. Velger vi å gå tungt inn i USA, kan det hende vi setter i gang et nybyggingsprogram. Det igjen forutsetter at vi etablerer en ny amerikansk organisasjon, som delvis eier, opererer og bygger fartøyene, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.

Havvind i USA har hatt en treig fødsel, men det er tegn til at mye er i ferd med å skje.

  • For få dager siden vedtok delstaten Massachusetts en lov som krever at energiselskap plikter å inngå langsiktige kontrakter om å kjøpe kraft fra kommende havvindparker, tilsvarende 1600 MW innen 2027.
  • Bare langs USAs østkyst eksisterer potensielle havvindprosjekter tilsvarende Nord-Europas samlede installerte havvindkapasitet (12-13 gigawatt). Alle disse skal etter foreløpige planer kunne være i vannet innen 2025.
  • Det føderale energilaboratoriet NREL vurderte i 2012 vindressursene utenfor USAs kystlinjer til å ha et teknisk potensial på svimlende 4,223 gigawatt. Det var den gang mer enn fire ganger installert produksjonskapasitet uansett energitype i hele USA.
Her er Brave Tern klar for å montere rotorbladene, hver på 73,5 meter, som ligger på tvers over installasjonsskipet. <i>Foto: Deepwater Wind</i>
Her er Brave Tern klar for å montere rotorbladene, hver på 73,5 meter, som ligger på tvers over installasjonsskipet. Foto: Deepwater Wind

Sikres lønnsom el-pris

Det amerikanske havenergibyrået Boem har ifølge Larsen laget et nasjonalt rammeverk som skal sikre utbyggere av havvindparker en strømpris som gjør utbyggingen lønnsom. Kun nevnte Massachusets har så langt innført lovgivningen.

– Problemet er at hver enkelt delstat opererer alene, og selv bestemmer om de vil innføre rammeverket. Vi vet heller ikke om de kommer til å gjøre det raskt nok, sier Larsen.

Skal Fred. Olsen Windcarrier satse stort i USA, ser Larsen for seg at de må ta en beslutning innen ett år.

– Potensialet er stort, og det er laget mange prognoser for hvordan det vil gå med den amerikanske havvindsatsingen. Problemet er at det bare er prognoser. Men, fortsetter markedet å utvikle seg, slik det ser ut nå, som må vi fatte en beslutning om USA-satsing senest neste vår, sier Larsen.

En rekke europeiske selskaper er involvert i oppsettingen av USAs første havvindpark. Franske Alstom Group leverer de fem Haliade-turbinene (6 MW). De femten rotorbladene leveres av GEs rotorbladprodusent, danske LM Wind Power.

Tårnseksjonene leveres av GE Renewable energy.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.