Alle vindturbinene er installert. Ni av dem leverer allerede strøm til nettet, fra det som er Norges siste tilskudd i den nasjonale vindkraftporteføljen.
Den 23. september overtar eier Varanger Kraft ansvaret for Raggovidda vindpark i Berlevåg kommune. Da skal alle de 15 turbinene på Rákkocearru-platået etter planen være i full drift.
Vindparken blir Varanger Krafts første vindpark.
– Vi startet planleggingen av Raggovidda i 2003. Konsesjonen var klar i 2010, og i april i fjor tok vi investeringsbeslutning. Det har vært en lærerik prosess, nå blir det spennende å gå inn i driftsmodus. Jeg tror ikke det blir kjedelig det heller, sier daglig leder Tore Martinsen i Varanger Kraft til Teknisk Ukeblad.
Sommeren 2013 startet arbeidet med å bygge atkomstvei opp til anlegget. I fjor høst startet byggingen av trafobygg, kraftledninger, kabelanlegg og fundamenter. Arbeidet med montering av innmat i trafostasjonen ble satt i gang i februar etter et par måneders vinterpause. Da startet også arbeidet med nettilkobling. Men arbeidet i vårmånedene gikk seigere enn forventet.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
Store snømengder
– Det har vært mange utfordringer underveis, men vi har løst dem en etter en. Vi fikk en tidlig vinter i fjor høst, og det har vært mye snøfall og brøyting av veier. Utstyr har snødd ned og må måkes fram, igjen og igjen. Det har helt klart vært en utfordring, forteller Martinsen.
Entreprenørene har anslått overfor Varanger Kraft at de flyttet om lag 200.000 kubikkmeter snø i løpet av en ukes tid før påske, tilsvarende 20.000 lastebillass. Det var nødvendig for å klargjøre veien og området rundt Storvanden trafostasjon, slik at det ble mulig å transportere hovedtransformator til anlegget.
– Nå gjenstår det noe opprydningsarbeid og førstegangsservice før prosjekteierne reiser hjem og vi tar over driften fullt og helt, sier Martinsen.
Kraftselskapet tok beslutningen om å bygge Raggovarra vindpark etter at vindparken ble prekvalifisert for å få elsertifikater.
Så langt har Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune fått æren av å være den første norske vindparken som ble realisert ved hjelp av det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Det er en sannhet med modifikasjoner. Eierne av Mitdfjellet fikk Enova-midler til første utbyggingstrinn, mens trinn II fikk selge elsertifikater.
Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
Elsertifikater
– Midtfjellet var først ute med å få godkjent elsertifikater, men dette var bare sertifikater for en del av produksjonen. Raggovidda vil kunne bli Norges første storskala vindkraftverk som får elsertifikater for hele produksjonen, opplyser Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for fornybar energi i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Forutsetningen for at parken får utløst elsertifikater, er blant annet at utbyggingen har skjedd i henhold til kravene.
Raggovidda er den eneste vindparken som blir ferdigstilt i Norge i 2014. Så langt er det ikke tatt beslutninger om å bygge vindparker som vil stå klare i løpet av neste år.
.png){kind=logo}
– Mange vindparker planlegges, men investorer sitter på gjerdet og ser an lave kraftpriser, ulike avskrivningsregler i Norge og Sverige og sertifikatprisen, sier produksjonsrådgiver Carl Gustaf Rye-Florentz i vindkraftforeningen Norwea.
Les også: Her får Spinwind gjennomgå
Bygger i Sverige
NVE offentliggjorde nylig en rapport som nok en gang sa svart på hvitt at Norge ligger mil bak Sverige når det kommer til å bygge ut de mange gryteklare vindkraftplanene gjennom elsertifikatmarkedet.
I juli var det satt i drift og godkjent kraftverk med en beregnet årlig kraftproduksjon på 6,7 TWh i Sverige mot bare 1,2 TWh i Norge.
Siden 2012 har Sverige installert vindkraftkapasitet tilsvarende 5,2 TWh, mens Norge bare har installert tilsvarende 185 GWh i samme tidsrom.
Totaltmålet for det felles elsertifikatmarkedet i Norge og Sverige er 26,4 TWh ny, fornybar kraft innen 2020.
– Sverige fortsetter å dra ifra. Men selv om de bygger ut mye neste år på grunn av investeringsbeslutninger gjort tidligere, ser vi at antall svenske investeringsbeslutninger har sunket dramatisk i år. Årsaken er overskudd av elsertifikater og den lave kraftprisen. Likevel har de besluttet 150 MW som vil bli bygget ut i 2016, sier Rye-Florentz.
Les også:
Vil presse ned havvindprisene - tester tobladet turbin
