Den viktigste komponenten i kraftverket, gassturbinen, er alt hentet ut av produksjonshallen og skipet til Hamburg i Tyskland. Kjøperen er Siemens, selskapet som i sin tid leverte hele kraftverket i nøkkelferdig stand på Kårstø til utbygger og driver Naturkraft.
Flere potensielle kjøpere skal ha vist interesse da gassturbinen ble lagt ut for salg.
– Vi fant tilbudet fra Siemens som det sikreste alternativet, sier Bjarne Midtun Hervik, som er Naturkrafts prosjekteier for rivningen. Hervik legger til at Siemens hadde naturlig nok best kunnskap om hvordan kraftverket ble bygget, kunnskap som kom til nytte under demonteringen.
– Andre kjøpere måtte ha leid inn slik kompetanse, sier Hervik.
Tilbake til Tyskland
40 erfarne fagpersoner fra Siemens arbeidet i flere uker med demonteringen. Ved hjelp av kraftverkets egen traverskran ble gassturbinen, som veier 330 tonn, løftet over på ei diger tralle (multiwheeler) inne i hallen før den ble kjørt til utskipningskaien på Kårstø.
Gassturbinen er nå tatt i land i Hamburg, men den videre skjebnen er foreløpig uviss.
Etter det TU forstår kan den bli brukt til trening og utdanning av Siemens egne ansatte eller den kan bli solgt videre til et annet gasskraftverk. Siemens er imidlertid ikke villig til å kommentere dette.
Bjarne Hervik, som har vært ansatt i Naturkraft siden byggingen av Norges første store kommersielle gasskraftverk startet på Kårstø i 2006, kan forsikre om at nye eiere overtar en gassturbin god som ny.
– Ja, faktisk bedre enn en ny, hevder han, som kan forsikre om at alle serviceintervaller er fulgt og at turbinen og utstyret ellers er skikkelig innkjørt.
Selv om gasskraftverket på Kårstø ofte har stått uvirksomt og vært i kaldt opplag siden 2014, har utstyret også fått kjørt seg skikkelig. Der var jevn strømproduksjon fra februar 2009 til mai 2011 da gasskraftverket leverte til sammen 7 Twh. Dette er nok strøm til å forsyne 175 000 husstander i to år.
Alt skal fjernes
Etter at gassturbinen er fjernet står det hovedsakelig fire store komponenter igjen. I et kombinert gasskraftverk blir energien i fyrgassen utnyttet to ganger ved at overskuddsvarmen fra gassturbinen blir brukt til å varme opp vann i en stor kjele som produserer damp til en dampturbin. Dampturbinen står foreløpig igjen sammen med hovedkjelen, generatoren og gassinntaksmodulen med trykkreduksjonsutstyr.
– Ettersom gassturbinen er borte har det vist seg vanskelig å finne kjøpere til resten av utstyret som sannsynligvis må skrapes, sier Ring Tore Teigen, administrerende direktør hos rivningsselskapet i Hellik Teigen AS.
.jpg)
Alt gjenværende utstyr sammen med den store hallen som huser de fleste store komponentene, er kjøpt av Hellik Teigen AS. Samme selskap har kjøpt og skal rive det nærmest eksplosjonssikre administrasjonsbygget med tilstøtende verksted og lager.
Bjarne Midtun Hervik i Naturkraft vil ikke oppgi noen tall for inntektene ved salg av brukt utstyr. Men han understreker at sluttregnskapet ikke er gjort opp.
– Vi diskuterer blant annet med Statoil hvordan vi skal avslutte tilknytninger og samarbeid med gassprosessanlegget på Kårstø.
– Er det ikke vemodig å se på at dette svære kostbare anlegget som for få år tilbake var verdens mest moderne og energieffektive gasskraftverk, nå skal plukkes ned og fjernes?
– Ikke nå lenger. Nå er vi bare utålmodige etter å få dette gjort, sier Bjarne Hervik. I løpet av april skal alt være borte. Det skal knapt være spor igjen. Alt skal fjernes, helt ned til en halv meter under bakkenivå.
For lav strømpris
Vedvarende lave strømpriser og relativt høye gasspriser ble skjebnen til kraftverket, som ligger langt inne på industriområdet for gassprosessering på Kårstø.
– Vi hadde som tommelfingerregel at strømprisen måtte være to ganger høyere enn gassprisen for at vi kunne drive lønnsomt, sier Bjarne Midtun Hervik. Da Naturkraft, som Statoil og Statkraft eier med hver sin halvpart, våren 2016 søkte Norges vassdrags- og energidirektorat om tillatelse til nedleggelse, ble det begrunnet med at markedsutsiktene for de neste 10 til 15 år ikke så ut til å gi grunnlag for lønnsom drift.
I følge Bjarne Hervik forsøkte eierne sommeren 2016 å selge hele gasskraftverket på Kårstø. Men det lyktes ikke og riving ble besluttet i juni 2017.
- Titalls millioner ligger urørt: Nesten ingen vil utvikle biogasspiloter
Johan Sverdrup
Et par kilometer fra gasskraftverket bygger Statoil et nytt stort likeretteranlegg. Dette skal omforme vannkraft fra vekselstrøm til likestrøm, som kan transporteres til Johan Sverdrup-feltet for å drive olje- og gassutvinning i Nordsjøen.
– I Naturkraft gikk vi inn for at gasskraftverket på Kårstø skulle levere strøm til Johan Sverdrup, i alle fall i en tidlig fase, og senere være et backup-anlegg for strømforsyningen til feltet, sier Hervik. Han legger til at det kombinerte gasskraftverket hadde en virkningsgrad på 59 prosent. En så effektiv energiproduksjon fra gass ville man, ifølge Hervik, ikke kunne oppnå med gassturbiner ute på feltet. Han peker også på at med litt oppgradering kunne Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø ha økt virkningsgraden fra 59 til 60 prosent og dermed kommet på høyde med de aller beste i verden.
- Denne medisinen er radioaktiv: Det krever en helt spesiell produksjonslinje (Ekstra)
Gjenbruk av hallen
Før daværende næringsminister Dag Terje Andersen foretok den offisielle åpningen av gasskraftverket på Kårstø i november 2007, hadde Norge hatt en 30 år lang og turbulent strid om utbygging av gasskraft. Striden sto om miljø- og klimahensyn og førte blant annet til at Bondeviks første regjering gikk av i 2000.
For at Jens Stoltenberg skulle kunne danne en rødgrønn koalisjonsregjering i 2005, måtte han lansere sin form for månelanding, noe som innebar bygging av CO2-fangstanlegg i tilknytting til gasskraftverket på Kårstø.
Tomta står fortsatt klar til bygging av karbonfangstanlegget. Men snart er det bare skallet eller hallen igjen av selve CO2-utslippskilden, gasskraftverket. Denne digre hallen, med to 370-tonns traverskraner på innsiden, vil rivningseksperten Hellik Teigen AS flytte til Hanøytangen hvor selskapet driver opphogging av blant annet utrangerte moduler fra olje- og gassinstallasjoner.
