Da KNM «Uthaug» seilte fra ubåtbunkeren på Laksevåg i Bergen 31. oktober, var dette trolig siste sjøsetting for Ula-klassen.
Etter den siste runden med tungt vedlikehold, det som på ubåtspråk kalles «hovedrutinen», ble båten levert fra Forsvarsmateriell til ubåtvåpenet. Dette er den siste oppgraderingen før de nye 212A-ubåtene skal leveres fra 2026.
– KNM «Uthaug» vil sannsynligvis seile helt frem til Norge overtar sin første ubåt, og således bidra til at vi vil ha en kontinuerlig ubåtkapasitet tilgjengelig i hele perioden, sier kommandør Olav Andreas Dahle, sjef for ubåtvåpenet, på Forsvarets nettsted.
- Krise for Norges kommende ubåter: Alle er ute av drift etter ulykke i norsk farvann
Nytt kampsystem
Teknisk Ukeblad har bedt Sjøforsvaret om flere detaljer om denne oppgraderinga, men det er svært lite informasjon å få utover at det er foretatt standard vedlikehold som utskifting og reparasjon av deler og installasjon av det nye kampsystemet fra Kongsberg, MSI-90U Mk 2.
Andre generasjon kampsystem har blant annet flere og kraftig forbedrede sensorer.
Den første Mk2-kontrakten for Ula-klassen ble inngått i januar 2012, mens den siste, verdt 220 millioner kroner, ble inngått i oktober i fjor. Den gjaldt leveranse av det som kalles «Torpedo Board Interface» (TBI), altså elektronikk og funksjonalitet for håndtering av ubåtenes torpedoer, får Teknisk Ukeblad opplyst fra Kongsberg.
Forsvarsmateriell skriver i en epost at en hovedrutine er det mest komplekse og omfattende vedlikeholdet en ubåt gjennomgår i levetiden. Den blir nesten helt demontert innvendig, og alle systemer nullstilles tilbake til opprinnelig teknisk standard. I tillegg implementeres nærmere 50 delprosjekter.
Forsvarets logistikkorganisasjon opplyste i 2013 at oppgraderingsprosjektet i tillegg til sensor‐ og våpensystemer, også handlet om å forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt med nytt skipsteknisk utstyr.
- Et annet avskrekkende våpen: Kun ett kryssermissil passer i buken på F-35 - det lages på Kongsberg
Færre ubåter - mer aktivitet
– Når det gjelder ubåtenes kapasiteter og vedlikeholdsplaner, følger de kravdokumentet satt av Sjøforsvaret, slik at vi oppfyller samfunnsmålet bestemt av Stortinget. På generelt grunnlag vil jeg henvise til Langtidsplanen for Forsvaret, uttaler informasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Endre Barane.
Etter denne planen skal aktivitetsnivået på ubåtene, som er konstruert for en levetid på cirka 30 år, økes de kommende fire årene.
Samtidig skal flåten reduseres fra seks til til fire fartøy fra 2022.
Det anses som nødvendig for å sikre drift av de gjenværende ubåtene og legger til rette for en bedre utnyttelse av resterende tilgjengelighet ut levetiden.
– Ved å prioritere drift av de fire ubåtene som er i best teknisk stand, kjøpe opp kritiske reservedeler, skifte ut ukurante systemer og gradvis fase ut og «kannibalisere», kan deler av dagens kapasitet opprettholdes frem til 2028. Tiltakene er en forutsetning for å kunne opprettholde en ubåtkapasitet frem til nye ubåter er på plass, heter det i Langtidsplanen.
.png){kind=logo}
- Kun få slike milepæler i løpet av 200 år: Norsk teknologi får eksklusiv plass i alle de kommende tyske ubåtene
Aktuelt med missiler
I februar ble det klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram Ula-erstatteren. Planen er å kjøpe fire ubåter som vil være basert på 212-designet fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS). Mens Norge skal ha fire båter, skal Tyskland ha to.
De tar ubåt nummer tre og seks i byggeserien, noe som sikrer identisk konfigurasjon på ubåtene.
tkMS jobber fortsatt med konseptutvikling på ubåten 212 Common Design (CD). Ifølge produsenten vil den nye 212CD-klassen kombinere lavsignaturegenskapene i 212A med økt rekkevidde, hastighet og utholdenhet. Nøyaktig hva som legges inn som krav fra norske og tyske brukere, er også informasjon som er tung å få tak i.
Det som imidlertid er en selvfølge, er at ubåtene får luftuavhengig framdrift (AIP) og tungvektstorpedoer. I tillegg er det aktuelt med luftvernmisiler og kryssermissiler. Kongsberg har lenge jobbet med en ubåtversjon av Naval Strike Missile (NSM-SL, «submarine launch»). For tre år siden antydet selskapet at det kunne være klar til initiell operativ kapasitet (IOC) i 2026.
Også under konstruksjonen av Ula-klassen var det snakk om å utstyre dem med utskytningsrør for NSM-forgjengeren Pingvin, men dette ble ikke noe av.
Norske og tyske myndigheter er i sluttforhandlinger med verftet. Prosjektet har en kostnadsramme på over 41 milliarder kroner. Planen er å inngå felles kontrakt i 2019 slik at innfasingen kan starte fra midten av 2020-tallet.
Eneleverandør
Det nyetablerte selskapet kta Naval Systems, som Kongsberggruppen eier sammen med thyssenkrupp Marine Systems og deres datterselskap Atlas Elektronik, jobber nå med neste generasjon kampsystem som de lover skal bli verdens mest avanserte.
For norsk industri er det dessuten viktig at dette systemet er garantert plass i alle ubåter fra thyssenkrupp framover, verdens ledende verft for konvensjonelle ubåer.
Atlas Elektronik er en ledende leverandør av sonarsystemer, våpenstyring og andre sentrale komponenter i denne typen kampsystemer, i tillegg til at de har lang erfaring med tungvektstorpedoer. Selskapet har med andre ord konkurrert med Kongsberg i tillegg til å samarbeide, og sjefen der har til Teknisk Ukeblad tidligere omtalt det norske selskapet som førstevalg av partner i Europa.
- På vingene etter en ukes intenst arbeid: Her er F-35 over Ørland med norske flygere
Babord eller styrbord?
Det nye kampsystemet vil bygge videre på mange tiårs erfaring i Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Da Norge faset inn ubåtene i Kobben-klassen midt på 60-tallet, ble de opprinnelig levert med HOSA (Hollandse Signal Apparaten) ildledningssystem (M8/10). Det var nødvendig å utvikle ildledningen på denne tida parallelt med at ubåtene fikk trådstyrte torpedoer. Men det første systemet hadde noen grunnleggende svakheter, ifølge Marinemuseets jubileumsberetning i forbindelse med at det norske ubåtvåpenet feiret 100 år i 2009:
Det hadde blant annet problemer med å angi om målet befant seg på ubåtens styrbord eller babord side, og mange sjefer ba om å få tilbake den gamle «fruktmaskinen» (regnemaskin).
HOSA-systemet ble skiftet ut med det som fikk navnet «Multi Sensor Ildledningssystem» (MSI -70 U) som var utviklet av FFI og Kongsberg, med noen ideer fra USA. Med dette kunne man kombinere data fra periskop, radar, samt passiv og aktiv sonar.
For Ula-klassen ble det stilt det krav at ildledningssystemet måtte kunne følge og angripe flere mål samtidig. Kongsberg og FFI startet i 1982 utviklingen av MSI-90U for Ula-klassen som ble levert i perioden 1989-1992. Denne er senere altså erstattet av andre generasjon «Submarine Combat Management System» (CMS).
– Også MSI-90 U hadde en del innledende problemer, men etter diverse forbedringer frem mot 1997 ble dette også meget bra, heter det i Marinemuseets brosjyre.
De ti 212A-ubåtene som Tyskland og Italia har fått levert benytter for øvrig også MSI-90U, de to siste italienske har andre generasjon. MSI-70U er fortsatt i bruk i den polske marinen som fortsatt opererer fire ubåter i Kobben-klassen som ble oppgradert av Norge perioden 1985-1993.
- Den norske kampflygeneralen: – Foreløpig har vi kun tatt ut ti prosent av potensialet i F-35
Ny batterifabrikk
Et annet tiltak for å kunne holde Ula-klassen i drift lengre enn opprinnelig planlagt, er å bygge en ny fabrikk for blybatteriene ubåten bruker. Dette anlegget er Forsvaret i disse dager i ferd med å ferdigstille på Skoppum, like sør for Horten. Det er brukt over 100 millioner kroner på batterifabrikken som i utgangspunktet skal være i drift i ti år.
For uten en robust forsyningskjede og tilstrekkelig ressurser til vedlikehold, hjelper det lite med topp moderne teknologi. Det er den tyske marinen et eksempel på:
Som Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i november, har våre ubåtpartnere i sør per dags dato ingen operative ubåter. Den siste, U-35, ble tatt ut av drift etter at den grunnstøtte under prøvekjøring i norsk farvann søndag 15. oktober.
I juli måtte U-32 gå hjem fra en treningstur til Norge med skader på batteriene. Til sammen ligger nå fire av de seks leverte 212A-ubåtene ved verftet, mens de to siste venter på ledig vedlikeholdskapasitet. En av dem, U-31, har vært ute av drift helt siden 2014. Tyske medier har referert uttalelser fra det tyske forsvaret som peker på at manglende forsyningsstøtte og mangel på reservedeler som årsak til at hele ubåtflåten ligger til kai samtidig, og at dette er resultatet av 25 år med budsjettkutt.
Når Norge nå går til felles anskaffelse av identiske ubåter med Tyskland, er det blant annet for å holde levetidskostnadene nede. Den samme tanken var med Type 210, Ula-klassen, men slik gikk det ikke:
– Norge har i alle år hatt god støtte fra Bundesamt für Wehrtechnik und Beschaffung og tysk industri, men levetidskostnadene kunne ha vært enda lavere om ikke Tyskland hadde valgt å kansellere sine egne 210-båter i 1977, heter det FFI-rapporten «Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell
løsning for UVB-kapasitet etter 2020» fra 2010.
Ifølge tyske medier gjøres det nå grep, blant annet med en ny vedlikeholdskontrakt med tkMS-verftet, som skal sørge for at det blir minst fire operative ubåter til enhver tid om et år fra nå.
- DCNS tapte kampen i Norge: Franske ubåtbyggere bød Norge på helt ny teknologi
