For å stoppe veksten i biltrafikk og få reisende over på kollektivt, jobber Trondheim kommune for fullt med å innføre såkalte «superbusser».
Bussene skal gi de reisende et høyfrekvent tilbud, som ifølge kommunen minner mer om banetilbudet andre steder i landet enn om et vanlig busstilbud.
– Med det mener vi at vi tenker bane når vi planlegger tilbudet, ikke buss. Vi jobber med etableringen av langt flere stasjoner, faste linjer, pålitelige avganger og delvis egne busstraseer, forklarer programleder i miljøpakken i Trondheim kommune, Heidi Fossland.
Finnes i Malmø
Gjennom bymiljøavtalen har kommunen forpliktet seg til å innføre tre superbusslinjer fra august 2019.
Over sommeren skal kommunene sette i gang med utredning av tilbudet.
– Vi skal utvikle et busstilbud med høyere kvalitet, tettere frekvens og plass til
flere. For at vi skal få til det skal vi lage 180 nye holdeplasser, nye knutepunkt og finne ut av hvilke type busser som egner seg best, sier Fossland.
Hun forteller at superbusstilbudet allerede finnes i Malmø under navnet Buss Rapid System, men at Trondheim trolig blir den første byen i Norge med tilbudet.
Krevende arbeid
Fossland innrømmer at planlegging og utbygging av superbussinfrastruktur er krevende innenfor den gitte tidsrammen.
– Men vi skal klare det, understreker hun.
Og forteller at kommunen, for å lykkes med satsingen, etablerer en egen superbuss-prosjektorganisasjon.
– Vi planlegger å begynne utbygging av infrastrukturen allerede nå il høsten, så det gjelder å få organisasjonen på plass så fort som mulig, sier hun.
- Trodde du Kinas styltebuss var science fiction? Nå har de bygget den
Samme pris
Til tross for at tilbudet skal bedres, skal prisen på superbussene, ifølge Fossland, være den samme som for vanlige busser.
– Det er fylkeskommunen som beslutter prisene, men siden man skal kunne gå rett fra en vanlig buss over på en superbuss er det så vidt jeg vet ingen planer om å øke billettprisene, sier hun.
Når tilbudet er oppe, er hun spent på tilbakemeldingene fra passasjerene.
– Superbuss skal jo fungere på samme måte som en bane, som mates av andre bussruter. Dette er helt nytt for de reisende i Trondheim, så det er spennende å høre hva de reisende synes om løsningen, sier hun.
- Les også: Fant 290 feil i danskenes storprosjekt
Venter på føringer
Akkurat hvordan de nye superbussene blir, er det ingen som vet.
Janne Sollie, adiministrerende direktør i AtB, forteller at styret skal beslutte føringer for anbudet mot slutten av denne måneden.
– Da vil vi få avklart hvilke krav vi skal stille til motorkraft og fremføringshastighet på bussene, samt kapasitet og teknologi, sier hun.
Sollie sier det ikke vil stilles krav til elektriske busser, men at hun ser for deg en hybridløsning med biodrivstoff.
– Siden terrenget der busslinjene skal gå er noe ulikt er det heller ikke sikkert at alle de tre superbusslinjene får samme krav, sier hun.
Og legger til at selskapet ikke ønsker å stille alt for strenge krav.
– Om vi for eksempel har for strenge krav til antallet seteplasser vil vi miste en god del tilbydere. Vi ønsker konkurranse, og kommer til å legge opp til det i anbudet, sier hun.
- Splitter ny Hyperloop-studie: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter
Ikke fullverdige superbusskonsept
Til tross for navnet superbuss, er det noen mangler i de trønderske superbussplanene.
Sollie forteller at løsningen i utgangspunktet ikke er en komplett superbuss, da bussen ikke får full prioritet men fremdeles vil måtte dele kollektivfelt med annen kollektivtrafikk.
– Men stoppestedene for superbuss vil utformes for superbusser med billettering og validering utenfor bussen, sier hun.
Noe øvrige busser også vil måtte tilpasse seg til.
– Det vil bli noe blandet trafikk i superbusstraseene, men vi vil sikre signalprioritering. Vi skulle selvfølgelig ønsket en enda større grad av komplett superbusskonsept, men det får vi dessverre ikke til i denne perioden for dette bussanbudet, sier hun.
