Kjell Audun Aasen og Martin Ramsdal står bak selskapet Nekst og har søkt om 16 utviklingskonsesjoner som kombinerer land- og sjøbasert oppdrett.
Hele anlegget skal kunne produsere opp til 20.000 tonn laks, og vil ha en total kostnadsramme på tre milliarder kroner.
Ifølge Aasen er hele planen tilrettelagt for å tilfredsstille bærekraft-indikatorer slik de er beskrevet i Stortingsmelding 16. Det vil si at dette anlegget som er basert på resirkulert vann, vil redusere risiko for lakselus og rømming og dermed øke fiskevelferden.
– Vi vil bruke teknologi som allerede finnes, og vi mener at gjenbruk av vann er en viktig miljøfaktor i tillegg til at det gir en helt annen mulighet for å ha riktig kvalitet på vannet, sier Kjell Audun Aasen til Teknisk Ukeblad.
Lang erfaring
Han har erfaring med lakseoppdrett fra helt tilbake til 1984, da han var med på oppdrett av Stillehavslaks i Canada. De fleste selskaper som drev med dette, gikk konkurs. Hele bransjen ble omstrukturert da Atlanterhavslaksen overtok markedet. Den viste seg mye bedre egnet for oppdrett.
Senere har Aasen jobbet for blant annet Marine Harvest, og han er deleier i et chilensk brønnbåtrederi.
I tradisjonelt oppdrett har det de siste årene vært vanlig å produsere smolt i en størrelse på 70-100 gram før den settes ut i sjøen. Ifølge konseptet fra Nekst skal de produsere storsmolt - eller postsmolt som det også kalles – på ca. 2,7 kilo, noe som typisk tar cirka 90 uker fra klekking av øyerogn.
Eksponeringstida i sjøen blir dermed sterkt redusert – helt ned til under 6 måneder. Dermed kan det produseres to ganger årlig fra en konsesjon.
- Spekket med sensorer og digitale systemer (abo.): Verdens første fiskefarm til havs skal styres digitalt
Positiv kommune
Flora kommune ønsker at Nekst får bygge sitt anlegg på Botnastranda i nærheten av kommunens industriområde. Her skal det sprenges plass til det store landbaserte anlegget som er beregnet til 130 mål. Her er det dypvannskai og god tilgang på vannkilde og strømforsyning.
– Det ville vært nær umulig å produsere så mye fisk hvis man skulle brukt gjennomstrømning. Det krever store mengder med vann, i størrelsesorden 3-6 millioner liter pr minutt, avhengig av teknologivalg. Det ville også krevd fryktelig mye energi til oppvarming.
– Det er mye dårlig vann i Norge, for eksempel på Vestlandet, med lav bufferingsevne, og til tider for eksempel mye aluminium. Med RAS-teknologi kan dette kontrolleres ved at en blant annet setter til alkalinitet.
Ifølge en konsekvensutredning fra Rådgivende biologer AS, skal Nekst bruke en teknologi som innebærer nitrifisering, denitrifisering, fosforfelling og avsalting av sjøvann.
- Bindemiddel av alger kan øke rekkevidden på elbiler (abo.): Norske forskere jobber for et nytt industrieventyr
Utnytter avfallet
Slamavfallet fra produksjonen skal så filtreres ut og brukes til produksjon av biogass. På den måten kan anlegget bli delvis selvforsynt med energi.
Sammen med selskapet Skipskompetanse i Måløy og Rostein AS har Nekst utviklet en sømløs lasting av laks fra karene på land til en brønnbåt som frakter fisken ut til sjøanlegget. Dette skal ligge ytterst i Sognefjorden hvor det ikke tidligere har vært opprett. Det reduserer risikoen for lusesmitte. Nekst samarbeider med Solund kommune om dette anlegget.
Marine Contructions og ABB har utviklet en patentert løsning hvor merden med en dobbel not kan senkes 15 meter under vannflaten i uværsperioder da det er størst fare for rømming.
Det er søkt om patent på en merd med dobbel notvegg der nøtene blir spent fra hverandre ved hjelp av en vinsj på havbunn eller lodd. Taket på noten blir holdt oppe av en konstruksjon over merden og kan ved behov åpnes med en glidelås.
- Smelteverket i Troms bruker restvarmen til å dyrke alger: Som spiser CO2
100 arbeidsplasser
Nekst tar sikte på å bruke lokale leverandørbedrifter i størst mulig grad. De regner med at anlegget vil kunne bidra med minst 100 arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Nå jobber Aasen og Ramsdal mye med å få lagt en finansieringsplan for hele anlegget i påvente av Fiskeridirektoratets ja eller nei til utviklingstillatelse i sjø. På land har Nekst allerede alle nødvendige tillatelser.
En større børsnotert investor er det skrevet intensjonsavtale med.
– Hvis alt går som vi håper, regner vi med å kunne starte produksjonen i siste halvdel av 2019, sier Aasen.
- Kan gi verden nye oppdrettsarter: Levende egg av hoppekreps kan gi et nytt fiskeeventyr verdt 1,5 milliarder
Bildetekster:
Landanlegg: Nekst AS har tatt mål av seg til å produsere 20 millioner fisk i året eller ca. 20 000 tonn ved landanlegget på Botnastranda i Flora kommune. Illustrasjon: Nekst
Grønne tak: Landanlegget med mange tanker i fem avdelinger vil få grønne tak. Mye av området må sprenges ut for å få tomten på 130 kvm stor nok, samt dypvannskai for brønnbåter. Ill: Nekst
Gründer: Kjell Audun Aasen har jobbet med lakseoppdrett i over 30 år. Foto: Privat
Dobbel not: Merden skal utstyres med dobbel notvegg der nøtene blir spent fra hverandre ved hjelp av en vinsj på havbunn. Taket på noten blir holdt oppe av en konstruksjon over merden og kan ved behov åpnes med en glidelås. Ill: Nekst
