På to år har miljøet blitt en av Nordens viktigste fødselshjelpere for teknologigründere.
April 2014
Tre 19-åringer kommer til Startuplab på Forskningsparken i Oslo. De har en idé, men ingen forretningsplan. To av dem har allerede sluttet på BI.
– Vi snakket med dem. Han ene satt og sov litt i et møte. Vi hadde mange diskusjoner internt om dem. Noen var veldig imot. Til slutt sa vi «Ok, vi gir dere en sjanse. Dere kan sitte her gratis i påskeferien og jobbe», forteller Rolf Assev, investor og partner i Startuplab.
– Da vi kom tilbake fra sol og fjell og tittet inn på kontoret deres, fant vi soveposer og kofferter og de tre gründerne. De hadde stått på døgnet rundt i en uke og var slitne og litt bleke, men fornøyde, sier Rolf Assev til Teknisk Ukeblad.
Assev, selv sentral i oppbyggingen av Opera Software, sørger for at de tre får kontorplasser, veiledning og litt startkapital. Han er spent på fortsettelsen.
Les også: Derfor dropper flere hjemmekontor
Oktober 2014
I dag rommer Startuplab 60 selskaper og 150 gründere fordelt på 3000 kvadratmeter. Den nye inkubatorsjefen i Startuplab, Kjetil Holmefjord, møter oss i døra. Han bobler over av entusiasme og ramser opp på bergensk at tre av selskapene har nådd viktige milepæler. Et av dem er Techpear. De skal som første norske selskap delta i prestisjetunge «500 Startups», et anerkjent oppstartsprogram i Silicon Valley.
– Skikkelig gøy dag i dag! Det beveger seg fremover hele tiden, sier Holmefjord.
2000 gründerselskaper søkte seg til «500 Startups». 140 ble kalt inn til intervju, men bare 28 får være med.
Techpear har ikke engang sendt inn en offisiell søknad. De ble bedt om å sende inn en e-post etter at en av arrangørene hørte deres idé på et arrangement i Startuplab.
Hvem er Techpear? Jo, det er disse BI-studentene som flyttet inn i påskeferien 2014. I løpet av seks måneder har de utarbeidet en global plattform for å koble sammen teknologiselskaper og unge mennesker som ønsker seg arbeidspraksis.
Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Elsk-hat-forhold
Vi stikker innom kontoret deres. Gründeren Paal Stian Aagenæs sitter dypt inne i en visumsøknad til USA, mens Eivind Grønn og Sebastian Almnes er ute og skaffer seg nye pass. Avreisen er om to uker, og beskjeden om det kom først i natt.
– Vi lanserte tjenesten for tre uker siden, og man kan søke om praksisplass hos flere norske og amerikanske selskaper, sier Aagenæs.
Neste lansering er et quizsystem for å kunne teste kandidatene effektivt før de søker på en relevant jobb.
– Det er avanserte tester som vi har utviklet sammen med våre industrieksperter fra selskaper som Qualaroo, Raven Tools, Groove og Vero.
Han viser fram nettstedet på datamaskinen. Bak skjermen skimtes det en flaske cola og en boks med syltetøy.
– Er det gründerdietten? Blir det mange sene kvelder?
– Ja. Vi har ikke helgefri, og vi har ikke høstferie. I helgen satt vi her fra morgenen til fire på natta. Vi tar oss jo tid til sosiale ting, som middag hjemme hos familien. Men ellers jobber vi.
– Er det verdt det?
– Jeg har jo litt sånn elsk-hat-forhold til det. Vi er i den fasen hvor vi ser at det begynner å rulle, og vi vil levere så fort som mulig og vise at vi får det til.
Les også: Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
Ikke nok med gode ideer
– Vi så at de var kjappe og motiverte til å få til noe, sier Tor Bækkelund, partner i inkubatoren med 20-års internasjonal erfaring som gründer.
Han og andre partnere har kjørt en rekke workshops med Techpear for å spissformulere ideen, og gitt råd om rollefordeling, økonomi og nettverk. Det gjør de med alle selskaper, og hvert selskap får tett oppfølging fra partnerne.
I tillegg får gründerne en kontorplass, tilgang til internett, møtelokaler og kaffe for 2190 kroner i måneden.
– Er det nok å ha en god idé for å kunne få plass her?
– Det er individer og team som er mest avgjørende når vi skal investere våre ressurser her. Har du lidenskap og stor arbeidskapasitet til å stå løpet ut, tar vi deg inn. Produktet vil uansett endre seg underveis, sier Bækkelund.
De gangene de har avvist folk er det fordi produktet har vært for lite teknisk og gründerne ikke har vært dedikerte nok.
– Vi tar ikke ansvar for at de skal lykkes. Vi er mer fasilitatorer og oppfordrer dem blant annet til å tenke stort og ta egne valg.
Les også: Sjefer foretrekker A-mennesker
Bring your own pålegg
Kjetil Holmefjord har tilbrakt de siste årene i København og San Francisco som gründer. Han viser oss rundt og forklarer at i dag er det «bring your own pålegg»-dag.
I fellesarealet konsumeres det både nugatti og syltetøy i store mengder på det ferske brødet fra bakeriet. Stemningen er avslappet, og flere er observert i joggebukse og på strømpelesten.
– Vi har streng regulering. Det er en sosial sone og en sone hvor du sitter og jobber.
Resten av underetasjen på Forskningsparken er «Startuplab-extension». Selskaper som har blitt for store flytter dit.
Enkelte – som Zwipe – flytter enda lenger, til Oslo sentrum og Colorado i USA, fordi de lykkes og ekspanderer.
Zwipe er teknologi som erstatter PIN-koder med fingeravtrykk i bankkort og adgangskort. De er 15 ansatte, hvor syv av dem, det tekniske teamet, holder til i USA. De har vunnet flere internasjonale priser og fått salgsavtaler over hele verden.
En av gründerne i Zwipe, Kim Humborstad, sier at før Startuplab satt de bare i kjelleren og jobbet for seg selv.
– Da vi kom til Forskningsparken, besto inkubatoren kun av noen få selskaper innerst i en mørk gang. Da Startuplab ble etablert, så vi fort at det ble et miljø som var svært givende. Vi har fortsatt stor nytte av nettverket og hjelpen vi fikk gjennom Startuplab, sier Humborstad.
Les også: Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
Evil corporate world
Ideen til Zwipe kommer fra et studentprosjekt som Humborstad og en til jobbet med i to år mens de studerte ved entreprenørskapslinja på Høgskolen i Telemark.
– Det er utrolig mye bra menneskelig kapital i Norge, så vi reiser rundt og misjonerer. Før du går inn i «the big, evil corporate world», prøv å være gründer. Gjør det nå, bruk for eksempel studentprosjektet ditt til å starte ditt første selskap. Vi skal hjelpe deg, sier Bækkelund.
– Er det annerledes holdning til gründere i dag enn for 20 år siden?
– Da jeg gikk på NTH, var det vanskeligere å starte for seg selv innenfor IT. Du måtte ha to millioner kroner fra dag én for å kjøpe servere og tilgang på programmerere eller konsulenttjenester fra de store firmaene. Og de hadde jo ikke tid til deg. Nå er det mer trykk på at du skal lage noe eget.
Ifølge en artikkel i Harvard Business Review var det 7500 inkubatorer i verden per 2013. De fleste av dem mislykkes, skriver Silicon Valleys entreprenør Sramana Mitra.
Hun mener at gode inkubatorer er i stand til å hjelpe gründerne med å skape verdier, samtidig som de bidrar med råd, nettverk, juridisk og økonomisk hjelp og andre tjenester.
Alejandro Amezcua har forsket på inkubatorer i sin doktorgrad ved Whitman School of Management, Syracuse University. Han fant ut at oppstartsbedrifter som gikk gjennom en inkubator mislyktes mye raskere enn de utenfor, uten at det nødvendigvis er negativt: Gründerne fant mye raskere ut om ideen var god eller dårlig, og kunne gå videre med å jobbe med neste.
Les også: Slik får du jobben gjort selv om du ikke har lyst
Størst i Norge
Da Forskningsparken ble etablert for 25 år siden, fantes det ikke lignende i Norge. Målet var å bidra til at forskningsbaserte resultater kunne bli kommersialisert. Det ble mest kontorutleie først. Å gå tilbake til kjernevirksomheten er hovedmålet for Startuplab, som på to år har blitt den største av de 25 inkubatorene i Norge.
Blant de siste vellykkede selskapene deres er norske Kubicam, som landet Google som sin første kunde, BubbleMe, som nylig har sikret en kontrakt for 20 millioner kroner og Dirtybit, som i fjor hadde en omsetning på 23 millioner kroner.
I tillegg har det i 2014 blitt etablert et investorfellesskap, Founders Fund, med tidligere gründere som Jon Tetzchner fra Opera Software, Erik Bakkejord fra Stepstone, Eilert Hanoa fra Mamut, Svein Anders Tunheim fra Chipcon og Trond Aas i Funcom.
– Det er veldig lite kapital i Norge for oppstartsbedrifter. I Founders Fund kommer vi til å gå inn med beløp fra 250.000 kroner til 1,5 millioner kroner per selskap. Planen er å dele ut til 20–30 selskaper over tre år, sier Bækkelund.
Les også: Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Glede og fortvilelse
– Er det bare moro hele veien?
– Nei, det er bare hardt arbeid hvis du virkelig vil lykkes. Det er en lang brokete reise med mye glede og fortvilelse. Det er viktig hele veien å ha et perspektiv på hva selskapet kan bli, sier Bækkelund.
Han husker sin tid som gründer.
– Da vi fikk til noe, følte jeg meg så lykkelig. Kunne jobbe to år for den følelsen. Men dagen etter var det å gå på igjen. Så det varer ikke lenge. Men de som lykkes sier at pengene ikke er viktigst. Det er det å bygge noe og lykkes som driver dem.
Holmefjord legger til at det til tider kan være tungt å være gründer.
– Du skaper jo noe som ingen har gjort før. Derfor er det godt å være en del av et miljø og utveksle erfaringer. Hvis du er nede, kan du snakke med suksessfulle gründere som har vært gjennom det samme.
Vi forlater Forskningsparken. Kanskje blir det ikke noe av appene og tjenestene som blir utviklet her. Ingen ny Bill Gates eller et nytt Google. Men tenk om!
Les også:
5 tips til hvordan du bygger CV på nett
