En varm vannstråle fra et helikopter smelter bort tykke lag med is fra vindmøllens rotorblad.
Vannspyling fra helikopter er nå en av metodene den svenske vindkraftbransjen kan ta i bruk i jakten på verktøy for å forhindre nedstenging av vindturbiner om vinteren.
Avising er også nødvendig for å unngå at tung is, som kastes av rotorbladene og farer mot bakken i stor fart, skader materiell eller mennesker som ferdes i vindparkområder.
– Vi styrer vannstrålen med en joystick, og bruker i snitt 1,5 timer på å av-ise en komplett vindturbin, sier daglig leder Mats Widgren i Alpine Helicopter i Boden i Sverige.
Les også: Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning
Snøkanon
Selskapet har bygget videre på ideen som tidligere er forsøkt brukt blant annet i Canada.
I fjor testet selskapet metoden på et vindkraftverk i Arjeplog kommune. Etter noen justeringer er helikopterselskapet klare for å ta metoden i bruk.
– I Canada ble det brukt utstyr på vindmølleblader som egentlig var ment for å vaske isolatorer på kraftledninger. Trykket ble for høyt, vannmengden for liten, og utstyret fungerte i stedet som en snøkanon når det ble kaldere enn 13-14 minusgrader, sier Widgren.
Vannet varmes i en 44 kubikkmeter stor tank i en lastebil utstyrt med en 260 kV oljebrenner over natten.
Om morgenen kan helikopteret begynne skytteltrafikken til vindturbinen, med en last på 850 liter vann per tur.
Widgren sier vannsprøyting er aktuelt for vindturbiner som ikke har installert av-isingssystem, eller der systemet ikke fungerer optimalt.
Les også: Statoil lanserer begrepet «lavkarbon-olje»
20 prosent tap
Norske vindturbiner har så langt mindre problemer med ising på rotorbladene enn sine svenske kollegaer, fordi eksisterende vindkraftverk i stor grad er plassert i lavere høyde.
Dette kan endre seg betydelig i framtiden, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har publisert kart som viser isingsintensitet for områder i Norge.
– Vi ser at noen konsesjonssøkte vindkraftverk vil ligge i områder med høyere sannsynlighet for ising, med risiko for opp mot 20 prosent produksjonstap, dersom de ikke installerer gode avisingssystemer, sier rådgiver David E. Weir i NVEs energiavdeling.
Disse områdene er gjerne kystnære og befinner seg mer enn 500 meter over havet, selv om det ikke er det eneste som øker isingsfaren.
Eksisterende vindkraftverk ligger i stor grad i områder hvor NVE beregner under en prosent i produksjonstap som følge av ising.
Ising oppstår når turbinbladene omhylles av lave skyer eller tåke, samtidig som lufttemperaturen er under null grader.
– I prinsippet er det ingen øvre grense for hvor tykk isen kan vokse seg så lenge isforholdene vedvarer og turbinen er i drift. I praksis stoppes gjerne et vindkraftverk når isen på vingene blir for tykk, sier meteorolog og rådgiver Bjørn Egil Nygaard ved Kjeller Vindteknikk til Teknisk Ukeblad.
Dersom ikke isen er for tykk fortsetter turbinen, men elektrisitetsproduksjonen blir mindre.
– Turbinen selv detekterer is enten ved at produksjonen er for lav i forhold eksisterende vindstyrke eller på grunn av ubalanse, sier Nygaard.
Les også: Denne karbonkulen minsker energitapet fra vindmøller
– Nødløsning
Utbyggere som planlegger å plassere vindparker i områder med høy isingsfare må regne på om det lønner seg å investere i et av de mange av-isingsystemene som finnes på markedet.
Mange vindkraftverk har dette allerede, selv om det krever økt bruk av strøm.
Disse fungere blant annet ved å blåse varmluft inn i rotorbladene slik at isen smelter, eller ved bruk av varmekabler på fremkanten av rotorbladene der isen fester seg.
– Å bruke varmt vann ser jeg først og fremst på som en nødløsning for vindparker hvor utbygger ikke har vært klar over isingsfaren, mener Nygaard.
Meteorologen har ikke tidligere hørt om bruk av varmt vann til å fjerne is på vindturbiner
Ifølge Widgren er helikopterselskapet først ute med å tilby avising av vindturbiner.
Les også: Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus
To døgns produksjon
Prislappen for å avise en vindturbin er ifølge Widgren tilsvarende verdien av to døgns turbinproduksjon. Han oppgir ikke timesprisen på helikopterflyvingen.
– Det er verken miljøvennlig eller økonomisk lurt å la vindkraftverket stå stille. Det beste er å få i gang produksjonen så raskt som mulig, sier Widgren.
Før parkoperatør bestiller avising, bør han imidlertid sjekke værmeldingen.
– Man må snakke med en meteorolog for å forsikre seg om at værforholdene er riktige, og at det blir godt med vind de neste dagene. Det er ingen vits i å fjerne is dersom man får et nytt istilfelle noen dager senere, sier Widgren.
Vannet tilsettes ingen kjemikalier, i motsetning til avising av fly, som gjerne involverer utstrakt bruk av kjemikalier.
Les også:
Statoil lokker kinesisk turbingigant til storstilt havvind-prosjekt i Norge
– Solcellepanel kan gi livsfarlige støt og hindre redningsarbeid
