Da Tesla-gründer Elon Musk presenterte sin Hyperloop-visjon i 2013, var idéen at kapsler skulle sveve på luftputer i rør med svært lite luftmotstand. Kapslene skulle komme opp i hastigheter på godt over 1000 kilometer i timen.
Selskapet Hyperloop One var tidlig ute med å demonstrere konseptet. Her brukes imidlertid ikke luftputer, men permanentmagneter for å få kapselen til å sveve – eller levitere.
Nå har Musks luftpute-idé bokstavelig talt fått litt mer luft under kapselen.
Denne uken demonstrerte en gruppe ingeniørstudenter ved University of Waterloo i Canada et system hvor en innretning (eller kapsel) svever over en skinne ved hjelp av nettopp lufttrykk. Studentene har døpt systemet Waterloop.
Dette skal ifølge Techcrunch være verdens første fungerende luftleviterende system av sitt slag.
Fire luftkastere
Her ser du video fra demonstrasjonen, laget av videobyrået Ruptly:
Konseptet bygger på en gammel metode - tenk bare på Airhockey-bordene som står på mange ungdomsklubber og utesteder.
To dykkerflasker forsyner fire luftkastere med luft. Luftkasterne lager et tynt lag med luft som kapselen flyter på.
- Hyperloop: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter
Én av 22 finalister
Det er svært lang vei som gjenstår før man vet om studentene har funnet et levedyktig system. Waterloop er en av 22 finalister i Hyperloop Pod Competition, arrangert av Musks SpaceX.
Vinneren er den som bygger den beste Hyperloop-kapselen. Nå jobber ingeniørstudentene med å videreutvikle konseptet før finalen i slutten av januar 2017. Da skal kapselen testes på SpaceX' anlegg i Hawthorne i California.
– Det morsomste er at vi har fått den til å levitere. Det skremmende er at vi nå skal bygge prototypen på svært kort tid, sier 21-årige Yazan Obeidi, ingeniørlagets kaptein, til Communitech.
Skeptisk til lufttrykkslevitasjon
Trond Andresen, amanuensis i reguleringsteknikk ved NTNU, sier til Teknisk Ukeblad at han er skeptisk til levitasjon ved hjelp av lufttrykk.
– Poenget er det at når du skal lage systemer, må du ha klaring mellom det som beveger seg fort og det som er banelegeme. Hyperloop basert på lufttrykk opererer med under fem millimeter klaring i en hastighet på 1100 kilometer i timen. Hva skjer hvis fartøyet kommer borti innerveggen av dette røret? spør han.
– Det kan ikke jeg se er skikkelig besvart – derfor er jeg ekstremt skeptisk til luftbasert levitasjon. Det stiller enorme krav til presisjon fra banelegemet, sier han.
- Fikk du med deg denne? Vi kan få selvkjørende biler på norske veier neste år
– Magnetisk frastøting er bedre
Andresen er norsk kontakt for SkyTran, et system med små magnetisk leviterende kapsler som kjører på opphøyde skinner. Dette systemet baserer seg på magnetisk frastøting.
– Magnetisk frastøting gir en klaring på over to centimeter. Det gir bedre muligheter for å lykkes, sier Andersen.
–Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner at det går an med luftbasert levitasjon for Hyperloop. Magnetisk frastøting er veien å gå også der, supplerer han.
Hyperloop på magneter
I september fortalte dr. James Dorris, direktør for de elektromagnetiske systemene i Hyperloop One, til Teknisk Ukeblad at deres bruk av permanentmagneter får kapselen til å levitere mellom to og tre centimeter over røroverflaten.
De siste ukene har Hyperloop One snakket varmt om mulighetene for å bygge sitt transportløsning i Storbritannia, Nederland, Australia, Russland og Kina.
Samtidig ble det kjent at selskapet har samlet nok penger til å utvikle et fullskala anlegg i Nevada-ørkenen i USA.
- For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
