Rakettmotoren har fått navnet Reodor, etter Reodor Felgen.
– I begynnelsen var det litt Flåklypa-stemning, mye prøving og feiling, er Ola Baksaas' forklaring på navnevalget.
Både han og makker Rokas Naudziunas studerer elektronikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Som førsteårsstudenter snakket de om at de hadde lyst på et praktisk prosjekt ved siden av studiene.
De begynte med små modellraketter med styringselektronikk, men så fortalte en av professorene om en konkurranse for studenter hvor deltakerne bygger og skyter opp en stor rakett.
To år senere har de satt studiene på pause og jobber fulltid med lønn fra universitetet for å bygge både rakett og organisasjonen Portal Space.
Fordel med flammer og bråk
– Hvorfor rakettmotor?
– Vi hadde bare lyst på et vanskelig prosjekt. For å engasjere studenter må vi ha et ambisiøst mål. Vi kunne bygd en drone, men det er ikke like morsomt, sier Ola Baksaas.
– Rakettmotorer har den fordelen at folk vet hva det er og at det er flammer og bråk, fortsetter han.
Studentene mener kompetansen de får på studiet er lett å overføre til hvilken som helst industri. Kunnskapen de trenger for å bygge en rakettmotor søker de seg fram til, eller de snakker med folk på universitetet og i industrien.
– Vi bygger på det vi har lært i studiet. Programmering har for eksempel vist seg å være veldig nyttig. Men vi lærer også mye vi ikke ville lært på studiet, sier Baksaas.
Drevet av sprit og flytende oksygen
Studentene designer hele rakettmotoren og «skroget» selv. De sveiser og dreier deler på eget verksted i fysikkbygningen på UiO.
Rakettmotoren består av en tank med 96 prosent sprit og en tank med flytende oksygen på minus 183 grader, i tillegg til en tank med nitrogengass under høyt trykk.
Nitrogenets rolle er å trykke sprit og oksygen raskt ut av tankene. Når raketten skal fyres av, sender studentene beskjed til en motor som åpner hovedventilen slik at gass strømmer fra tankene inn i forbrenningskammeret.
– Minus 183 grader er kaldt, så vi har hatt problemer med at ventilen frøys, forteller Baksaas.
For å holde ventilen varm til den skulle åpnes, ble løsningen å gaffateipe en hårføner til motoren.
– Vi vurderte å be om sponsing fra Babyliss, ler han.
.png){kind=logo}
Før den endelige testen i Portugal i oktober må alle tankene og delene av motoren plasseres inn i en fem meter lang rakett som skal tåle påkjenningene med å skytes opp til ni kilometers høyde.
– Alt vi har gjort må dokumenteres nøye, og vi må kunne bevise at vi har testet motoren på forhånd, forklarer Baksaas.
Undring over store spørsmål
– Hvorfor er romvirksomhet så interessant?
– Å reise ut i rommet er neste logiske steg i menneskets historie, mener Baksaas.
– I tillegg handler det om store spørsmål som vi har stilt oss siden tidenes morgen, som: Finnes det liv på andre planeter?
En stjerneklar natt kan han godt finne på å undre seg over slike spørsmål. Hvor sjelden er egentlig liv i universet? Er det DNA-/RNA-basert som hos oss?
– Og så er det all teknologien vi har fått her på jorda takket være utforskning av verdensrommet. Lista over oppfinnelser som stammer fra den internasjonale romstasjonen inneholder 200 teknologier – som datamus, klimakontroll og solcellepaneler, legger han til.
– Hvis menneskeheten drar ut i verdensrommet tror jeg det vil inspirere mange gutter og jenter til å bli interessert i matte og naturfag. Verdien av dette kan vi ikke måle.
Høy avkastning av grunnforskning
– Men hvorfor verdensrommet når vi har enorme problemer på jorda?
– Jeg tror ikke man vet om noen andre måter å løse store problemer på enn å gjøre noe som er stort og ambisiøst bare fordi du har lyst, ikke for å løse problemet i seg selv, sier Baksaas.
Som eksempel nevner han at world wide web er et biprodukt av forskningsstedet CERN.
– Det var ikke derfor CERN ble etablert, men når en gjør ting bare for å være nysgjerrig, får en mye tilbake.
Selv mener han at det aller meste av ressursene bør brukes på jorda, men at litt investering i fundamental utforskning gir høy avkastning.
– NASAs budsjett er noe sånt som en halv prosent av USAs budsjett. Det er veldig lite penger for SÅ mye inspirasjon!
Støtte fra fakultetet
– Portal Space har valgt seg et utfordrende prosjekt som viser kunnskap fra studiene våre i praksis. Her snakker vi om læring studentene får allerede på bachelornivå, sier studiedekan Knut Mørken ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO.
Han påpeker at et slikt prosjekt også krever mange andre kunnskaper og ferdigheter, som budsjettering, regnskap, personal- og HR-arbeid, HMS, prosjektledelse og kommunikasjon.
– Dette vet vi er kompetanse som er svært etterspurt i arbeidslivet, men som vi i begrenset grad adresserer direkte i våre utdanninger, sier han og legger til:
– Gjennom samarbeidet med Portal Space ønsker vi å lære mer om hvordan vi kan tilrettelegge for at enda flere studenter kan få mulighet til å se hva den teoretiske kunnskapen kan brukes til og samtidig tilegne seg et bredere spekter av kompetanse.
Denne artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
