Hyperloop One melder at de har gjennomført den første vellykkede systemtesten av sitt Hyperloop-konsept.
De sendte en slede som svever på magnetisk levitasjon gjennom et vakuumrør på en kontrollert måte. Dette viser ifølge Hyperloop One at hele fremdriftssystemet er demonstrert.
Selv mener de at dette er en milepæl på linje med Wright-brødrenes første kontrollerte flytur i Kitty Hawk i 1903.
Testen ble gjennomført 12. mai i år. Hvorfor de har ventet to måneder med å offentliggjøre dette utredes ikke i Hyperloop Ones blogg.
Testen sendte sleden opp i en hastighet på 112 kilometer i timen, og ble gjennomført på 5,3 sekunder. Sleden svevet i tre sekunder, ettersom den går på hjul når hastigheten er lav.
Dette er et godt stykke unna målet om å frakte passasjerer fra by til by i rundt 1200 kilometer i timen.
Demonstrasjonen viser imidlertid at det grunnleggende er på plass, og baner vei for en fullskalatest med transportkapsel.
Lav friksjon
Hyperloop består enkelt sagt av en transportkapsel som sendes gjennom et vakuumrør. Kapselen svever ved hjelp av magnetisk levitasjon, og få fremdrift ved hjelp av linjære induksjonsmotorer hvor statorene er plassert på røret.
Hensikten med vakuum og levitasjon er å redusere friksjonen slik at høy hastighet kan oppnås ved å bruke så lite energi som mulig.
Det er fortsatt en stund til Hyperloop One kan demonstrere et fullt fungerende system. De har bygget en testbane bestående av et 500 meter langt rør, hvor rundt 300 meter har linjær motor.
Under testen var lufttrykket nede i rundt fem pascal. Røret, som er bygget i Nevada-ørkenen i USA, er ifølge Hyperloop One verdens fjerde største vakuumkammer.
Her skal de teste ut en transportkapsel, som de avduket denne uken. Denne kalles XP-1, er bygget i karbonfiber og aluminium, og skal kunne sende med en hastighet på 400 kilometer i timen gjennom testanlegget.
Mange utfordringer
En slik test vil likevel bare være et steg på veien mot et fullskala Hyperloop-anlegg. Det er mange utfordringer som må løses før det kan realiseres.
For eksempel vil et stålrør kunne kollapse under vakuum dersom det oppstår en svakhet i strukturen. Stålrørene kapslene skal sendes gjennom vil ekspandere og trekke seg sammen på grunn av endringer i temperatur. Temperatursvingningene vil ikke være jevnt fordelt. I tilfelle jordskjelv eller andre naturkatastrofer må rørene være i stand til å motstå dette. I hvilken grad infrastrukturen kan beskyttes mot terroranslag er også uklart.
Det er ikke teknisk umulig å bygge Hyperloop, men det gjenstår foreløpig å se om det er praktisk.
Hyperloop One vedgår at det gjenstår mange utforringer, men at vi «snart» vil kunne reise raskere og lengre.
Flere firmaer er etablert for å bygge egne løsninger. Ett av disse, Hyperloop Transportation Technologies, skal utrede mulighetene for å bygge en bane mellom Dubai og Abu Dhabi. I tillegg er det etablert et selskap i Nederland som planlegger å bygge en testbane mellom Paris og Amsterdam innen 2021.
Forslag til hvordan en slik bane kan bygges i Norge er også presentert.
- Hyperloop-studie: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter
Popularisert av Elon Musk
Konseptet som kalles Hyperloop ble først presentert av Elon Musk. Det opprinnelige forslaget er tilgjengelig på SpaceX' nettsider (PDF).
Elon Musk kan imidlertid ikke sies å ha funnet opp konseptet. Det har vært påtenkt i alle fall siden 1914, da den russiske professoren Boris Weinberg presenterte det i en bok.
På 1970-tallet var også konseptet, den gang kalt «vactrain», oppe til vurdering, og på 80-tallet ble togsystemet Swissmetro foreslått. Dette skulle bestå av maglev-tog sendt i tunneler med lavt lufttrykk.
- Les flere artikler om Hyperloop.
