FNs klimapanel anslår at havnivået kan stige opp mot en meter i enkelte deler av verden innen 2100.
Fransk Polynesia er et av landområdene som er mest utsatt for havnivåstigningene. Frankrike vil miste seks prosent av sine 1269 øyer sine dersom havnivået stiger med én meter. Over 30 prosent av øyene som vil bli oversvømt tilhører Fransk Polynesia, ifølge rapport.
Nå vil myndighetene i Fransk Polynesia se på mulighetene for å lage en flytende by. De har inngått en intensjonsavtale med The Seasteading Institute, en organisasjon som arbeider for å fremme ideen om flytende byer.
Sammen skal de utrede muligheten for at det selvstyrte området kan få det som kan bli verdens by uten fastlandsfeste.
- Millennium Tower: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
Modulbasert
Den Silicon Valleybaserte organisasjonen skal nå finne et område som ligger i ly av rev for å beskytte mot store bølger. Deretter vil instituttet gjennomføre konsekvensstudier for miljøet og økonomien.
Instituttet bygger på prinsipper fra cruiseskip, oljeplattformer og broer når de utformer byene. Et av prinsippene er at konstruksjonene skal være modulære, slik at de kan vokse i takt med befolkningsveksten.
Byggematerialet skal være betongbasert, instituttet undersøker materialkombinasjoner som skal holde flere hundre år i kontakt med sjøvann.
Vindturbiner og solcellepanel skal gjøre byen selvforsynt med strøm.
Instituttet har tidligere gjennomført en egen designkonkurranse for flytende byer. De to vinnernes bidrag ser du i artikkelen.
– Samarbeidet ble initiert av tahitierne selv, og vil føre til jobber, økonomisk vekst og miljømessig motstandskraft til regionen, sier Randolf Hencken, direktør for Seasteading-instituttet, i en pressemelding.
I løpet av 2017 skal de etablere et styringsverk for havsoner. Det er uklart hva slags status byen vil få. I pressemeldingen skriver Seasteading-instituttet at den flytende byen vil få et rammeverk som tillater en spesiell økonomisk sjøsone.
- Nå råtner fasadene: Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre
Kritikk fra lokalbefolkningen
Polynesiske myndigheter håper prosjektet kan gi et bedre liv til innbyggerne.
– Vi har ikke løsninger på alle problemene vi står overfor. Vi er villige til å jobbe med eksperter, forskere og industrien for å finne løsninger, sier Jean-Christophe Bouissou, talsmann for Fransk Polynesiske myndigheter, i et intervju med Seasteading Institute.
– Fransk Polynesia er oasen hvor alt er mulig. Det er en blå pioner i Stillehavet, sier Jean-Christophe Bouissou, talsmann for Fransk Polynesiske myndigheter, i et intervju med Seasteading Institute.
Avtalen har allerede møtt kritikk fra lokalbefolkningen. Den tahitiske TV-programlederen Alexandre Taliercio frykter at rike amerikanere vil bruke et slikt hjem for å unngå skatt. Instituttet er nemlig tuftet på en idé om flytende øyer med stor politisk autonomi.
– Disse millionærene er lurt av et illusorisk ønske om å frigjøre seg fra eksisterende stater. De ser ut til å ha mye mer å vinne på avtalen enn vi gjør, sier Taliercio til The Guardian.
- Krevde 392 millioner fra den norske stat: Nå må den spanske entreprenøren selv betale
– Slipper dyre fundamenteringskostnader
Olav Weider, administrerende direktør i Dr. Techn. Olav Olsen, ser klare likheter mellom avtalen i Fransk Polynesia og hva de tenker om fremtidens boligutvikling. Selskapet er tungt involvert i offshore og marine konstruksjoner. Blant annet var de med å utvikle betongplattformene i Nordsjøen.
– Vi ser at det allerede bygges boliger og samferdselsinstallasjoner på vannet, sier han.
Selskapet prosjekterte Sjøbadet som åpnet i 2014, en flytende park utenfor Sørenga i Oslo.
– Å bygge flytende byer er kanskje et langt skritt, men flytende samfunn er et naturlig skritt sett i lys av utviklingen, sier Weider.
Han tror ikke byutvikling på vann nødvendigvis er mer utfordrende enn byutvikling på land – snarere tvert imot.
– Man slipper å grave og bearbeide landområdene, men kan industrialisere byggeprosessen i et verft. Ferdige konstruksjoner kan taues til destinasjonsstedet, dermed slipper man dyre fundamenteringskostnader, sier direktøren.
Selskapet har tidligere overfor Teknisk Ukeblad anslått en tomtepris på rundt 10.000 til 20.000 kroner per flytende kvadratmeter.
– Aktuelt langs norskekysten
Weider mener betong er det beste materialet for konstruksjoner i sjøen.
– Betong har veldig lang levetid og er tilnærmet vedlikeholdsfri, sier han.
I Norge anslår Miljødirektoratet at havet kan stige opptil 80 centimeter på Sør- og Vestlandet mot slutten av dette århundre. Det er imidlertid andre grunner til at Weider tror det kan være aktuelt å bygge flytende bydeler langs deler av norskekysten.
– Det er store befolkningskonsentrasjoner langs kysten med dyre og attraktive tomter. Jeg ser det ikke som urealistisk at det kommer områder og bydeler her med flytende eiendom, sier han.
– Det gjenstår flere utfordringer, blant annet reguleringsmessige og økonomiske hensyn, samt hvorvidt folk synes det er greit å bo på noe som flyter. Men rent teknisk er det ikke så veldig store sprang som må til, sier han.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin