Jeg lo lett hånlig mot Andreas Ohm, som slet med en litt lei leamus i øreflippen.
- Ingeniørministeren? Jeg er ikke helt sikker. Men sjefen for det nye ingeniørdepartementet må være handlekraftig og ha de riktige holdningene, sa han med dansende øreflipp. Stemmeleiet var høyt.
- En kvinne, kanskje?
- Nei! Her skal vi ikke ha noen kvinner. Denne sjefen skal være en mann. En voksen mann som har gjennomført førstegangstjenesten og ikke lar seg herse med av kvinner. Og som kan sin teknikk, hikstet han.
- Bjørn Kjos? Simen Lieungh? Svein Richard Brandtzæg?
- Nei, ikke disse næringslivsgutta. Det må være en med mer interesse for faget. Ingeniørfaget, ropte han.
- Hvem har du i tankene?
- Hm. Hva med Tom Victor Segalstad?
- Hvem?
- Segalstad.
- Et ukjent navn for meg. Hvem er det?
- Du lever i din egen verden. Han er førsteamanuensis i geologi på Blindern, sa han.
- Ikke ingeniør?
- Nei, men han har peiling på viktige ting. Han tror for eksempel ikke noe på dette klimahysteriet, skrek han. Øreflippene var røde nå.
- Ah, det er klimaskeptikeren Segalstad du sikter til. Han som holdt foredrag på Fremskrittspartiets "klimakonferanse". Ja, med ham som ingeniørminister får du nok forurense lufta i fred , sa jeg.
- Pah! Med ham som leder av ingeniørdepartementet får vi fart på industri og næringsutvikling, slik at vi har noe å leve av når oljebrønnene er tomme. Du må jo forstå det, din spjæling, freste han så spyttdråper traff meg i ansiktet. Jeg bannet mot ham.
- Ta det med ro. Det blir nok slikt til slutt. Når klimaet er det rette, sa Andreas Ohm.
