Telefonen ringer i ett sett og e-postene popper opp ustanselig. Alle vil ha tips om julegaver til nyfrelste astronomiinteresserte unger, kjærester eller venner.
- Interessen for rommet og himmelfenomener er enormt økende. Norge er på Europa-toppen når det gjelder astronomiinteresse, forteller Knut Jørgen Røed Ødegaard (37). Gjennom sin smittende entusiasme og tilgjengelighet både for journalister og interessert i alle aldre, har han stor del av æren for dette.
Til daglig holder han hus på Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Ja, ofte om natten med.
- I perioder jobber jeg enormt mye. Det er jo så mange som vil ha svar og forklaringer, forteller Røed Ødegaard. Så har også det siste året vært svært spennende for en astrofysiker. Faktisk så spennende at han ikke får gjort ferdig doktorgradsarbeidet. Men nå er det forholdsvis lite som skjer på den utenomjordiske fronten et halvt års tid, og da satser Røed Ødegaard på å få levert arbeidet.
GLØDENDE ENGASJERT: 37-åringen er en god ambassadør både for realfagene og forskerverdenen. Få kan oppvise et så glødende engasjement for naturvitenskap og forskning som denne mannen. I tillegg er han en god pedagog og kan formidling. Derfor brukes han også ofte av mediene til å forklare vanskelige himmelfenomener.
- Det er synd vi ikke makter å svare på alle henvendelser fra skoler og skoleelever. Men jeg håper mange har nytte av våre nettsider som forklarer mye om astronomi. Fra utenlandske undersøkelser vet vi at 90 prosent av dem som fortsetter med realfag, har fått sin interesse for fagene gjennom astronomi og romfart. Dermed blir jobben vi gjør enda viktigere, understreker astrofysikeren.
Røed Ødegaard er både leder og pressekontakt i Norsk Astronomisk Selskap. I tillegg produserer han mange av artiklene på Astrofysisk institutt sine hjemmesider. Hans doktorarbeid består i datasimuleringer av supertunge stjerners utvikling: fødsel, liv, sluttstadier og til slutt supernova-eksplosjon og død.
ASTRONOMISKE SUPERÅR: Mennesker har vært opptatt av himmelen siden de levde under den i steinalderen. Røed Ødegaard er redd unger som vokser opp i by ikke får noe forhold til himmelen på grunn av all kunstig lysforurensning. Derfor er det viktig å arrangere "happenings" rundt måneformørkelser, solformørkelser og andre fenomener. I mai i år var han medskyldig i at 20.000 mennesker stod grytidlig opp for å se en total solformørkelse. Fo røvrig det største Røed Ødegaard har opplevd i sitt liv, ifølge ham selv. Neste store opplevelse som venter ham og andre astronomi-interesserte, er Venuspassasjen som foregår 8. juni neste år.
- Men det braker løs allerede 4. mai med en total måneformørkelse som vil vare i nøyaktig en time og seksten minutter. Det spesielle med måneformørkelser er at vi kan se stjerner som ellers ikke er synlige i denne perioden. Kjempespennende, mener ungkaren som i en alder av 37 år fremdeles ikke har flyttet ut av studenthybelen. Hus og 2,6 mål hage har han på Jevnaker der hans mor fremdeles bor.
- Jeg er også opptatt av mer jordnære ting. På Jevnaker høster jeg epler og klipper plen. I år har jeg til og med dyrket vannmeloner.
I tillegg bruker astrofysikeren mye tid på insektsamlingen sin. Ferieturene går helst til steder han kan oppleve naturfenomener som kan gi ham ny viten, enten til vulkaner eller regnskoger. Dessverre fikk han ingen til å sponse en tur til Antarktisk nylig for å se måneformørkelsen derfra.
ROMMET KOMMER NÆRMERE: - Vi lever i en unik tidsalder med fantastiske romteleskop som gir oss gode bilder av planetene og som får rommet til å komme mye nærmere. Det er nå vi kan begynne å løse de store mysteriene, tror Røed Ødegaard. Han regner med at vi innen en mannsalder vil ha satt det første mennesket på Mars og fått konstatert om vi har kolleger på andre planeter.
- Vi er i ferd med å finne ut hvordan universet har oppstått. Vi er på nippet til å finne ut om vi er alene eller ei. I løpet av 20 år vet vi om det er liv på planeter innen en radius på noen hundre lysår. Før eller senere vil vi også få eksakt svar på hvordan det hele startet og hvorfor Big Bang oppstod. Kanskje er vårt univers bare ett av flere i et superrom? smiler Røed Ødegaard, i ferd med å bevege seg til en dimensjon vanlige dødelige ikke er i stand til å oppfatte.
STERILISERE EN GALAKSE: Stjernene er grunnlaget for alt liv. Disse er dannet i supernova- og hypernova-eksplosjoner. Eksplosjonenen er både grunnleggende for alt liv og de kan ta liv ved å sterilisere en hel galakse i ett smell.
- Heldigvis skjer det med mange millioner års mellomrom. Jeg tror ikke det vil skje i løpet av de neste hundre tusen årene, sier Røed Ødegaard betryggende.
Astrofysikeren blir opprørt når vi kommer inn på norsk romforskning og romaktivitet. Selv om Norge omsetter for rundt 5 milliarder årlig innen romvirksomhet, er dette stort sett leveranser av utstyr.
- Men dette er ikke romforskning hvor vi får igjen kunnskap, realfagsinteresse og rene penger, mener Røed Ødegaard: - Romforskning har vært nedprioritert i Norge de siste årene. Vi får altfor lite forskningsmidler til å analysere observasjonene fra romstasjonen Integral. Den har vi faktisk vært med på å lage instrumentene til, sier mannen som alltid har vært interessert i stein, småkryp, stjernehimmelen og været. Derfor har han også sin egen værstasjon hjemme på Jevnaker, i tillegg til småkrypsamlingen på gutterommet.
- Været opptar meg like mye ut i fra observasjoner om lavtrykksbaner og -typer, som selve værstatistikken. Mine ti år med nedtegnelser er uansett for lite til å si noe om vi har fått en klimaendring. Selv om observasjonene lokalt viser varmere klima på Jevnaker over de siste ti årene.
FLOTT MED JENTER: Å forenkle vanskelig fagstoff er en øvingssak, ifølge astrofysikeren. Han har fått god trening gjennom å oversette barnelitteratur om stjerner og himmelske fenomener til norsk.
- I tillegg holder jeg foredrag for barn og unge og da gjelder det å være tydelig og enkel. Du vet, når man jobber med et av de kanskje vanskeligste og mest uforståelige områdene innen astrofysikk, må jeg hele tiden jobbe med forenklede forklaringer. Også overfor fagfolk.
Han er glad for at kvinneandelen på astrofysikk hovedfag har steget til over 50 prosent, og mener det er en myte at bare gutter er opptatt av rommet.
- Rommet er for alle, understreker realfagenes beste venn.
Solaktiviteten den siste tiden kunne i verste fall satt oss tilbake til steinalderen teknologisk sett. - Der hadde vi litt flaks, kan man si. Det var faktisk 10 prosent sjanse for at det ville skje.
