1. mai 1006 dukket plutselig en svært lyssterk stjerne opp på sydhimmelen i stjernebildet Ulven (Lupus).
I Kina, Japan, Egypt, Irak, Italia og Sveits finnes det nedtegnelser om denne bemerkelsesverdige stjernen.
I flere måneder var den synlig før den forsvant i dagslyset. Den gangen fantes det ingen teleskoper, så ingen kunne forsøke å finne ut hva som hadde skjedd. Historien har lenge vært kjent, men først nå har vi funnet ut hvor lyssterk denne stjernen virkelig var.
Eksplosjon!
Vi vet nå at stjernen var en supernova - en stjerne som sprenger seg selv i filler og lyser som milliarder av soler i noen måneder. Ved hjelp av CTIO-teleskopene i Chile, har en forskergruppe studert de lyssvake gassrestene etter kjempesmellet.
Rundt åstedet for eksplosjonen er det et skall av glødende gass som hele tiden farer utover med 2900 kilometer per sekund eller 19 millioner km/t. Sett fra Jorden er skallet omtrent så stort som fullmånen og det lyser fordi kollisjoner med omkringliggende gass gir høye temperaturer.
Objektet ligger 7100 lysår fra Jorden og dette var også avstanden til stjernen som eksploderte i år 1006. Det finnes flere typer supernovaer og noen er mer energirike enn andre. Men akkurat denne eksplosjonen var nesten helt sikkert av den berømte typen Ia.
Alle typer Ia supernovaer lyser like sterkt - på det sterkeste (i noen uker) stråler de 5 milliarder ganger kraftigere enn Solen. Så kan astronomene lett regne ut hvor imponerende dette ser ut på 7100 lysårs avstand.
Historiens mest imponerende
Supernovaen i 1006 skjedde rett i nabolaget i kosmiske sammenheng. På 7100 lysårs avstand må objektet ha vært forbløffende, ja nærmest skremmende.
På den astronomiske lysstyrke-skalaen var objektet av styrke -7,5. Dette er omtrent 15 ganger kraftigere enn Venus lyser på det kraftigste, eller omtrent midtveis i lysstyrke mellom Venus og fullmånen.
Men alt dette lyset kom fra et enkelt punkt på himmelen, som må ha vært så intenst at det er nesten umulig å forestille seg. Dette stemmer også med nedtegnelser fra datidens astrologer.
Våren 1006 kunne folk trolig lest bøker i lyset fra denne stjernen, selv midt på natten! (Tilbudet av bøker samt leseferdighetene var imidlertid svært begrenset på den tida.)
Vi kjenner ingen andre stjerner i historisk tid som overgår denne supernovaen i lysstyrke.
