Nye tall og analyser de siste ukene har bekreftet det mange antok: Koronakrisen har ført til en massiv nedgang i utslipp av forurensing og CO2.
I EU og Storbritannia sank CO2-utslippene fra strømproduksjon med 39 prosent i april, ifølge en analyse fra tankesmia Ember, publisert på nettstedet Carbon Brief. Nedgangen er sett i forhold til samme periode i fjor. Storbritannia er nå inne i sin lengste periode uten energi fra kull siden 1800-tallet.
Indias CO2-utslipp gikk ned med 30 prosent, anslår Centre for Research on Energy and Clean Air (Crea).
Nedgangen i Kina i februar antas å ha vært på 25 prosent.
Stålkonstruksjon på 200 tonn sikret i Verdal
Kraftig fall i veitrafikk
Bratte utslippsfall var det høyst sannsynlig også i mange andre land som ble «stengt ned» for å hindre smittespredning.
Veitrafikken falt kraftig, og nedgangen i flytrafikk har vært enda mer dramatisk. Stengte fabrikker førte mange steder til lavere strømforbruk og kraftig reduserte CO2-utslipp fra kull- og gasskraftverk.
Utslippene vil etter hvert stige igjen når restriksjonene oppheves, og dette har allerede skjedd i Kina. Koronapandemien får likevel en markant effekt på de samlede utslippene i 2020.
Verdens CO2-utslipp vil i år falle nesten 8 prosent, tror Det internasjonale energibyrået (IEA).
Historisk nedgang
8 prosent høres kanskje ikke veldig dramatisk ut. Men noe lignende er aldri tidligere observert siden den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet.
– Utslippsnedgangen er den største i menneskehetens historie, sier Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
I tillegg til IEAs anslag viser han til andre prognoser som også tyder på at utslippsfallet i 2020 vil ligge mellom 5 og 10 prosent.
Tidligere har det vært kortvarige utslippsfall under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet, etter andre verdenskrig, under oljekrisen rundt 1980 og etter finanskrisen i 2008. Men effekten nå ser ut til å bli kraftigere.
Likevel ikke målbart
Men selv om utslippene har falt markant over en begrenset periode, er dette så langt ikke synlig i målingene av CO2 i atmosfæren.
I stedet fortsetter CO2-nivået i atmosfæren å stige. Og hvis utslippene i år faller 8 prosent, vil 92 prosent likevel gå rett til værs.
Selv om utslippsfallet blir historisk stort, vil det trolig ikke engang være merkbart i målingene av lufta.
– Effekten vil være mindre enn de naturlige variasjonene, sier Furevik til NTB.
Det som må til for å begrense den globale oppvarmingen, er å styre utslippene permanent nedover. En forutsetning er etter alt å dømme en kraftig omlegging av verdens energiproduksjon.
Furevik peker på at fornybar energi er blitt mye mer konkurransedyktig de siste årene. Og mens forbrenningen av kull og olje går kraftig ned i 2020, venter IEA fortsatt økning i bruk av fornybar energi.
Laksegigantene har håvet inn siden innføringen av lakseskatt
