Det var en tydelig stolt Nicolas Sarkozy som kunngjorde at enigheten var et faktum i Brussel fredag ettermiddag.
– Dette vil bli husket som et historisk møte, sa Sarkozy.
Den vedtatte klimapakken beskriver hvilke forpliktende tiltak EUs 27 medlemsland skal sette inn for å nå målene om å kutte utslippene med 20 prosent innen 2020.
Les også:
Tøffe tak i klimakampen
Europa i klimaopprør
– Du vil ikke finne noe annet kontinent i verden som har gått inn for bindende tiltak som vi har gjort nå, sa Sarkozy.
Han ba resten av verden komme etter, med klar adresse til de internasjonale klimaforhandlingene som skal fullføres i København neste år.
Miljøstiftensen Bellona er stort sett fornøyd etter møtet.
CO2-håndtering
– 27 land har blitt enige om en felles klimapolitikk. Det er veldig viktig, og svært lovende for prosessen fram mot København-møtet neste år, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en melding.
Bellona er spesielt glad for at det kommer på plass en finansieringsordning for CO2-håndtering.
Toppmøtet ble enige om å bruke 300 millioner kvoter årlig – og inntil videre koster en kvote mellom 15 og 20 euro, en pris som forventes å øke – på demonstrasjonsprosjekter for rensing av store utslippskilder som kullkraftverk.
– I et litt større perspektiv er dette kanskje den viktigste delen av klimapakka. Finansieringsordningen er det gjennombruddet vi trengte for å få kommet i gang med CO2-håndtering, sier styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold i meldingen.
Les også:
Lite fokus på EUs klimapolitikk
– Norge må si ja til fornybardirektivet
Bellona mener imidlertid at bedriftene i for stor grad får anledning til å bruke kvoter fra fattigere land, såkalte CDM-kvoter, til å betale seg ut av klimakuttene.
– Yes, you can
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso gjorde Barack Obamas ord til sine egne da han utvidet Sarkozys appell.
– Vårt budskap til våre partnere er; Yes, you can, sa Barroso, som gjentok sin invitasjon til den påtroppende amerikanske presidenten om å samarbeide om å lede verden i kampen mot klimaendringene.
Byrdene ved Unionens reduksjon skal fordeles mellom EUs medlemsland på en slik måte at kostnadene ikke gjør skade på den økonomiske veksten.
Foruten utslippskutt skal de 27 EU-landene øke andelen fornybar energiproduksjon til 20 prosent og energieffektivisere tilsvarende 20 prosent av forbruket.
Finanspakke klar
EUs toppledere samlet seg også om en økonomisk krisepakke som EU-kommisjonen har foreslått.
Der summeres den samlede europeiske innsatsen, mesteparten allerede annonsert på nasjonalt nivå, til 1.800 milliarder kroner, eller rundt 1,5 prosent av Unionens samlede BNP.
Det aller meste av dette er penger som allerede er lovet, men pakken er ment å samle og koordinere den innsatsen som gjøres.
– Alle er enige om at denne pakken er nødvendig, sa Sarkozy.
Ny folkeavstemning
EU-lederne har også gitt klarsignal for å gi Irland spesielle innrømmelser i forhold til Unionens nye Lisboa-traktat.
Det er klart at alle EU-landene får beholde hver sitt medlem i EU-kommisjonen, samt at Irland får beholde råderett over familie-, skatte- og budsjettpolitikken.
Dette vil bli vedtatt i en egen protokoll, trolig i forbindelse med at Kroatia en gang i nær framtid blir tatt opp som medlem av Unionen.
– Vi vil bruke den anledningen til å legge til en lovlig bindende protokoll for Irland, sa Sarkozy.
Med disse forutsetningene på plass vil Irland, som forkastet Lisboa-traktaten i en folkeavstemning i sommer, holde en ny folkeavstemning i oktober neste år.
©NTB
