Hvilken interesse har arbeidsgiver i å få overta en arbeidstakers oppfinnelse? Når har arbeidstaker krav på økonomisk godtgjøring?
Hvis slike spørsmål ikke er avklart, kan gleden over å ha lagt det store gullegget bli alt annet enn gledelig.
Overblikk
Som en klar hovedregel er det oppfinneren som har rett til å få patentbeskyttet sin oppfinnelse. Arbeidstakere har i utgangspunktet samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere.
For oppfinnelser i arbeidsforhold foreligger imidlertid særskilt lovgivning. En bedrifts nyvinninger og oppfinnelser er ofte avgjørende for bedriftens eksistens. Det kan derfor være viktig for bedriften å få dokumentert rettigheter til oppfinnelser gjort innen bedriftens virksomhetsområde.
Loven om arbeidstakeroppfinnelser regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstaker gjør en patenterbar oppfinnelse i forbindelse med arbeidsforholdet. Under visse vilkår kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen overført til seg, mot at det normalt gis et rimelig vederlag til arbeidstaker.
Patentsøknaden
De formelle vilkårene når det gjelder patentering av oppfinnelser i og utenfor arbeidsforhold er identiske. Patentsøknaden skal alltid inneholde opplysninger om oppfinneren. Oppfinneren må være en fysisk person. Står andre enn oppfinneren oppført som patentsøker, for eksempel arbeidsgiver, må altså oppfinneren overføre denne retten til søker.
Patentstyret trenger ikke lenger dokumentasjon på at det har skjedd en slik overdragelse. Hvis oppfinner mener at overdragelse ikke har skjedd, må han selv ta kontakt med Patentstyret. Viser det seg at slik overførsel ikke har skjedd, vil patentsøknaden bli avslått eller overført til oppfinneren.
Arbeidsgivers rett til oppfinnelsen
Arbeidsgiverens rett til oppfinnelsen reguleres av hvor nær tilknytning det er mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen, og om oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.
Har oppfinnelsen blitt til i forbindelse med en nærmere definert arbeidsoppgave, er det naturlig at en arbeidsgiver som har finansiert og muliggjort oppfinnelsen, gis rett til å overta denne helt eller delvis.
Oppfinnelsen kan også være gjort i fjernere tilknytning til de vanlige arbeidsoppgavene, og arbeidsgiver kan i slike tilfeller kreve å benytte oppfinnelsen i sin virksomhet. Ønsker arbeidsgiver å overta en mer omfattende rett, har de en fortrinnsrett til å inngå avtale om dette.
Overfor oppfinnelser som er blitt til utenfor arbeidsforholdet, har arbeidsgiver en fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om overtagelse av rettighetene.
Orienteringsplikt
Etter at oppfinnelsen er gjort, må arbeidstaker så raskt som mulig orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen. Arbeidsgiver skal altså gis en mulighet til å vurdere om de skal benytte seg av sin eventuelle rett til å overta rettigheter til oppfinnelsen.
Ønsker arbeidsgiver rettigheter til oppfinnelsen, må de så gi skriftlig tilbakemelding til oppfinner innen fire måneder etter at de mottok meldingen om oppfinnelsen.
Krav på godtgjøring
Arbeidstaker har, ved overtakelse, krav på en rimelig godtgjøring, med mindre verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra arbeidstakers ansettelsesforhold.
Verdien skal beregnes skjønnsmessig, og det skal bl.a. tas hensyn til oppfinnelsens verdi og omfanget av den rett arbeidsgiver har overtatt. Det finnes dessverre ingen oversikt over den praksis som finnes på dette området, og det kan derfor være vanskelig å beregne dette vederlaget.
Norsk Forening for Industriens Patentingeniører har imidlertid utgitt et hefte om belønning av arbeidstakeroppfinnelser.
Heftet kan bestilles fra Tekna på tel. 22 94 75 60/ 22 94 75 61 eller på e-post: registrering@tekna.no.
Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser
Flesteparten av de reglene som finnes i loven om arbeidstakeroppfinnelser, er veldig skjønnsmessige. Det er derfor helt naturlig at det vil oppstå uenighet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om hvordan reglene er å forstå.
Når partene ikke kommer til enighet seg i mellom, kan de bringe saken inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Nemnda har som oppgave å hjelpe partene til å komme frem til en løsning som begge kan leve med, blant annet ved å foreslå en forliksløsning.
Behandlingen i meklingsnemnda er forholdsvis uformell og en sak vil vanligvis kunne behandles noen måneder etter at saken er sendt inn. Den av partene som ønsker at nemnda skal behandle saken, sender en begjæring til nemndas sekretariat. Denne skal inneholde opplysninger om hvem som er parter og en fremstilling av hva tvisten dreier seg om. Begjæringen blir så oversendt den andre parten med frist for å komme med sine synspunkter. Når så saken er tilstrekkelig opplyst, vil partene og nemnda møtes for å prøve å finne frem til en minnelig ordning.
Nemnda kan også fungere som voldgiftsrett hvis begge partene ønsker det. Meklingsnemnda består av en formann, et patentrettslig medlem og et teknisk kyndig medlem.
Formannen er alltid en dommer - for tiden er det Peter Vogt ved Oslo Tingsrett. Det patentrettskyndige medlem er stabsdirektør Lisbeth Wolther i Patentstyret. Det tekniske kyndige medlem blir oppnevn for hver sak, avhengig av hvilket tekniske området det dreier seg om. Nemnda har et sekretariat i Patentstyret og sekretæren er juridisk rådgiver Eirik Rødsand.
Nemndas medlemmer og sekretær bistår gjerne med mer informasjon og kan nås på tlf 22 38 74 54 eller e-post eir@patentstyret.no. Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av staten.
¿Lærerunntaket¿
Hittil har lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler vært unntatt fra loven. Deres arbeidsgivere har med andre ord ikke hatt noen rettigheter til oppfinnelser de ansatte har gjort. Med virkning fra 1. januar i år ble dette unntaket fjernet fra loven.
Lærere og annet vitenskapelig personale ved slike institusjoner vil, med noen unntak, bli likestilt med andre arbeidstakere. For å ivareta hensynet til ¿den frie publiseringsretten¿, er det imidlertid opp til forskerne å bestemme om forskningsresultatet kun skal publiseres eller om det også skal søkes patent på oppfinnelsen.
Avtalefrihet
Lovens bestemmelser om arbeidstakere kan som hovedregel fravikes ved avtale. Det kan avtales at arbeidsgiver skal ha mer eller mindre omfattende rettigheter i eventuelle oppfinnelser.
Arbeidstakers krav til godtgjørelse ved overdragelse av oppfinnelsen kan imidlertid ikke fravikes.
