FØRDE: – Reodorklubben i Førde holder på å utvikle et lavkostnadssystem som er veldig spennende og som vi vil vurdere å ta i bruk, sier Nikolai Grov Roald, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Det spesielle med flysimulatoren er den bevegelige plattformen, eller «motion platform» som det heter på godt norsk.
– De fleste flysimulatorer på dette nivået, det vil si utenom de store flyprodusentene som har systemer i million- og milliardkronersklassen, er fullstendig statiske. En plattform som beveger seg vil gi en mye mer realistisk opplevelse, seier Roald.
– Jeg kjenner ikke til noe lignende system i Norge, og vi har aldri hatt et lignende samarbeid.
Se den elleville flysimulatoren fra ungdommene i Førde
Know-how og penger
I klartekst betyr samarbeidet at FFI vil bidra med kompetanse, lån av utstyr og hjelp til innkjøp av nødvendige deler og programvarer. I tillegg har FFI et av landets beste prototypeverksteder, og her kan gjengen fra Førde komme på besøk og ellers få den hjelpen de eventuelt trenger til å bygge deler.
Byggingen av flysimulatoren har allerede imponert høyskolemiljøet og næringslivet i fylket – og nå også forskningsmiljøet nasjonalt.
Budsjett på en halv million
Teknisk Ukeblad møter fire av de drøyt ti oppfinnerne en onsdag ettermiddag i mai. De er 17 år gamle og studerer elektrofag ved Øyrane vidaregåande skule: Camilla Hugøy, Erik-Tobias Sletteland, Hans Anders Gjerland og sist, men ikke minst, Victor Urnes som er prosjektleder for selve byggingen.
– Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, sier en glad gjeng.
Reodorklubben holder til i Hellenes sine lokaler på det gamle skipsverftet i Førde. Bak automasjonsvirksomheten Hellenes står Agnar Hellenes, kjent i lokalsamfunnet som gründer med hjerte for teknologi og utvikling. «Gjør ting så enkelt som mulig, men ikke enklere» er mottoet hans. Det var det en annen smarting som opprinnelig sa, nemlig Albert Einstein.
Victor og de andre oppfinnerne i alderen 16 til 20 år har siden høstferien i fjor lagt ned så mange arbeidstimer at de har mistet tellingen.
Det begynte som det ofte gjør, med en vill idé. Og så ble det bare villere.
– I utgangspunktet så vi for oss et lite trebur med standard flyinstrumenter. Men så fant vi ut at vi skulle kjøpe et ordentlig fly, forteller Urnes.
På Rakkestad fikk de fingrene i et gammelt flyskrog fra en to-motors Piper Aztec 23, satt på bakken på grunn av strukturell slitasje som det ikke lønnet seg å reparere. Gjengen brukte hele høstferien på å hente hjem flyet og ribbe og rengjøre skroget.
Akkurat hvor mye de måtte betale, vil de ikke ut med.
.png){kind=logo}
– Men for å si det sånn, det er småpengar sammenlignet med det totale budsjettet på en halv million, sier Frode Steen, selveste «høvdingen» for Reodorklubben.
Her skal det gå unna!
Urnes og de andre forteller at de skal bygge en seksakset, bevegelig plattform fra bunnen.
– Det er en avansert konstruksjon som flyet skal stå på, og som vil simulere alle bevegelser, for eksempel turbulens. Og vi skal bygge en som går skikkelig fort!
Han viser fram de foreløpige tegningene.
– Hver av de seks aktuatorene har en hastighet på 300 millimeter i sekundet, en løftekapasitet på 2500 Newton og en slaglengde på 1000 millimeter.
Gjengen har allerede bygd et trimhjul utstyrt med motor, sensor og servo. Det er en innretning som trimmer elevatoren på flyet. På sikt skal alle de ulike bestanddelene kommunisere med flere PC-er som er kraftige nok til å behandle all informasjonen.
Så realistisk som mulig
Avslører permafrosten med milliondyr brønnboring
Når man skal «lure» hjernen til å tro at man er 10.000 fot oppi lufta og ikke bare et par meter, spiller det visuelle en viktig rolle. Det hjelper ikke så mye med noen godvêrsskyer på en skjerm, viss man løfter blikket og ser en skipsdokk, for å si det sånn.
– Vi skal bygge et lerret rundt flyet, og det vil fylle synsfeltet. Bildet vil bli projisert på lerretet ved hjelp av tre projektorer som er kalibrerte opp mot hverandre, styrt av en programvare som heter Immersive Display, sier Urnes og viser den kule effekten på laptopen sin.
Dyktige designere har tegnet en 3D-verden som du kan drømme deg bort i. Du kan forestille deg at du flyr over fjellet fra Førde til Oslo og enda videre ikring.
Målet er å skape en så realistisk flytur som mulig. Drar man i stikka, så letter man. Og går det skikkelig gærent, så vipper simulatoren snuten nedover og skaper en høyst reell følelse av å styrte.
Du kan følge dem på Facebook
Det fins mange typer flysimulatorer på markedet, alt fra cockpitreplica i full størrelse til enklere treningsinnretninger. Som du sikkert allerede har fortstått: For denne gjengen er bare det beste godt nok. De har fått hjelp av sparebankstiftelsene og næringslivet, både i form av penger og utstyr. I skrivende stund mangler de 300.000 kroner, men de ser lyst på økonomien nå som FFI er med på laget, i tillegg til stadig flere gode hjelpere.
– Heldigvis har disse ungdommene større ambisjoner enn vi voksne, sier Steen og legger til:
– Det har gått et lys opp for meg. Man bør legge ambisjonsnivået så høyt at det virker umulig å få til, da er man på rett vei. Disse ungdommene har tatt et eldgammelt, analogt fly og digitalisert alle funksjoner. Det er mildt sagt imponerende, seier Steen.
Norge er et forbilde innen sirkulære løsninger for plast
Det er snakk om elektronikk på bachelornivå, konkluderer han.
Forskningsinstituttet i Forsvaret fikk snusen i flysimulatoren på Facebook. Hvis du som leser vil se hvordan det går, kan du følge dem på to forskjellige sider: Reodor klubben og DIY 6DOF flysimulator, der 6DOF står for «six degrees of freedom».
