Hordfast er et megaprosjekt og den dyreste delen i ferjefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen, med prislapp (2024) på nær 50 milliarder kroner, om lag 50% mer enn hva Rogfast er estimert å skulle koste, når den står ferdig i 2031. Som vist på kartskissen, består Hordfast mellom Stord og Os av flere tunneler, åpne veistrekninger og broer over Langenuen og Bjørnafjorden, total lengde cirka 55 kilometer.
Den fem kilometer lange flytebroen over Bjørnafjorden, som vil bli verdens lengste flytebro og den mest spektakulære delen av prosjektet, vil alene redusere reisetiden over Bjørnafjorden fra 45 minutter med dagens ferje, til tre minutter. Hengebroen over sundet Langenuen mellom Stord og Tysnes, blir også imponerende, med et fritt spenn på over en kilometer
Ute av nasjonal transportplan
Hordfast var inne i NTP for perioden 2022 – 2033, men i den nye nasjonale transportplanen for perioden 2025 – 2036, går regjeringen inn for å utsette prosjektet. Hovedbegrunnelsen er å prioritere flere mindre samferdselsprosjekt, samt større satsing på vedlikehold av eksisterende infrastruktur.
Utsettelsen av Hordfast, trolig på ubestemt tid, er et kraftig tilbakeslag både for Rogaland og Vestland, som samlet utgjør Norges viktigste eksportregion. Hordfast og Rogfast ville binde denne regionen sammen på en helt ny måte, blant annet ved at reisetiden mellom Bergen og Stavanger vil bli redusert fra dagens fire-fem til to timer. Og ringvirkningene av ferjefri forbindelse mellom Rogaland og Vestland vil potensielt kunne bli enorme, med effekt på verdiskaping, industrietablering, mobilitet osv.
Kan betales med oljepenger
Bruk av Oljefondet er i dag begrenset av «handlingsregelen», hvor statsbudsjettet kan få tilført inntil tre prosent av fondets verdi årlig. På en annen side er det nok alminnelig konsensus om at kapital fra Oljefondet kan brukes til utenlandske innkjøp, forutsatt at dette ikke påvirker norsk innenlandsk økonomi.
Denne modellen er ennå ikke forsøkt benyttet for realisering av prosjekt i Norge. Men tiden er absolutt inne for å tenke nytt, ved at ekstra midler fra vårt raskt voksende oljefond, kommer landet til gode. Og Hordfast som allerede er et godt definert prosjekt og klart til utbygging, kan være en god start på en slik ekstraordinær bruk av Oljefondet.
Betingelsen er altså at alle varer og tjenester som trengs for å gjennomføre prosjektet, er utenlandsk, styrt av entreprenørselskapet som får kontrakten, etter en internasjonal anbudskonkurranse. All bemanning som trengs (anleggsarbeidere, ledelse, forpleining osv.) flys inn og ut etter en valgt jobbturnus, for eksempel 14 dager på/av og 12 timers arbeidsøkter, slik som offshore, alt selvsagt innenfor norsk lov og rett.
Mange vil sikkert ha innvendinger mot å la et slikt oppdrag gå til utlandet i sin helhet, med krav om lokal sysselsetting og lokale tjenester. Men dette er ønsker som må settes til side, veid opp mot fordelene som kan oppnås, ikke minst at behovet for bompenger trolig kan forsvinne.
Viktig læring
Det norske oljefondet har vokst rekordraskt i de siste årene og utgjør nær 17.500 milliarder kroner (i løpende verdi). Alt tyder på at veksten fortsetter og at fondet i løpet av kort tid vil ha passert 20.000 milliarder, og stopper ikke der.
Mange undrer seg over at noen av disse pengene ikke kan brukes til å bygge Norge videre, slik som nå foreslått for Hordfast. Det mangler selvsagt heller ikke på mange andre gode formål, men her må utvises godt skjønn og streng disiplin, for ikke å skape uføre i den innenlandske økonomien. Hordfast kan slik sett bli en god start for videre læring. Det kan også gi god læring av å erfare hvordan en utenlandsk entreprenør klarer å gjennomføre et stort samferdselsprosjekt i Norge.
Det er nemlig ikke til å komme forbi at gjennomføringskraften både i store infrastruktur-prosjekter og andre utbygginger i Norge, med få unntak, er svært dårlig. Hovedregelen er dessverre store forsinkelser, budsjettoverskridelser og pulverisering av ansvar. Ved fornuftig bruk av Oljefondet, både innenfor handlingsregelen og til direkte kjøp av utvalgte varer og tjenester fra utlandet, vil Norge fortsatt kunne nyte godt av og opprettholde en økonomisk handlefrihet. Det vil komme nye generasjoner til gode, noe som de fleste andre land bare kan drømme om.
